Bjørn Hatterud og mora køyrer bil rundt Mjøsa. Dei er på veg til heimbygda nord for Brumunddal. Da han var ung ville han vekk. Han var annleis. Fødd med fleire funksjonshemmingar, homofil og mobba for overvekt. Han ville til den store byen. 21 år gammal flytta han. No har han budd halve livet i hovudstaden. På veg til heimstaden foldar historia hans seg ut. Det vekslar mellom fortid og nåtid. Minner frå bygda og tankar om å få det til i byen. Historia trenger seg ned gjennom laga med tid og liv, og skildrar den homofile bygdegutens ferd frå arbeidarkår til livet som kultuarbeidar i byen. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ei livsreise

Mjøsa rundt med mor

Bjørn Hatterud blei fødd med klumpfot og ryggmergsbrokk. Under oppveksten i Brummunddal vert han mobba, han var overvektig, og han var dessutan homofil. No er han profesjonelt annleis. I arbeidet hans med kunst, musikk, litteratur og som kritikar, har annleisheita gitt Hatterud perspektiv som er ettertrakta og nødvendige i eit elles homogent kulturliv. Men vegen hit, var lang. I dette essayet drøftar Hatterud annleisheit med utgangspunkt i si personlege historie. Pamfletten er ein del av Samlagets serie «Norsk Røyndom». Omtalen er utarbeidd av BS.

Mot normalt

En kvinne på vei inn i de «usynlige årene» som middelaldrende forlater sin mislykkede skrivekarriere for å omskolere seg til fotpleier i forstaden Marzahn, hvor DDRs middelklasse flyttet inn i nybygde betonghøyhus i utkanten av Berlin på 1970-tallet. Mens føtter files, vaskes og smøres forteller kundene sine livshistorier. Marzahn, mon amour er en fortelling om en bydels forvandling fra et hverdagslig perspektiv. En hjertevarm beretning om det livet som var, det som kunne ha vært og det som gjenstår fortalt gjennom et rikt persongalleri: herr Paulke som var en av de første innbyggerne i Marzahn for førti år siden; fru Guse som går baklengs bort fra verden; herr Pietsch, eksfunksjonæren med sixpencelua. Historier fulle av medmenneskelighet og humor, underverk om mennesket selv - observert fra deres føtter. Romanen var vinner av Dublin Literary Award 2023.

En fotpleiers fortellinger

Marzahn, mon amour

Maia Kobabes Genderqueer er en tegneseriebok som utforsker kjønn, identitet og hvordan man finner sin plass i verden. Med sin egen personlige historie som utgangspunkt, tar Kobabe oss med på en reise gjennom sin oppdagelse av sin egen kjønnsidentitet. Boken er et intimt og modig portrett av en kunstners kamp for å finne seg selv og akseptere sin egen unike identitet. Genderqueer har blitt hyllet av kritikere og lesere over hele verden for sin åpenhet, ærlighet og sitt kraftfulle budskap. The Guardian beskrev boken som "en viktig, smertefull og dypt personlig bok", mens Publisher's Weekly kalte den "modig og rørende". For boken ble Kobabe tildelt Stonewall Book Award og Alex Award. Kobabe har også blitt nominert til flere prestisjetunge priser, inkludert Eisner-prisen og Lambda Literary Award. Nå er Genderqueer endelig tilgjengelig på norsk, og det er en glede å kunne introdusere denne unike og viktige boken til et nytt publikum. Boken er en sterk påminnelse om at alle fortjener å bli elsket og akseptert for den de er, uansett kjønn eller identitet. Genderqueer er en bok som vil berøre og inspirere deg, og som vil forandre måten du tenker om kjønn og identitet. En bok som er både gripende og viktig, og som vil bli stående som en klassiker innenfor tegneseriebøker.

En selvbiografi

Genderqueer

Roskilde

Elliot Page's selvbiografi er en gripende fortelling om den lange veien han har gått for å finne seg selv. Elliot Page ble verdenskjent med hovedroller i «Juno» og «Inception». Som 33-åring, i desember 2020, kom han ut som trans på Instagram. I sin første bok forteller Elliot Page historien om hva som reddet ham gjennom denne overgangen. Om å vokse opp i den kanadiske havnebyen Halifax, om å vokse opp i Hollywood, et miljø som er besatt av tradisjonelle kjønnsroller. Om å oppdage sin egen tabubelagte seksualitet og den dype skammen over egen kropp. Om traumatiske overgrep, og om fantastiske suksesser. Om å finne sin egen identitet og den pågående reisen til seg selv. En bok med urovekkende skjønnhet og med politisk kraft.

Min historie

Pageboy

Arnstein er alene på Haugerud gård og savner barna sine så det verker i brystet. En morgen for noen måneder siden pakket Ellen sakene deres og reiste. Hun visste noe om ham som hun ikke kunne leve med. Rutinene er det eneste som holder Arnstein fra å falle fra hverandre. Han steller og melker kyrne, gjør jorda klar for en ny vekstsesong, og kjærligheten til dyra og jorda og moren hjelper mot fortvilelsen av minnene og uroen. Dette er en historie om å komme ut av skapet, om å finne den store kjærligheten og så miste den, og om å finne trøst og styrke midt i en livskrise. Omtalen er utarbeidet av BS.

Du skal være tro

Édouard Louis nye roman starter der debuten «Farvel til Eddy Bellegueule» slutter, og befinner seg i likhet med forfatterens tidligere bøker i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og sosiologi. «Forandre seg: Metode» handler om Louis ekstreme klassereise, fra mobbet guttunge og underpriviligert tenåring til verdenskjent intellektuell og internasjonal stjerneforfatter, alt før fylte tredve. Som den første i sin slekt tar Édouard høyere utdanning, og gjør siden et nærmest utenkelig sprang, når han kommer inn på eliteskolen École Normale Supérieure i Paris. På veien dit finner, og senere forkaster han mennesker som hjelper ham opp og fram. Som venninnen Elena og familien hennes. Deres verden av opera, middagsselskaper og litteratursamtaler blir en trygg havn for tenåringen fra Hallencourt, men oppleves for liten og provinsiell når han må komme seg videre. Nådeløst selvgranskende skriver Édouard Louis om å forandre og gjenskape seg selv, som en hevn mot alt man kommer fra, og for å overleve, om hvor langt man kan nå, og hvor mye det kan koste.

Metode

Forandre seg

«Lindebergevangeliet» er en oppvekstskildring fra en av Oslos første drabantbyer. En fargerik og vakker historie, tonesatt av salmer, slagskudd, bomber og Nirvana. Det er en kjærlighetserklæring til det som en gang var. Til en familie som ferierte med drapsmenn og ranere. Til en kameratgjeng tightere enn Beatles. Til en varm drabantby. Til en kald ishall. Til en jente med lyst hår. Til en gutt med mørkt. Fortellingen er også en hyllest til tidenes beste norske hockeyspiller. Og den er et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde. Hans Christian Grønn (f.1973) spilte hockey i Furuset som liten og er fortsatt god til å drible. Han har tidligere skrevet bøkene «Det som er strengt» (2000) og «Fakta faen» (2005).

Lindebergevangeliet

I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. «Blokka på Bjerke» er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Neste
Bok

Blokka på Bjerke

Lignende bøker: