Vi skal alle dø en dag, men som regel dør våre foreldre før oss. Da får vi som oftest beskjed. Jeg-personen i denne fortellingen får imidlertid ikke vite at en foreldre er dødssyk, eller at faren er død, men får høre det via flere ledd. Han befinner seg i Madrid, og reflekterer over hvordan det har blitt slik at tre ledd får beskjed om farens bortgang før han som er sønnen får beskjed. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den siste komle

Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

De urolige

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For han er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare et stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Kontrastene mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter blir likevel for store. I «Fremtidens araber» får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne.

Fremtidens araber. [1]. Barndom i Midtøsten (1978-1984)

Boken skildrer en barndom sammen med en far i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark, hvor faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. De drar på fisketurer om natten. Samlivet mellom far og datter er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neiden 1970

Denne boksensasjonen fra Frankrike er et engasjerende personlig essay om å oppleve overgrep i barndommen og utfordringene med å formidle en slik erfaring til familien og omverdenen. Samtidig nyleser forfatteren litterære klassikere og gir en tankevekkende refleksjon rundt vår fascinasjon for overgripere i kulturen og hvorfor det er så vanskelig å gi ofrenes opplevelser riktig oppmerksomhet.

Trist tiger

"Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset - at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning." Lillen tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Lillens bestemor, Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært. Men alle somre ender i høst. Alt som er bygget av mennesker ender i forfall. "En annen barndom" er en roman om å forsøke å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.

En annen barndom

Ei dotter sit i Noreg og ser på filmopptak av ein far og ei tid i USA ho knapt kan hugse. I heimefilmane ser ho eit skjær av det livet faren såg for seg då mora, storesystera, ho og han var ein familie. Dette er eit ømt og stilsikkert portrett som forsøker å halde fast på ein person, på tvers av grenser mellom død, liv, hav og tid. Det er ei familiehistorie som ikkje forsøker å forstå kvifor ting vart som dei vart, men som ser etter varmen og nærleiken i slik det var. «Søv berre når du søv» er ei moden debutbok om å mane fram eit minne ein kan sakne, og gjennom det verte kjend med og verne om kjærleiken til ein far.

Dikt

Søv berre når du søv

Isabel Raad er kjent for mange gjennom sin blogg og som deltaker på reality-programmer på TV. I denne boken forteller hun sin personlige historie om en tøff oppvekst, preget av barnevernsmøter og rus, spiseforstyrrelser og vold. Senere valgte hun å skifte navn fra Shirog til Isabel, men hun bærer likevel med seg historien om hendelsene og menneskene som har formet den hun er i dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jenta jeg en gang var

Shirog

Annie John er en fortelling om en ung jentes oppvekst på den karibiske øya Antigua. Det er egentlig en klassisk oppvekstroman som viser frem den universelle erfaringen og både det tragiske og ofte komiske, i overgangen fra barn til voksen. Som eneste elsket datter har Annie inntil nylig levd et idyllisk liv. Hun er uadskillelig fra sin vakre mor, som med sitt sterke nærvær er selve midtpunktet i den lille jentas liv. Elsket og verdsatt vokser Annie og blomstrer i skyggen av sin mors godhet. Når hun ser tilbake på barndommen, reflekterer hun: "I dette paradiset var det jeg levde." Men da hun fyller tolv år, endres Annies liv på måter som ofte forblir mystiske for henne selv. Hun begynner å stille spørsmål ved de kulturelle forutsetningene i sin øyverden, på skolen gjør hun instinktivt opprør mot autoriteter, og det skremmende er at moren, som nå ser på Annie som en "ung dame", slutter å være kilde til ubetinget kjærlighet og tar på seg den nye og ukjente rollen som motstander. Ved slutten av skolegangen bestemmer Annie seg for å forlate Antigua og familien sin, men ikke uten en viss sorg, spesielt for moren hun en gang kjente og aldri slutter å sørge over. Boken inngår i BS Bestselger.

Annie John

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Neste
Bok

Jævla menn

Lignende bøker: