Felix er i ferd med å eksplodere! Følelsene er overalt etter å ha kranglet med mamma, og han vet ikke hva han skal gjøre med dem! Plutselig tyter følelsene ut av kroppen og står i rommet foran ham. Hvem er alle disse følelsene? Og hva vil de fortelle han? Bli med på en reise der Felix lærer at det er helt greit å ha alle slags følelser! Boken er også et nyttig verktøy for voksne som vil hjelpe barn med å forstå, uttrykke og snakke om følelsene sine. Bildebok for førskolebarn.

Felix har følelser

Det er sommeren 1983, Lars er ni år gammel og skal være sammen med faren sin, som han vanligvis ikke bor sammen med. De tilbringer ferien på et småbruk som er farens barndomshjem på Vestlandet. Denne dagen bestemmer faren at de skal opp på fjellet, men han vil ikke si noe om hvor de skal. De går uten vann og nesten uten mat, men med hvert sitt gevær. Flere ganger blir faren borte, før han plutselig dukker opp igjen. Hva er det som skjer? Er det en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? Med påtakelig ømhet beskriver Lars Ramslie en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være. Gjennom den voksne forfatterens blikk på en far og en sønn blir dette også en mørkt skimrende fortelling om kjærlighet og tilknytning under akutte omstendigheter.

Fjellet, geværet, vannet

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

Alle dei vaksne i Tullevik gler seg til at den populære kjendisen skal komma til bygda og synga for dei. Men det er berre Mo som veit at kjendisen har ramla ned i ei bratt grop i skogen og verken har mobil eller nokon til å hjelpa seg. Dette skal han visa til Unn, som han er så innmari forelska i. Dette er ein spennande og humoristisk forteljing. Leseløvene er lette å lese, med korte linjer og stor skrift. Lettlest for småskole-/mellomtrinnet.

Kjendisen

I denne boka tar Anne Fiske for seg den store og viktige begivenheten i barnas liv – å begynne på skolen. Mye skal mestres, og spørsmålene er mange, både om det sosiale, det praktiske og det følelsesmessige. Hva som skal være med i sekken, hva som skjer i friminuttene, og hvor lenge man må sitte stille er noen av dem. Dette er en fortelling på barnas premisser. Sakprosa/billedbok for førskolebarn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Aktivitetsbok

Hvordan begynner man på skolen?

Maria er en uvanlig jente som bor i et uvanlig hus på et uvanlig sted, og da er det ikke så underlig at det hun opplever, er noe helt utenom det vanlige. Før ble barn som Maria gjemt bort på institusjoner, og ute av syne. Nå er disse barna midt iblant oss, og de beriker oss, for de er ikke så uvanlige likevel. Og hva med Maria? Vi følger henne ut i den store verden, og er hun egentlig så annerledes? Fortelling for mellomtrinnet.

Maria, Maria

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For han er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare et stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Kontrastene mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter blir likevel for store. I «Fremtidens araber» får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne.

Fremtidens araber. [1]. Barndom i Midtøsten (1978-1984)

Denne boken inneholder skoleeleven Herbert Ankels 19 norske stiler. Vi møter også klasseforstander Holger Ørekam, som ikke alltid lar seg begeistre av Ankels fantasi. Her finner vi stilklassikere som: "Fortell om en tur", "Fortell om en helt vanlig dag", "Grei ut om FN" og "Grei ut om trafikkreglene". Stilene er egnet til å vekke munterhet og en viss nostalgi, og behandler evige aktuelle tema som: Fins virkelig en helt vanlig dag?

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Barndom