Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland – en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste - og også etter krigen.

Et land av snø og aske

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

Zofia Nalkowskas Medaljonger fra 1946 beskriver åtte møter med Nazi-Tysklands ofre og medløpere: I et av kapitlene handler det om en laboratoriemedarbeider som ikke reflekterer over at den tyske sjefen hans koker såpe på menneskeknokler; det er nå engang sånn jobben er. I et annet hopper en jødisk kvinne fra toget som kjører mot en uunngåelig død, hun blir skutt, halter bort fra skinnene før hun ramler om, mer død enn levende. Landsbyboerne samler seg rundt henne mens de diskuterer om de skal hjelpe eller ikke. I et tredje kapittel mener en kvinne i Warszawa at jødeutryddelsen er riktig, fordi jødene etter hennes syn er en større trussel for Polen enn de tyske nazistene. Mens fortvilte stemmer trenger ut fra ghettoen, vanner hun blomstene på kirkegården. Zofia Nalkowska (1884–1954) var en av Polens mest kjente forfattere – blant mye annet det første kvinnelige medlemmet av Polens litterære akademi. I 1945 ble hun med i en kommisjon som skulle granske forbrytelsene begått av nazister mot det polske folk. Med dette som utgangspunkt skrev hun Medaljonger – et verk i grenselandet mellom fiksjon og dokumentar, mellom litterær fortelling og øyenvitneskildring. Det er rystende historier, skildret i et poetisk, glassklart og inntrengende språk. Observatøren holder seg i bakgrunnen og lar være å bedømme handlingene, og dermed får forbrytelsene og lidelsene snakke for seg selv. Medaljonger ble utgitt første gang i 1946, og har på 2000-tallet kommet ut i nye oversettelser til blant annet svensk, tysk, engelsk og nederlandsk.

Medaljonger

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi.
Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord».
Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.

«Sterkt og viktig om Trondheims Anne Frank  ... Dette er en sentral bok for alle, men som også burde blitt gitt som klassesett i ungdomsskolen. Å la 12-13 åringer identifisere seg med Cissi, kan være en betydningsfull historieintroduksjon, om hvorfor ei ung jente måtte dø av en ideologi, som faktisk igjen er på fremmarsj.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

Geir Svardal har all ære for en lettlest og tilgjengelig tekst der hovedpoengene gjentas. Her bremses ikke handlingen av fortolkende kommentarer til kildene. Svardal har et rikt materiale, men skaper sin egen fortelling ... Ingen skal få se at jeg gråter får frem et avgrunnsdypt svik mellom den jødiske minoritetens tillit til at deres norskhet ville beskytte dem og massemordet på et helt lokalmiljø. Det snakker direkte til følelsene våre.» Astrid Fosvoll, Vårt Land

Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz

Ingen skal få se at jeg gråter

Den polske jødiske gutten Herschel Grynszpan gikk 7. november inn i den tyske ambassaden og fyrte av to skudd mot en legasjonssekretær. To dager senere stod over 1000 synagoger i brann over hele Tyskland og Østerrike, og den såkalte Krystallnatten var et faktum. Øyvind Foss presenterer i denne boka ny kunnskap om forløpet til krystallnatten og leseren får innsyn i oppløpet til den verste etniske rensing noensinne.

Krystallnatten

Døden har travle dager i Nazi-Tyskland anno 1939. 9 år gamle Liesel Memingers foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i München. En dag dukker jøden Max Vandenburg opp, og får holde seg skjult i familiens kjeller. Den dagen da Liesel finner en bok ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. "Graverens håndbok" blir den første av fjorten bøker hun skal komme til å stjele. Hun stjeler fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og andre steder der det finnes bøker. Det er fosterfaren som lærer henne å lese, og takket være bøkene finner hun mening i en grusom tilværelse. Naboene hun møter i bomberommet og jøden Max som fosterfamilien skjuler i kjelleren, er blant dem som får glede av boktyveriene hennes. Omtalen er utarbeidet av BS.

Boktyven

Gjennom en ung jentes øyne skildres en jødisk families skjebne etter at Nazi-Tyskland invaderer Nederland i mai 1940. Den jødiske befolkningen underlegges stadig nye forbud og forordninger, og sakte, men sikkert sirkler okkupasjonsmakten dem inn. Folk forsvinner og butikker stenges. Den ukuelige, naive optimismen som preger familien, forsterker den marerittaktige følelsen av katastrofen som nærmer seg. Da det en kveld banker på døra, tar jenta et skjebnesvangert valg.

En liten beretning

Bitre urter

Anne bor sammen med faren, Otto, i Drammen. Anne Frank døde i en konsentrasjonsleir i Bergen-Belsen våren 1945. Hva skjer når man opphever grensen mellom historisk materiale og fri dikning og lar kjente biografiske skikkelser dukke opp i nye omgivelser med andre bakgrunner? Historien fortelles gjennom faren som driver tobakkskiosk i Konnerudgata da krigen bryter ut før vi senere møter han alene i Auschwitz. Det er han som mottar de etterlatte dagbøkene og gjennom dem finner han mening med livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Anne F.

Lignende bøker: