I 2015 ble en ung mann skutt og drept nord i Stockholm. Faysa kjente ham som en av sine beste venner. For resten av Sverige er han kjent som en av grunnleggerne av det kriminelle nettverket Dödspatrullen. Stockholms forsteder brenner, og midt i ilden står Faysa. En ung poet med en fot på hver side av en gjengkrig som har slukt flere hundre liv de siste ti årene. Hvordan skaper man seg et liv når alle rundt en når som helst risikerer å dø? Et ord for blod er en sterk fortelling om å være menneske og kvinne og havne midt i et dødelig gjengoppgjør. Faysa Idle(f. 1998) vokte opp i Tensta, og har mistet både venner og familiemedlemmer i den svenske gjengkrigen. I dag er hun poet og kreatør. Et ord for blod er hennes første bok. Boken er skrevet i samarbeid med Daniel Fridell, som er forfatter og regissør.

Et ord for blod

Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Bjørnholt vgs

To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tante Ulrikkes vei

Det foregår en vielse i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen er en eldre fetter. De neste årene lever tenåringsjenta som gift hver helg, og da hun begynner på videregående, må hun flytte sammen med ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun for livet og klarer å varsle norske myndigheter. Store deler av familien hennes arresteres, og kort tid etter dømmes de til fengselsstraff i det som kalles den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta hasteflyttes til den andre siden av landet og får skjult identitet. Hennes nye navn blir Daniella. Hvordan kunne dette foregå - i Norge, i vår samtid? Hvor kan du rømme når din nærmeste familie ikke vil hjelpe deg? Og hvordan kommer du levende ut av en ungdomstid preget av skam overgrep og trusler? 1178 netter er Daniellas historie og samtidig en nådeløs nærstudie av æreskultur i fri dressur, fortalt av Daniella selv til Marte Spurkland.

Historien om et tvangsekteskap

1178 netter

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Når Abid Raja tar imot sin fars bønn om forsoning, åpner en ny verden seg for ham. Slektninger han ikke har sett på 16 år, inviterer ham inn i varmen, og åpner et fellesskap han som integrert nordmann for lengst hadde meldt seg ut av. Det starter med et bryllup i Pakistan, og ender med invitasjoner fra onkler, tanter, fettere og kusiner over hele Europa. Opplevelsen blir en vekker, som får Raja til å til å spørre seg hva som kunne vært livet hans, dersom faren hans hadde valgt et annet land, og ikke Norge, da han migrerte fra Pakistan på 1970-tallet. For hvordan går det med hans muslimske søstre og brødre der ute i et Europa som koker av fremmedfrykt? Med disse spørsmålene i bakhodet legger Raja ut på en reise i det muslimske Europa. Han tar oss med til beryktede ghettoer, gjestfrie hjem og gullforgylte maktkorridorer i England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania, Sverige og Danmark. Her finner han både innvandringskritikere, hardtarbeidende ildsjeler som aldri gir opp drømmen om bedre liv for diasporaen, og svært ulike løsninger på integreringsproblemene. Tilbake i Norge ser Abid Raja sitt eget land med nytt blikk. Hvordan kunne han ha sovet sånn i timen? Klarer vi snu utviklingen før det for alvor går galt for det norske integreringsprosjektet? Og hva møter de muslimske guttene og jentene som vokser opp i Norge i dag? Kanskje ligger det noen svar i hans egen forsoning.

En personlig reise i det muslimske Europa

Vår ære og vår frykt

Born a crime

En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse. Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

Jævelunge

Ixelles er navnet på en velstående bydel i Brussel, men i denne romanen er det først og fremst navnet på en løgn som hovedpersonen Ruth har bygget rundt sitt liv. For tolv år siden ble hennes kjæreste Mio drept i et gjengoppgjør i en fattig drabantby i Antwerpen, der de begge hadde vokst opp. Til sin sønn Em har hun fortalt at de begge kommer fra Ixelles, og at faren døde i en bilulykke. Når vi møter Ruth har det gått tolv år, og hun har flyttet til sentrum og skaffet seg en karriere. Ruth beveger seg i velstående kretser, og jobber som konsulent på et mystisk «agentur» som de rike bruker for å påvirke opinionen. I denne blandingen av PR-byrå og trollfabrikk, skaper hun fiktive karakterer, mennesker som så begir seg ut i verden og deltar i samfunnsdebatten, skriver artikler og på ulike måter søker å påvirke offentligheten. Men så en dag kommer hun over en CD der hun kan høre Mios stemme, som litt kryptisk kan fortelle: «De tror at vi er døde, men vi sitter her på taket til avdelingen for ingenting og ser på bølgene.» Fra dette øyeblikk tvinges Ruth til en konfrontasjon med sin egen historie, hennes egen virkelighet av løgner og bedrag.

Ixelles

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Neste
Bok

Kan du høre byen puste ut

Lignende bøker: