Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Bjørnholt vgs

«Lindebergevangeliet» er en oppvekstskildring fra en av Oslos første drabantbyer. En fargerik og vakker historie, tonesatt av salmer, slagskudd, bomber og Nirvana. Det er en kjærlighetserklæring til det som en gang var. Til en familie som ferierte med drapsmenn og ranere. Til en kameratgjeng tightere enn Beatles. Til en varm drabantby. Til en kald ishall. Til en jente med lyst hår. Til en gutt med mørkt. Fortellingen er også en hyllest til tidenes beste norske hockeyspiller. Og den er et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde. Hans Christian Grønn (f.1973) spilte hockey i Furuset som liten og er fortsatt god til å drible. Han har tidligere skrevet bøkene «Det som er strengt» (2000) og «Fakta faen» (2005).

Lindebergevangeliet

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Elling er en mann som hele sitt liv har bodd alene sammen med sin mor i en blokkleilighet i Oslo. Moren dør, og han får et nytt hvitt rom til rådighet.Han fyller det med en stol, et bord og et teleskop. Der sitter han i sin ensomhet og følger med naboene og lever seg inn i deres liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Utsikt til paradiset

I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. «Blokka på Bjerke» er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Tretten år i tredje etasje

Blokka på Bjerke

En Mikael Brenne-krim. En natt ringer Brennes klient, Nina Sunde. Hun hevder det er en inntrenger i huset hennes, og hun frykter for sitt liv. Da Mikael Brenne kommer til huset, finner han den voldelige ektemannen død, skutt i pannen. Nina Sunde blir tiltalt, men Brenne er overbevist om å få henne frikjent. Det var jo en handling i nødverge. Men Nina har ikke fortalt hele sannheten. En sannhet så grusom at selv ikke Mikael Brenne tror på den. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kriminalroman

Formildende omstendigheter

To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tante Ulrikkes vei

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. «Vi fattigfolk» er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring.

Vi fattigfolk

Margots liv blir snudd på hodet da hun havner på kant med en resultatorientert, ny rektor på skolen der hun arbeider. Som om det ikke var nok, forlater ektemannen henne for en yngre dame, og det betyr at Margot må flytte fra Majorstua til Groruddalen. Hun vet ikke helt hva hun går til, men det som er sikkert er at hun møter mennesker i Groruddalen som hun ellers aldri ville snakket med. Blant annet Vera, en aldrende kvinne med en hemmelighet på lur. Dette er hennes andre roman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Effekten av måneskinn på nyfallen snø

Rosalies absolutte yndlingsfarge er blå. Hvis den ikke hadde vært det, ville hun kanskje aldri tenkt på å illustrere historien om «Den blå tigeren». Hun ville ikke ha stilt den ut i den lille papirbutikken sin, eller opplevd at en litteraturprofessor med asurblå øyne stormet inn og anklaget henne for å ha stjålet historien hans. Hun ville heller ikke stått overfor et mysterium eller begynt å lete etter sannheten. Kanskje hadde hun også gått glipp av sitt livs beste øyeblikk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Drabantbymiljø

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Drabantbymiljø