Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om et kvinnedrap

Faen ta deg

En enslig mor flytter nordover med den niårige sønnen sin, og forholdet mellom dem preges av at mor er for opptatt av sitt eget til virkelig å se den lille gutten. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjærlighet

Lydias lykkelige liv med kjæresten Freddie får en brå slutt når han omkommer i en trafikkulykke på bursdagen hennes. Alt Lydia vil nå er å lukke seg inne med sorgen. Men Freddie hadde ville noe annet for kjæresten sin, dette vet Lydia. Med hjelp og støtte fra søsteren Elle og Freddies venn Jonah, tar Lydia forsiktige skritt tilbake til livet og lykken. Men fortiden vil ikke gi slipp på henne, og Lydia må velge om hun skal satse på her og nå. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremdeles her

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine – og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Ingenting skal skje deg

Martin Eia-Revheims oppvekst handlet om omsorgssvikt og svik. Utad var faren hans en karismatisk prest med hjerte for dem som hadde havnet på skråplanet, men hjemme misbrukte han alkohol, var voldelig og uberegnelig. I denne boken forteller Eia-Revheim sin historie. Det er beretningen om å leve i frykt, om en far som svikter i sin viktigste oppgave og om en sønn som fortsetter å være lojal og skjuler eller bortforklarer blåmerkene. Men det er først og fremst historien om den vedvarende kampen for å komme fri fra farens lange skygge, og finne plassen i sitt eget liv. Martin Eia-Revheims historie blir en viktig påminnelse om at det hver dag er barn i omgivelsene som må holde ut liknende opplevelser, og at det derfor er lov å blande seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min historie om vold, skam og reparasjon

Å sette sammen bitene

Som et ledd i fornorskningspolitikken ble barn i Finnmark lenge tvunget til å flytte på internatskole. Samuel er ett av dem. Han savner familien, samtidig som han prøver å være mindre samisk og mer norsk, og han blir plaget av både lærere og medelever. En dag får han nok og rømmer – men han vet ikke lenger hvor han hører til eller hvor han skal dra. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lappjævel!

Alli er bekymret for sønnen sin. De bor i et fattig fiskevær i Trøndelag, og Elling stikker seg ut: han er en kreativ og annerledes kunstnerspire som ikke finner innpass blant øyværingene på kysten. Alli vil beskytte Elling fra omverdenen, men på sett og vis gjør det ham kanskje mer skade enn gagn. Dette er en gjenutgivelse av Magnhild Haalkes debutroman fra 1935, med et forord av lyriker og romanforfatter Monica Isakstuen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Allis sønn

Ansikt som en engel, kropp som en synder og en utstråling som fikk kameraet til å gløde. Men hvordan ville hun selv fortalt sin livshistorie? Den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates stilte seg det samme spørsmålet. Resultatet er "Blond", en roman om Marilyn Monroe, eller rettere sagt, om mennesket bak Marilyn-masken: Norma Jeane Baker. Hennes korte liv begynte trist, beveget seg mot svimlende høyder og endte tragisk. Deretter ble hun udødelig. Oppveksten minner mest av alt om en skillingsvise: Moren befant seg stort sett på psykiatrisk institusjoner. Datteren ble overlatt til barnehjem og diverse fosterhjem. 21 år gammel får Norma Jeane sin første filmrolle, nytt navn og ny hårfarge. "Blond" er historien om stjernelivets paradoks: Varmen fra rampelyset, jubelen fra massene som dyrker en person som ikke eksisterer, og den brå overgangen til ensomme, søvnløse netter som bare kan holdes ut ved hjelp av piller og alkohol.

Blond

Alvis er 12 år. De andre kaller ham for Alvis Piss og sier det lukter av ham. Alvis leker alltid med de små ungene, og han er lett å lure til å gjøre dumme ting. Han snakker alltid om de som er døde. Nå er Alvis borte. Det er Alvis selv som er forteller av denne historien. Han har et begrenset språk og ser verden på sin helt egen måte. Alvis er et barn som ikke blir sett og som ikke får en plass. I forordet skriver forfatteren: «Hva som har skjedd før boka begynner og hvordan det går etter at den er slutt, vet jeg ikke. Men jeg vet én ting: Uansett hva barn blir utsatt for, er det aldri barnas feil. Det er de voksne som gjør noe galt. Husk på det. Og husk at dette ikke er en historie fra virkeligheten.» Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hjerteskjærende

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Hjerteskjærende