Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Bjørnholt vgs

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

I 2015 ble en ung mann skutt og drept nord i Stockholm. Faysa kjente ham som en av sine beste venner. For resten av Sverige er han kjent som en av grunnleggerne av det kriminelle nettverket Dödspatrullen. Stockholms forsteder brenner, og midt i ilden står Faysa. En ung poet med en fot på hver side av en gjengkrig som har slukt flere hundre liv de siste ti årene. Hvordan skaper man seg et liv når alle rundt en når som helst risikerer å dø? Et ord for blod er en sterk fortelling om å være menneske og kvinne og havne midt i et dødelig gjengoppgjør. Faysa Idle(f. 1998) vokte opp i Tensta, og har mistet både venner og familiemedlemmer i den svenske gjengkrigen. I dag er hun poet og kreatør. Et ord for blod er hennes første bok. Boken er skrevet i samarbeid med Daniel Fridell, som er forfatter og regissør.

Et ord for blod

Roy Jacobsen er igjen tilbake på Årvoll og vi får historien om en av naboene til Roger´n fra "Seierherrene". Ti år gamle Finn og moren hans bor i Traverveien på Årvoll på slutten av 60-tallet. Plutselig dukker Finns yngre, litt merkelige halvsøster opp og de får også en ny leieboer som gjør både mor og sønn usikre med sitt vulgære blandingsspråk. Finns trygge tilværelse slår sprekker.

Vidunderbarn

En kvinne på vei inn i de «usynlige årene» som middelaldrende forlater sin mislykkede skrivekarriere for å omskolere seg til fotpleier i forstaden Marzahn, hvor DDRs middelklasse flyttet inn i nybygde betonghøyhus i utkanten av Berlin på 1970-tallet. Mens føtter files, vaskes og smøres forteller kundene sine livshistorier. Marzahn, mon amour er en fortelling om en bydels forvandling fra et hverdagslig perspektiv. En hjertevarm beretning om det livet som var, det som kunne ha vært og det som gjenstår fortalt gjennom et rikt persongalleri: herr Paulke som var en av de første innbyggerne i Marzahn for førti år siden; fru Guse som går baklengs bort fra verden; herr Pietsch, eksfunksjonæren med sixpencelua. Historier fulle av medmenneskelighet og humor, underverk om mennesket selv - observert fra deres føtter. Romanen var vinner av Dublin Literary Award 2023.

En fotpleiers fortellinger

Marzahn, mon amour

12 år gamle Oskar lever et ensomt liv i en Stockholmsforstad. Det er før liket av en tenåringsgutt blir funnet, drenert for blod og med halsen skåret over. Rundt samme tid blir Oskar kjent med den merkelige naboen sin. Eli er bare ute om natten, og hun må, bokstavelig talt, inviteres inn i Oscars leilighet før hun kan krysse dørstokken. Snart befinner Oscar seg næremere sentrum av de merkelige begivenhetene enn han er komfortabel med. Romanen ble filmatisert i 2008. Omtalen er utarbeidet av BS.

La den rette komme inn

I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. «Blokka på Bjerke» er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Tretten år i tredje etasje

Blokka på Bjerke

Ixelles er navnet på en velstående bydel i Brussel, men i denne romanen er det først og fremst navnet på en løgn som hovedpersonen Ruth har bygget rundt sitt liv. For tolv år siden ble hennes kjæreste Mio drept i et gjengoppgjør i en fattig drabantby i Antwerpen, der de begge hadde vokst opp. Til sin sønn Em har hun fortalt at de begge kommer fra Ixelles, og at faren døde i en bilulykke. Når vi møter Ruth har det gått tolv år, og hun har flyttet til sentrum og skaffet seg en karriere. Ruth beveger seg i velstående kretser, og jobber som konsulent på et mystisk «agentur» som de rike bruker for å påvirke opinionen. I denne blandingen av PR-byrå og trollfabrikk, skaper hun fiktive karakterer, mennesker som så begir seg ut i verden og deltar i samfunnsdebatten, skriver artikler og på ulike måter søker å påvirke offentligheten. Men så en dag kommer hun over en CD der hun kan høre Mios stemme, som litt kryptisk kan fortelle: «De tror at vi er døde, men vi sitter her på taket til avdelingen for ingenting og ser på bølgene.» Fra dette øyeblikk tvinges Ruth til en konfrontasjon med sin egen historie, hennes egen virkelighet av løgner og bedrag.

Ixelles

En kraftfull og viktig ungdomsroman om rasisme. Punching the air er historien til Amal, en ung, muslimsk gutt av afrikansk herkomst som havner i retten etter et slagsmål med en gruppe rike, hvite gutter. Gutten Amal er anklaget for å ha skadet ligger fremdeles i koma, og kan ikke forklare seg. Når boka starter er vi midt i rettssaken mot Amal. Historien om Amal er spennende og lett å leve seg inn i. Den er skrevet i korte, effektive setninger, med rytme og driv. En fortelling man blir engasjert av! Roman for ungdomstrinnet og videregående skole.

Neste
Bok

Drabantbymiljø

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Drabantbymiljø