Zofia Nalkowskas Medaljonger fra 1946 beskriver åtte møter med Nazi-Tysklands ofre og medløpere: I et av kapitlene handler det om en laboratoriemedarbeider som ikke reflekterer over at den tyske sjefen hans koker såpe på menneskeknokler; det er nå engang sånn jobben er. I et annet hopper en jødisk kvinne fra toget som kjører mot en uunngåelig død, hun blir skutt, halter bort fra skinnene før hun ramler om, mer død enn levende. Landsbyboerne samler seg rundt henne mens de diskuterer om de skal hjelpe eller ikke. I et tredje kapittel mener en kvinne i Warszawa at jødeutryddelsen er riktig, fordi jødene etter hennes syn er en større trussel for Polen enn de tyske nazistene. Mens fortvilte stemmer trenger ut fra ghettoen, vanner hun blomstene på kirkegården. Zofia Nalkowska (1884–1954) var en av Polens mest kjente forfattere – blant mye annet det første kvinnelige medlemmet av Polens litterære akademi. I 1945 ble hun med i en kommisjon som skulle granske forbrytelsene begått av nazister mot det polske folk. Med dette som utgangspunkt skrev hun Medaljonger – et verk i grenselandet mellom fiksjon og dokumentar, mellom litterær fortelling og øyenvitneskildring. Det er rystende historier, skildret i et poetisk, glassklart og inntrengende språk. Observatøren holder seg i bakgrunnen og lar være å bedømme handlingene, og dermed får forbrytelsene og lidelsene snakke for seg selv. Medaljonger ble utgitt første gang i 1946, og har på 2000-tallet kommet ut i nye oversettelser til blant annet svensk, tysk, engelsk og nederlandsk.

Medaljonger

Det er 9. april 1940. Tyske soldater har inntatt landet, konge og regjering har forlatt hovedstaden, det går rykter om bombeangrep i Oslo og elleve år gamle Bjørn må sammen med foreldrene flykte fra hjemmet sitt på Torshov. Familien legger ut på en heseblesende tur mot det de tror er et rolig sted, Strandlykkja ved Mjøsa. Det skal imidlertid vise seg at Strandlykkja er alt annet enn rolig, for akkurat her settes den norske forsvarslinjen mot tyskerne opp. Bjørn havner midt i krigsutbruddets dramatiske hendelser og blir stilt overfor store prøver. Sigbjørn Mostue har skrevet en spennende historie om aprildagene 1940. Historien er basert på virkelige hendelser i forfatterens familie, og er full av cliffhangere som gjør at du bare må lese videre. Fortelling for mellomtrinnet.

En roman basert på virkelige hendelser

Bomber fra grå himmel

Først finnes et hus med blå karmer. Det finnes en mamma og en pappa, en pute, en farmor, en skole, en katt på trappa og en hemmelig sjokoladeskuff. Men det finnes også krig. Det finnes bomber og uniformer og voksne som snakker lavt, og krigen skal endre på alt. Snart er det meste borte. Nå er det nye ting som finnes. Det finnes køer, og kald luft og et hus som ikke er hjemme. Det finnes folk som snakker rart og mat som smaker rart. Men det finnes også barn som leker. Og en katt på trappa som kanskje kan bli en venn. Dette er en sterk historie om å måtte bryte opp fra alt det kjente og finne nye røtter på et ukjent sted. Fortellingen vil være en god samtalestarter i skoler og barnehager, der mange møter barn som har måttet flykte fra krig og uro i hjemlandet. En sterk og dagsaktuell bildebok om krig, flukt, forandring og forsoning. Bildebok for førskolebarn/småskoletrinnet.

Det som finnes og det som er borte

Bli med til det lille tettstedet Årvik, et sted ved kysten i Trøndelag under andre verdenskrig. Vi møter Petter, Hanna og Sara. Petters familie er en del av motstandsbevegelsen, Hanna er datter av den tyske kommandanten, og Saras familie er av jødisk opprinnelse. Krigen setter vennskapet deres på en stor prøve, og snart befinner de seg alle tre i nazistenes ondskapsfulle festning. Det virker umulig å finne en vei ut, men på gårdsplassen står en ubevoktet Panther-stridsvogn, og i sin desperasjon får de en vill idé. Panther-bataljonen er den første boken i en helt ny serie. Fortelling for mellomtrinnet.

Ondskapens festning

Vi er i Øst-Preussen ved slutten av 2. verdenskrig når den russiske hæren marsjerer inn og sivilbefolkningen må flykte. Søsknene Wolf kommer bort fra moren i en snøstorm og må klare seg alene. Storesøster Liesl på 11 har lovet moren å ta vare på Otto på sju og baby Mia. Målet er å komme seg til Danmark, men de ender i Litauen. På veien dit møter de farer og store utfordringer, men også snille mennesker som hjelper dem. Boka er basert på virkelige hendelser som ikke er så godt kjent. Roman for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi er ulver

Tala bor i Gaza by. Michelle i Sderot, bare ti kilometer unna. De har vokst opp på hver sin side av en mur, og lært å både frykte og hate hverandre. Likevel begynner de i mars 2024 å utveksle brev.Mens krigen raser skriver de til hverandre fra hver sin side av grensen. Brev om redsel og sorg, men også om studier, favorittbøker, drømmer og håp for fremtiden. Tala er nysgjerrig på om de kan ha noe til felles. Michelle håper kontakten kan hjelpe henne med å unngå å miste seg selv i sinne og bitterhet, som så mange av hennes landsmenn har sunket ned i.Brevvekslingen, som ble initiert av journalisten Dimitri Krier i Le Nouvel Obs, gir et sjeldent innblikk i hverdagen til to unge kvinner som ikke vil la seg definere av krigen. Resultatet er et sterkt vitnesbyrd om menneskelighet, og et forsøk på dialog og forståelse fra to unge mennesker som har god grunn til å velge det motsatte.

To studenters brevveksling mellom Gaza og Israel

Vi er oppdratt til å hate hverandre

Firbeint flukt gjennom krigens landskap. Familiehunden Misty og Ruben er bestevener. Men då krigen kjem til landet, må familien til Ruben flykte. Ved ein feil blir Misty sperra inne i bombekjellaren til blokka der dei bur, og då ho kjem seg ut derifrå, har familien allereie flykta av garde. Misty bestemmer seg for å følgje spora etter familien for å finne dei att. På vegen må ho trasse både bombeangrep og ei stor, djup bukt. Ho møter òg fleire hjelparar, mellom anna den vesle jenta Shirin. Misty åleine er ei aktuell og sterk forteljing om flukt, fortald gjennom auga til ein hund. Forteljing for mellomtrinnet.

Misty åleine

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

En jente som lever et lykkelig og fredelig liv blir tvunget til å flykte da det bryter ut krig. Navnet hennes er Vannlilje. Akkurat som blomsten har hun dype røtter sammen med familie og venner på hjemstedet, men plutselig befinner hun seg på havet, i en åpen båt med fremmede, på en farlig reise til et ukjent land. Mange barn og unge mennesker over hele verden blir tvunget til å flykte fra krig og vold, ofte alene uten foreldrene eller andre pårørende. Hvordan kan de tilpasse seg en ny livssituasjon, fratatt deres emosjonelle og fysiske sikkerhet? Denne historien er et forsøk på å styrke bevisstheten om dette emnet og gi et utgangspunkt for å snakke om flyktningers situasjon. Bildebok for småskole- /mellomtrinnet.

Vannlilje på havet

Adania Shibli: En liten detalj Oversatt fra arabisk av Oda Myran Winsnes En litterær perle fra Palestina med stor politisk og moralsk sprengkraft. Denne beskjedne romanen på drøyt hundre sider åpner med en skildring fra sommeren 1949. Scenen er den ugjestmilde Negev-ørkenen i det sørlige Israel, ett år etter Nakba, den «palestinske katastrofen» da anslagsvis 700 000 palestinske arabere ble fordrevet av den unge israelske staten. Under ledelse av en halvgal offiser tar israelske sikkerhetsstyrker livet av en bosetning med beduiner. Blant ofrene er en tenåringsjente som blir voldtatt og drept og begravet i sanden. Shibli skildrer disse voldshandlingene med en språklig sparsommelighet og nøkternhet som gjør dem desto mer uhyggelige og fantasieggende. Mange år senere blir en ung kvinne i Ramallah besatt av denne «lille detaljen» i historien da hun oppdager en notis om den i avisen. Hun gripes ikke bare av selve den grufulle forbrytelsen, men også av det faktum at den fant sted på dagen 25 år etter at hun selv ble født. Kvinnen legger ut på en risikabel road trip sørover mot Negev, langt bortenfor områdene som ID-kortet gir henne adgang til, og innleder sin egen etterforskning for å oppklare hva som skjedde den gangen i ørkenen. Det skal få katastrofale følger. Med sin knappe og treffsikre prosa går Adania Shibli til kjernen av den palestinske opplevelsen av tap og berøvelse, av et liv under okkupasjon. På elegant og sømløst vis lar forfatteren de to delene av romanen overlappe hverandre og sammen kaste lys over en nåtid som aldri slutter å hjemsøkes av fortiden. Det er viktig å understreke at selv om den bygger på historiske hendelser og tar klart stilling i Palestina-konflikten, er ikke En liten detalj hverken sakprosa eller politisk agiterende. Den søker ikke å avdekke skjulte sannheter eller å sørge for at rettferdigheten skal skje fyllest. Den er snarere en vakker og nærmest resignert litterær meditasjon over historiens gjentakelser, fortidens tilbakevendende traumer. «Adania Shibli tar en sjanse når hun overlater vår tilgang til romanens sentrale hendelse – voldtekten og drapet på en ung beduinerkvinne – til to dypt selvopptatte fortellere – en israelsk psykopat og en palestinsk amatørdetektiv med klare autistiske trekk – men hennes indirekte metode rettferdiggjøres til fulle idet boken når sin nervepirrende slutt.» – J.M. Coetzee «Terroren Shibli maner frem, tiltar langsomt, ulmende, helt til den gløder på siden ... En tvers igjennom farlig og overveldende god bok.» – The Guardian