«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Tolv forskjellige kvinner forteller sin historie i “Jenter, kvinne, annet". Stemmene deres er ulike, men felles for dem er at de alle er på leting etter noe. Det være seg en felles fortid, en meningsfylt fremtid eller noen å elske. Det å bli sett av en mor eller far, finne tilhørighet - eller bare finne et glimt av håp. Til sammen blir de tolv stemmene til en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp som gir oss et nytt bilde av England. Boka vant en rekke priser da den kom ut, den ble anbefalt av Barack Obama og vant Bookerprisen i 2019. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jente, kvinne, annet

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg snakkar om det heile tida

Bággojohtin – tvangsflytting, er et ord som fikk sin opprinnelse i 1919 etter at norske og svenske myndigheter inngikk avtale om å redusere forflytning av reinflokker over grensen. Utmarka på norsk side skulle ikke lenger kunne benyttes av de nomadiske samene. Resultatet var at et stort antall samiske familier med reinflokker ble flyttet til svensk side, og dermed mistet de tilgang beiteområder i Norge i sommerhalvåret. Samiske Elin Anna Labba, som selv tilhører en familie som ble tvangsflyttet, har på bakgrunn av intervjuer og et omfattende kildemateriale dokumentert påkjenningene som ble påført dem som endte på den svenske siden av grensen, og de som ble etterlatt hos slekt i Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om tvangsflyttingen av samene

Herrene sendte oss hit

I Warsan Shires første diktsamling blir vi introdusert for en jente som mangler en omsorgsperson og snubler seg sin egen vei til å bli en voksen kvinne. Shire trekker inn erfaringer fra sitt eget liv og livene til sine kjære, i tillegg til erfaringer fra flyktninger og immigranter, mødre og døtre, svarte kvinner og tenåringsjenter. Disse bråkete livene er fulle av musikk og tårer og suraer, av parfyme og blod og jasmin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet

To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tante Ulrikkes vei

I 1938 ble tvillingsøstrene Stella og Desiree født i Dellard, Louisiana, i et samfunn av svarte med en uvanlig historie. Grunnleggeren av byen ville skape et sted som kunne beskytte dem fra rasisme og forfølgelse, og dermed startet prosessen med å sørge for at hver generasjon skulle være lysere i huden enn den forrige. Men Stella og Desiree, som ser nærmest hvite ut, fikk fremdeles kjenne rasehatet på kroppen; som små jenter så de på mens faren deres ble lynsjet i sitt eget hjem, og opphavet deres fortsetter å prege livene deres helt inn i voksen alder. Etter å ha bodd sammen i New Orleans i noen år bryter Stella plutselig alle båndene med søsteren sin og forsvinner inn i et nytt liv som en hvit kvinne – hun gifter seg med en rik hvit mann som ikke aner noe om opphavet hennes. Men tvillingenes skjebner er bundet sammen, og historiene deres vikles inn i hverandre igjen gjennom generasjoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det som forsvinner

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

Romanen Powwow tar leseren med på baksiden av de etablerte forestillingene om vidstrakte sletter og fjærprydede ryttere, og tegner et uforutsigbart, mørkt og tragikomisk portrett av amerikansk urbefolkning i dagens USA. 12 personer utgjør romanens stemme. Her er blant annet omstreiferen Loneman, den tørrlagte Jacquie Red Feather og den unge Orvil som lærer tradisjonell dans gjennom YouTube. De har på forskjellig vis en forbindelse til hverandre, og de er alle på vei til den store sammenkomsten - the Big Oakland Powwow – en urfolksmarkering hvor man feirer sin kultur gjennom sang og dans. Forfatter Tommy Orange er medlem av Cheyenne og Arapaho stammene i Oklahoma. Powwow er hans debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Powwow

Lignende bøker: