Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv. Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten, og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan for at vennskapet skal bestå. Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns kropp enn sin egen.

Gustav

«Alle de russiske horene» er en sjeldent kraftfull fortelling om et Norge som er ukjent for de fleste. Det handler om en mor med tvangslidelser, en far som arbeider på sjøen og en gutt som tilbringer dagene i morens absurde og uforutsigbare regime. Stamsund, 1980-årene: Familien lever en omflakkende tilværelse. De er alltid på flyttefot, vekk fra namsmannen og fra farens større og større alkoholproblem. De kommer til Hammerfest. Der skal det bli ordning. Det er oppgangstider i byen, godt fiske, god stemning! Men så faller faren enda lenger utpå. Og så faller Sovjetunionen. Russisk dop og prostituerte flommer over grensene og setter sitt preg på stedet. Gutten glaner på de oversminkede og pelskledde kvinnene, før han en dag tar mot til seg og oppsøker en av dem.«Alle de russiske horene» er en roman om en oppvekst helt utenom det vanlige, skrevet i et språk helt utenom det vanlige.

Alle de russiske horene

Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

De urolige

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For han er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare et stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Kontrastene mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter blir likevel for store. I «Fremtidens araber» får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne.

Fremtidens araber. [1]. Barndom i Midtøsten (1978-1984)

«Det blir vanskelig, forstår jeg, ja umulig, men jeg får ta det som jeg vanligvis har gjort det det siste året, når jeg har arbeidet skjønnlitterært med tekster basert på min egen hukommelse. Om hva jeg faktisk husker, ja, som dukker opp fra glemselens fortrengte slør, å begynne med begynnelsen, og ta det skritt for skritt, inntil det stanser, og så forklare hvorfor jeg ikke kan fortsette, men avslutter det slik det nå er blitt, i skrivelsens øyeblikk, som er torsdag 28. juli 2022.» Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.

Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger : roman

Endelig! Lykken

Vi skal alle dø en dag, men som regel dør våre foreldre før oss. Da får vi som oftest beskjed. Jeg-personen i denne fortellingen får imidlertid ikke vite at en foreldre er dødssyk, eller at faren er død, men får høre det via flere ledd. Han befinner seg i Madrid, og reflekterer over hvordan det har blitt slik at tre ledd får beskjed om farens bortgang før han som er sønnen får beskjed. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den siste komle

Ei dotter sit i Noreg og ser på filmopptak av ein far og ei tid i USA ho knapt kan hugse. I heimefilmane ser ho eit skjær av det livet faren såg for seg då mora, storesystera, ho og han var ein familie. Dette er eit ømt og stilsikkert portrett som forsøker å halde fast på ein person, på tvers av grenser mellom død, liv, hav og tid. Det er ei familiehistorie som ikkje forsøker å forstå kvifor ting vart som dei vart, men som ser etter varmen og nærleiken i slik det var. «Søv berre når du søv» er ei moden debutbok om å mane fram eit minne ein kan sakne, og gjennom det verte kjend med og verne om kjærleiken til ein far.

Dikt

Søv berre når du søv

Du lurer ikke meg handler om en far og en datter, om nærhet og avstand til opphavet, om å avslutte liv, og om hva man tar med seg videre og hva man legger igjen i barndommen. Den første gangen jeg fant ham død, var på en helt vanlig onsdag. Å være dyrlege innebærer å bestemme over liv og død, og å vite alt om å dempe smerte. Å være datteren til dyrlegen kan innebære å sette sprøyte på hunden i klinikken i kjelleren, og å være med på hjemmebesøk når et dyr er sykt. Det kan innebære å dykke dypt etter krabber sammen og å ta inn alt levende rundt seg. Mira lærer seg tidlig å stryke medhårs, å sjekke hvor store pupillene til pappa er i dag og å kjenne på redselen for å finne ham død på ekte.

Du lurer ikke meg

Det er sommeren 1983. En ni år gammel gutt, Lars, har blitt med faren sin på ferie til det som har vært familiens gård helt siden første bosetning på sekstenhundretallet. Farfaren har nylig gått bort, og faren har mistet odelen. Denne dagen vekker faren sønnen tidlig om morgenen: De skal opp på fjellet, men faren vil ikke si noe om hvor de skal. Uten å ta med seg noe - annet enn en hagle og et luftgevær - ber han sønnen om å følge ham opp fjellsida bak gården. Men faren er så sterk, går så raskt, sønnen så liten, så puslete. Er fjellturen en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? "Fjellet, geværet, vannet" er en intens og forunderlig øm roman om en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være.

Fjellet, geværet, vannet

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Neste
Bok

Jævla menn

Lignende bøker: