Romanen Powwow tar leseren med på baksiden av de etablerte forestillingene om vidstrakte sletter og fjærprydede ryttere, og tegner et uforutsigbart, mørkt og tragikomisk portrett av amerikansk urbefolkning i dagens USA. 12 personer utgjør romanens stemme. Her er blant annet omstreiferen Loneman, den tørrlagte Jacquie Red Feather og den unge Orvil som lærer tradisjonell dans gjennom YouTube. De har på forskjellig vis en forbindelse til hverandre, og de er alle på vei til den store sammenkomsten - the Big Oakland Powwow – en urfolksmarkering hvor man feirer sin kultur gjennom sang og dans. Forfatter Tommy Orange er medlem av Cheyenne og Arapaho stammene i Oklahoma. Powwow er hans debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Powwow

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

I 1938 ble tvillingsøstrene Stella og Desiree født i Dellard, Louisiana, i et samfunn av svarte med en uvanlig historie. Grunnleggeren av byen ville skape et sted som kunne beskytte dem fra rasisme og forfølgelse, og dermed startet prosessen med å sørge for at hver generasjon skulle være lysere i huden enn den forrige. Men Stella og Desiree, som ser nærmest hvite ut, fikk fremdeles kjenne rasehatet på kroppen; som små jenter så de på mens faren deres ble lynsjet i sitt eget hjem, og opphavet deres fortsetter å prege livene deres helt inn i voksen alder. Etter å ha bodd sammen i New Orleans i noen år bryter Stella plutselig alle båndene med søsteren sin og forsvinner inn i et nytt liv som en hvit kvinne – hun gifter seg med en rik hvit mann som ikke aner noe om opphavet hennes. Men tvillingenes skjebner er bundet sammen, og historiene deres vikles inn i hverandre igjen gjennom generasjoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det som forsvinner

Folk sier at Samuel og Laide var sjelevenner, deres kjærlighetshistorie helt magisk, at de var ment for hverandre. Folk sier at Samuel gjorde det av hevnlyst, fordi han var sjalu, fordi han ønsket å tvinge Laide til å huske ham. Folk sier at det aldri hadde skjedd hvis ikke Vandad hadde blandet seg, at det var Vandads feil, at Vandad gjorde hva som helst for penger. «Alt jeg ikke husker» er en roman om kjærlighet og økonomi, vennskap og vold. Om Samuel som lever videre i alles minner, nå som Vandad er fengslet, Laide har forlatt landet og huset er ødelagt. En utall skjebner kolliderer i rasende fart i dagens Stockholm. Bak all praten om Samuel skimtes en person som er på flukt fra seg selv. Hvilke minner kan man stole på? Hva skjuler seg i det vi ikke husker? Omtalen er utarbeidet av BS.

Alt jeg ikke husker

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland - en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste - og også etter krigen.

Et land av snø og aske

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Bággojohtin – tvangsflytting, er et ord som fikk sin opprinnelse i 1919 etter at norske og svenske myndigheter inngikk avtale om å redusere forflytning av reinflokker over grensen. Utmarka på norsk side skulle ikke lenger kunne benyttes av de nomadiske samene. Resultatet var at et stort antall samiske familier med reinflokker ble flyttet til svensk side, og dermed mistet de tilgang beiteområder i Norge i sommerhalvåret. Samiske Elin Anna Labba, som selv tilhører en familie som ble tvangsflyttet, har på bakgrunn av intervjuer og et omfattende kildemateriale dokumentert påkjenningene som ble påført dem som endte på den svenske siden av grensen, og de som ble etterlatt hos slekt i Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Herrene sendte oss hit

Lignende bøker: