Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

Jævelunge

Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Bjørnholt vgs

Hvem er farligst i landet her? Mange vil peke på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og som flere hevder er den største og farligste forbryterorganisasjonen landet har sett. Abbas er norsk-pakistaner, eldste bror i den beryktede Rasool-familien, og ble i 2009, sammen med flere av sine brødre, dømt til mange års fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og ungdomsarbeider i bydelen Furuset i Oslo. I denne boken beskrives miljøet han var i - og hvordan han kom seg ut av det.

Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen

Gudfaren

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Valeria ender opp på gata i Cochabamba etter at faren dør og moren lar en voldelig mann flytte inn. Livet nederst på rangstigen i det bolivianske samfunnet er hardt, men Valeria mister aldri håpet om noe bedre. Alt hun ønsker seg er en seng å sove i, nok mat og litt verdighet. Selv slike enkle mål viser seg krevende å oppnå. Elefanter dør alene gir et innblikk i boliviansk kultur og hva det vil si å være prisgitt andres velvilje i en urettferdig verden. Forfatter Hanne Hellvik har bodd i Bolivia i tre år, der hun arbeidet med gateungdom. Boka er inspirert av virkelige hendelser.

Elefanter dør alene

Ixelles er navnet på en velstående bydel i Brussel, men i denne romanen er det først og fremst navnet på en løgn som hovedpersonen Ruth har bygget rundt sitt liv. For tolv år siden ble hennes kjæreste Mio drept i et gjengoppgjør i en fattig drabantby i Antwerpen, der de begge hadde vokst opp. Til sin sønn Em har hun fortalt at de begge kommer fra Ixelles, og at faren døde i en bilulykke. Når vi møter Ruth har det gått tolv år, og hun har flyttet til sentrum og skaffet seg en karriere. Ruth beveger seg i velstående kretser, og jobber som konsulent på et mystisk «agentur» som de rike bruker for å påvirke opinionen. I denne blandingen av PR-byrå og trollfabrikk, skaper hun fiktive karakterer, mennesker som så begir seg ut i verden og deltar i samfunnsdebatten, skriver artikler og på ulike måter søker å påvirke offentligheten. Men så en dag kommer hun over en CD der hun kan høre Mios stemme, som litt kryptisk kan fortelle: «De tror at vi er døde, men vi sitter her på taket til avdelingen for ingenting og ser på bølgene.» Fra dette øyeblikk tvinges Ruth til en konfrontasjon med sin egen historie, hennes egen virkelighet av løgner og bedrag.

Ixelles

I år var det tjue år siden Benjamin Hermansen ble drept av nynazister. Drapet blir beskrevet som det første rasistisk motiverte drapet i Norge siden krigen. I denne boken tar Anne Bitsch for seg bakgrunnen for drapet. Hun skildrer gjerningsmennenes radikalisering og fremveksten av militant nasjonalisme i perioden fra 1979 til 2001. samfunnet undervurderte rasistenes retorikk og nynazistenes voldsforherligelse, og under politietterforskningen ble kanskje ikke hele sannheten avdekket. Var drapet virkelig tilfeldig? Omtalen er utarbeidet av BS.

En historie om drapet på Benjamin Hermansen

Brorskapet

Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor" - han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei" i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris og Bokbloggerprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gul bok

I 2015 ble en ung mann skutt og drept nord i Stockholm. Faysa kjente ham som en av sine beste venner. For resten av Sverige er han kjent som en av grunnleggerne av det kriminelle nettverket Dödspatrullen. Stockholms forsteder brenner, og midt i ilden står Faysa. En ung poet med en fot på hver side av en gjengkrig som har slukt flere hundre liv de siste ti årene. Hvordan skaper man seg et liv når alle rundt en når som helst risikerer å dø? Et ord for blod er en sterk fortelling om å være menneske og kvinne og havne midt i et dødelig gjengoppgjør. Faysa Idle(f. 1998) vokte opp i Tensta, og har mistet både venner og familiemedlemmer i den svenske gjengkrigen. I dag er hun poet og kreatør. Et ord for blod er hennes første bok. Boken er skrevet i samarbeid med Daniel Fridell, som er forfatter og regissør.

Neste
Bok

Et ord for blod

Lignende bøker: