16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi.
Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord».
Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.

«Sterkt og viktig om Trondheims Anne Frank  ... Dette er en sentral bok for alle, men som også burde blitt gitt som klassesett i ungdomsskolen. Å la 12-13 åringer identifisere seg med Cissi, kan være en betydningsfull historieintroduksjon, om hvorfor ei ung jente måtte dø av en ideologi, som faktisk igjen er på fremmarsj.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

Geir Svardal har all ære for en lettlest og tilgjengelig tekst der hovedpoengene gjentas. Her bremses ikke handlingen av fortolkende kommentarer til kildene. Svardal har et rikt materiale, men skaper sin egen fortelling ... Ingen skal få se at jeg gråter får frem et avgrunnsdypt svik mellom den jødiske minoritetens tillit til at deres norskhet ville beskytte dem og massemordet på et helt lokalmiljø. Det snakker direkte til følelsene våre.» Astrid Fosvoll, Vårt Land

Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz

Ingen skal få se at jeg gråter

1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland – en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste - og også etter krigen.

Et land av snø og aske

Hvem forrådte Anne Frank? Spørsmålet har hjemsøkt generasjoner siden andre verdenskrig: Hvem var det som anga Anne Frank og familien hennes? Og hvorfor?

Over tretti millioner mennesker har lest Anne Franks dagbok, der tenåringsjenta beskrev de to årene hun og familien levde i skjul på et loft i Amsterdam. Til tross for de mange bøkene og artiklene som er skrevet om Anne Franks historie, har ingen tidligere kunnet konstatere hvem, eller hva, som til slutt ledet nazistene til skjulestedet deres.

Nå har en internasjonal Cold case-gruppe ledet av den pensjonerte FBI-agenten Vincent Pankoke endelig løst mysteriet.

Cold case-gruppen har intervjuet etterkommere av nøkkelpersoner og studert titusenvis av sider med dokumenter. Ved hjelp av ny teknologi, nylig oppdagede dokumenter og avanserte undersøkelsesteknikker har de gått hvert eneste spor etter i sømmene og møysommelig puslet sammen månedene før den beryktede arrestasjonen.

Denne medrivende historien er ført i pennen av Rosemary Sullivan, og skildrer et Amsterdam preget av krig. En tid og et sted der du aldri visste hvem du kunne stole på, uansett hvor velstående, velutdannet eller forsiktig du var.

En cold case-utredning

Hvem forrådte Anne Frank

Zofia Nalkowskas Medaljonger fra 1946 beskriver åtte møter med Nazi-Tysklands ofre og medløpere: I et av kapitlene handler det om en laboratoriemedarbeider som ikke reflekterer over at den tyske sjefen hans koker såpe på menneskeknokler; det er nå engang sånn jobben er. I et annet hopper en jødisk kvinne fra toget som kjører mot en uunngåelig død, hun blir skutt, halter bort fra skinnene før hun ramler om, mer død enn levende. Landsbyboerne samler seg rundt henne mens de diskuterer om de skal hjelpe eller ikke. I et tredje kapittel mener en kvinne i Warszawa at jødeutryddelsen er riktig, fordi jødene etter hennes syn er en større trussel for Polen enn de tyske nazistene. Mens fortvilte stemmer trenger ut fra ghettoen, vanner hun blomstene på kirkegården. Zofia Nalkowska (1884–1954) var en av Polens mest kjente forfattere – blant mye annet det første kvinnelige medlemmet av Polens litterære akademi. I 1945 ble hun med i en kommisjon som skulle granske forbrytelsene begått av nazister mot det polske folk. Med dette som utgangspunkt skrev hun Medaljonger – et verk i grenselandet mellom fiksjon og dokumentar, mellom litterær fortelling og øyenvitneskildring. Det er rystende historier, skildret i et poetisk, glassklart og inntrengende språk. Observatøren holder seg i bakgrunnen og lar være å bedømme handlingene, og dermed får forbrytelsene og lidelsene snakke for seg selv. Medaljonger ble utgitt første gang i 1946, og har på 2000-tallet kommet ut i nye oversettelser til blant annet svensk, tysk, engelsk og nederlandsk.

Medaljonger

Store deler av Joanna Rubin Drangers slekt forsvant eller måtte flykte under holocaust. Hvordan skal generasjonene som kom etterpå få vite hva som skjedde med dem? Med David og Lova som måtte flykte fra Oslo i april 1940, med lille Faivel som ikke engang har hatt et navn, med Noach som ikke kom seg ut av Polen, og alle de andre som bare ble borte?  I detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. Husk oss til livet er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.  Joanna Rubin Dranger (f. 1970) er forfatter, tegneserieskaper og illustratør. Hun ble i 2007 Sveriges første kvinnlige professor i illustrasjon ved Konstfack i Stockholm og har utgitt flere prisbelønte bøker.

Husk oss til livet

Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie. Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.

Museum for mordere og redningsmenn

Anne bor sammen med faren, Otto, i Drammen. Anne Frank døde i en konsentrasjonsleir i Bergen-Belsen våren 1945. Hva skjer når man opphever grensen mellom historisk materiale og fri dikning og lar kjente biografiske skikkelser dukke opp i nye omgivelser med andre bakgrunner? Historien fortelles gjennom faren som driver tobakkskiosk i Konnerudgata da krigen bryter ut før vi senere møter han alene i Auschwitz. Det er han som mottar de etterlatte dagbøkene og gjennom dem finner han mening med livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Anne F.

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

Neste
Bok

Fedre og sønner

Lignende bøker: