Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om et kvinnedrap

Faen ta deg

En enslig mor flytter nordover med den niårige sønnen sin, og forholdet mellom dem preges av at mor er for opptatt av sitt eget til virkelig å se den lille gutten. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjærlighet

Monsteret kom like etter midnatt. De kommer gjerne på den tiden. Men det er ikke slik Conor har sett for seg at monsteret skulle være. Han har ventet på det som han bruker å ha mareritt om. Det marerittet han har hatt hver eneste natt siden moren begynte med kreftbehandling. I dette marerittet er det mørkt, vinden uler og skrik høres. Monsteret som holder til bak huset hans, er helt annerledes. Det er gammelt, nesten forhistorisk. Det er vilt. Det ønsker seg noe av Conor. Det farligste som finnes. Sannheten. Fortellingen er alvorlig, men samtidig også humoristisk. Patrick Ness har fullført historien Siobhan Dowd startet på, men som hun ikke fikk ferdig før hun døde av kreft. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Monsteret kommer

Lydias lykkelige liv med kjæresten Freddie får en brå slutt når han omkommer i en trafikkulykke på bursdagen hennes. Alt Lydia vil nå er å lukke seg inne med sorgen. Men Freddie hadde ville noe annet for kjæresten sin, dette vet Lydia. Med hjelp og støtte fra søsteren Elle og Freddies venn Jonah, tar Lydia forsiktige skritt tilbake til livet og lykken. Men fortiden vil ikke gi slipp på henne, og Lydia må velge om hun skal satse på her og nå. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremdeles her

Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lappjævel!

Martins fortelling er en opprørende historie om svikt og svik. Om å vokse opp med en voldelig og uberegnelig far. Om alvorlig omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget. Virkelighetslitteraturen er overbefolket av historier om en sønns vanskelige forhold til sin dominerende far. Denne historien handler også om pappaen som svikter i omsorgsrollen, men fortellingen handler mest av alt om sønnens kamp ut av fars skygge. Samtidig er ingen foreldre demoner, og det er nettopp forholdet mellom gode og dårlige minner som gjør barn usikre i sitt ønske om å reparere relasjonen, en kamp mange kjemper helt til det er for seint. Eia-Revheim skildrer forholdet med ambivalens, her er også kjærlighet og lengsel, ikke bare skuffelse og bitterhet. Får du litt kjærlighet vil du ha mer, skriver han. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette? Historien Martin forteller er selvsagt bare hans, men måten han beskriver svikt og svik på, gir en tydelig stemme til de mange tusen barna som opplever akkurat det samme. Han minner oss om at det er lov å blande seg, for statistisk er det slik at de skada barna er rundt oss hver dag – i hver barnehagebase, i hver skoleklasse, i hvert nabolag og på enhver arbeidsplass.

Min historie om vold, skam og reparasjon

Å sette sammen bitene

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Ingenting skal skje deg

Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv. Allis sønn er Magnhild Haalkes (1885-1984) debutroman fra 1935, en bok som plasserte henne blant våre fremste diktere. Romanen fikk strålende anmeldelser hjemme og ute, blant annet i New York Times. Dessverre har Haalkes forfatterskap likevel ikke den plassen i det kollektive minnet som det fortjener. Denne glemte perlen av en roman gjenutgis våren 2020, med et forord av Monica Isakstuen. «Kryss i taket for en flott og betimelig nylansering av en av de beste norske debutromanene fra forrige århundre!» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (Terningkast 6) «Glemt roman med klassikerkvaliteter. Magnhild Haalkes debut fra 1935 er sjokkerende god. (...) en psykologisk sensitivitet som gjør den til et av de mest innsiktsfulle mor og barn-portrettene jeg noen gang har lest. Med Allis sønn leverer forfatteren en eksistensiell thriller av en roman og historien om hvordan et oppvakt, kreativt barn går til grunne.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Uhyre sterkt portrett av eit uvanleg barn. Den 85 år gamle romanen «Allis sønn» har ikkje mista krafta til å sjokkere og opprøre lesaren. Portrettet av vesle Elling er ei djupt urovekkjande historie om kor gale det kan gå med eit barn som ikkje får lov til å bruke evnene sine.» Marta Norheim, NRK

Allis sønn

Blant alle nyttårshilsningene dukker det opp et mystisk postkort i postkassen til Anne Berests familie. Kortet har ingen avsender, men den som har sendt kortet, ønsker åpenbart å være anonym. På baksiden står det kun fire navn: Efraim, Emma, Noémie, Jacques. Det er navnene på foreldrene til Annes mormor og to av barna deres. Alle fire døde i Auschwitz i 1942. Seksten år senere bestemmer Anne seg for å finne ut av hvem som sendte det mystiske postkortet. Undersøkelsene fører henne hundre år tilbake i familiehistorien til de jødiske oldeforeldrene, Efraim og Emma, som reiste fra Russland via Palestina og Latvia og slo seg ned i Paris – før krigen brøt ut og kastet om på hele deres tilværelse. Ved hjelp av blant andre en privatdetektiv og en håndskriftsekspert dykker Anne ned i historien for å få svar på spørsmålet om hvem som har sendt postkortet, men også hvorfor vedkommende har sendt det. Og hvordan kan det ha seg at mormoren hennes, Myriam, var den eneste som overlevde krigen?

Neste
Bok

Hjerteskjærende

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Hjerteskjærende