Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om et kvinnedrap

Faen ta deg

En enslig mor flytter nordover med den niårige sønnen sin, og forholdet mellom dem preges av at mor er for opptatt av sitt eget til virkelig å se den lille gutten. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjærlighet

Monsteret kom like etter midnatt. De kommer gjerne på den tiden. Men det er ikke slik Conor har sett for seg at monsteret skulle være. Han har ventet på det som han bruker å ha mareritt om. Det marerittet han har hatt hver eneste natt siden moren begynte med kreftbehandling. I dette marerittet er det mørkt, vinden uler og skrik høres. Monsteret som holder til bak huset hans, er helt annerledes. Det er gammelt, nesten forhistorisk. Det er vilt. Det ønsker seg noe av Conor. Det farligste som finnes. Sannheten. Fortellingen er alvorlig, men samtidig også humoristisk. Patrick Ness har fullført historien Siobhan Dowd startet på, men som hun ikke fikk ferdig før hun døde av kreft. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Monsteret kommer

Lydias lykkelige liv med kjæresten Freddie får en brå slutt når han omkommer i en trafikkulykke på bursdagen hennes. Alt Lydia vil nå er å lukke seg inne med sorgen. Men Freddie hadde ville noe annet for kjæresten sin, dette vet Lydia. Med hjelp og støtte fra søsteren Elle og Freddies venn Jonah, tar Lydia forsiktige skritt tilbake til livet og lykken. Men fortiden vil ikke gi slipp på henne, og Lydia må velge om hun skal satse på her og nå. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremdeles her

Martin Eia-Revheims oppvekst handlet om omsorgssvikt og svik. Utad var faren hans en karismatisk prest med hjerte for dem som hadde havnet på skråplanet, men hjemme misbrukte han alkohol, var voldelig og uberegnelig. I denne boken forteller Eia-Revheim sin historie. Det er beretningen om å leve i frykt, om en far som svikter i sin viktigste oppgave og om en sønn som fortsetter å være lojal og skjuler eller bortforklarer blåmerkene. Men det er først og fremst historien om den vedvarende kampen for å komme fri fra farens lange skygge, og finne plassen i sitt eget liv. Martin Eia-Revheims historie blir en viktig påminnelse om at det hver dag er barn i omgivelsene som må holde ut liknende opplevelser, og at det derfor er lov å blande seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min historie om vold, skam og reparasjon

Å sette sammen bitene

Internáhtaskuvllas, gos Sámmol lea oahppin, lea sápmelaccain buot heajumus árvu. Sámmol geahccala leat unnit sápmelas, unnit iezas lágan, eanet daid earáid ládje. Fargga ii gula sat gosage. Gosa son heivesii? Gos sáhttá leat dusse ies?
Lappneavri! lea muitalus árbbi, gullevasvuoda ja áibbaseami birra, ja cálli lokte ovdan oasi norggahistorjjás, mii dávjá lea jávohuhtton.
Nammaduvvon Kulturdepartemeanta girjjálasvuodabálkkasupmái mánáid- ja nuoraidgirjjálasvuodas, Havmann bálkkasupmái, Boksluker bálkkasupmái, Barnas bok bálkkasupmái ja Bokblogger bálkkasupmái.

Lappjævel!

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Ingenting skal skje deg

Alli er bekymret for sønnen sin. De bor i et fattig fiskevær i Trøndelag, og Elling stikker seg ut: han er en kreativ og annerledes kunstnerspire som ikke finner innpass blant øyværingene på kysten. Alli vil beskytte Elling fra omverdenen, men på sett og vis gjør det ham kanskje mer skade enn gagn. Dette er en gjenutgivelse av Magnhild Haalkes debutroman fra 1935, med et forord av lyriker og romanforfatter Monica Isakstuen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Allis sønn

Blant alle nyttårshilsningene dukker det opp et mystisk postkort i postkassen til Anne Berests familie. Kortet har ingen avsender, men den som har sendt kortet, ønsker åpenbart å være anonym. På baksiden står det kun fire navn: Efraim, Emma, Noémie, Jacques. Det er navnene på foreldrene til Annes mormor og to av barna deres. Alle fire døde i Auschwitz i 1942. Seksten år senere bestemmer Anne seg for å finne ut av hvem som sendte det mystiske postkortet. Undersøkelsene fører henne hundre år tilbake i familiehistorien til de jødiske oldeforeldrene, Efraim og Emma, som reiste fra Russland via Palestina og Latvia og slo seg ned i Paris – før krigen brøt ut og kastet om på hele deres tilværelse. Ved hjelp av blant andre en privatdetektiv og en håndskriftsekspert dykker Anne ned i historien for å få svar på spørsmålet om hvem som har sendt postkortet, men også hvorfor vedkommende har sendt det. Og hvordan kan det ha seg at mormoren hennes, Myriam, var den eneste som overlevde krigen?

Neste
Bok

Hjerteskjærende

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Hjerteskjærende