Felix er i ferd med å eksplodere! Følelsene er overalt etter å ha kranglet med mamma, og han vet ikke hva han skal gjøre med dem! Plutselig tyter følelsene ut av kroppen og står i rommet foran ham. Hvem er alle disse følelsene? Og hva vil de fortelle han? Bli med på en reise der Felix lærer at det er helt greit å ha alle slags følelser! Boken er også et nyttig verktøy for voksne som vil hjelpe barn med å forstå, uttrykke og snakke om følelsene sine. Bildebok for førskolebarn.

Felix har følelser

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Andrea ligg vaken om natta og er redd for at mamma skal døy. Elias ser pappa klikka på dopseljarane som heng utanfor blokka der dei bur. Georg opnar vindauget, det er midt på natta og han vil rømma heimanfrå.

Andrea, Elias og Georg har ein ting til felles: Dei er blant dei rundt 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. To til tre barn i ein vanleg skuleklasse er fattige. Sidan 2001 er delen fattige barn meir enn tredobla. Korleis opplever ein fattigdom i verdas rikaste land?

Folka du møter i boka, er åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn - familiar som statistisk sett er særleg utsette for fattigdom. Dei fortel om den evige kampen for å mildna konsekvensane av fattigdom i eit land prega av overflod. Dette handlar om barna som bur trongare og i dårlegare husvêre, og som er meir utsette både for fysiske og psykiske sjukdommar.

Foreldra må på si side leva med kjensla av at dei ikkje klarer å gje barna det dei treng. Erfaringane til desse familiane er ofte usynlege. Perspektivet deira manglar på foreldremøta som konkluderer med at 100 kroner er ein passande minstesum for presangar i barnebursdag. Forteljingane deira manglar når politikarane får gjennom kutt i trygda for å gjera det meir attraktivt å arbeida. Dei er fråverande når samfunnet blir bygd opp rundt kjernefamiliar med råd til å eiga eigen bustad. Dette er historiene deira.

Maria Lavik (f. 1984) kjem frå Eksingedalen, men er busett i Oslo. Lavik er journalist og har blant anna arbeidd i Klassekampen og NRK. No er ho tilsett i Vårt Land.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

Det er sommeren 1983, Lars er ni år gammel og skal være sammen med faren sin, som han vanligvis ikke bor sammen med. De tilbringer ferien på et småbruk som er farens barndomshjem på Vestlandet. Denne dagen bestemmer faren at de skal opp på fjellet, men han vil ikke si noe om hvor de skal. De går uten vann og nesten uten mat, men med hvert sitt gevær. Flere ganger blir faren borte, før han plutselig dukker opp igjen. Hva er det som skjer? Er det en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? Med påtakelig ømhet beskriver Lars Ramslie en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være. Gjennom den voksne forfatterens blikk på en far og en sønn blir dette også en mørkt skimrende fortelling om kjærlighet og tilknytning under akutte omstendigheter.

Fjellet, geværet, vannet

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

Det er mykje som kan bli øydelagt i ein vanleg familie. Jammen bra at førsteklassingen Oskar har limpistol så han kan lime ting saman igjen. Særleg storesøster Ida sine ting. Men kva med alt det som ikkje kan limast? Fiskestenger på havets botn, uventa vikarar og bortkomne dinosaurar? Og dei dagane då alt blir feil, går det an å reparere dei? Ein må i alle fall prøve! Farmor tek bomba i redningsaksjon til sjøs, Oskar trøystar eit knust hjarte med måling og stein, og Ida finn ut at ho er modigare enn ho trur. Kanskje er det av og til best å gjere som Oskar? Berre gi drallen og mose på? Oskar og eg. Forteljing for småskole-/mellomtrinnet.

Alle tinga vi har

Oskar og eg

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

Alle dei vaksne i Tullevik gler seg til at den populære kjendisen skal komma til bygda og synga for dei. Men det er berre Mo som veit at kjendisen har ramla ned i ei bratt grop i skogen og verken har mobil eller nokon til å hjelpa seg. Dette skal han visa til Unn, som han er så innmari forelska i. Dette er ein spennande og humoristisk forteljing. Leseløvene er lette å lese, med korte linjer og stor skrift. Lettlest for småskole-/mellomtrinnet.

Kjendisen

I denne boka tar Anne Fiske for seg den store og viktige begivenheten i barnas liv – å begynne på skolen. Mye skal mestres, og spørsmålene er mange, både om det sosiale, det praktiske og det følelsesmessige. Hva som skal være med i sekken, hva som skjer i friminuttene, og hvor lenge man må sitte stille er noen av dem. Dette er en fortelling på barnas premisser. Sakprosa/billedbok for førskolebarn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan begynner man på skolen?

"Herman og jeg skulle gifte oss. Herman og jeg, etter bare seks måneder, seks korte måneder som nå er de lengste i livet mitt."Jonas og Herman er syv år da de blir bestevenner. Ganske snart utvikler vennskapet seg til et kjærlighetsforhold - i hvert fall slik det ser ut for én av dem. Den tette, kroppslige relasjonen varer i noen få måneder, og så tar den brått slutt.Som voksen tvinges Jonas til å finne ut hva som virkelig hendte den gangen, og hva disse hendelsene har gjort med den han er blitt. Jeg lover, jeg lyver er et kraftfullt minnearbeid, der ulike scenarier prøves ut, gjennomspilles og løftes frem i lyset.

Neste
Bok

Barndom

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Barndom