Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. «Kanskje høstens viktigste bok.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet «Zeshan Shakar plasserer seg helt sentralt på det skjønnlitterære kartet som heter aktuell norsk samtidsprosa med denne rå og varme debutromanen.» Arne Hugo Stølan, VG «En fryd av en roman, et fornemt lærestykke.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Når det knapt finnes noe å utsette på en debutroman, tar man seg i å spekulere på hvilket pseudonym forfatteren har skrevet under tidligere.» Fartein Horgar, Adresseavisen «Tante Ulrikkes vei er ikke viktig fordi den representerer noe eller noen, men fordi den er en virkelig sterk roman.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet «Zeshan Shakars roman er langt mer kompleks, den er aktuell, samfunnskritisk, og den ser videre utover i verden fra blokkene på Stovner. Boka er helstøpt og boka velskrevet og det i språk som kler stemmene i romanen og forsterker dem.» Anne Schäffer, Littkritikk.no «Zeshan Shakars debut er både viktig og litterært vellykket. Romanen treffer som et godt plassert knyttneveslag.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Vekslingen mellom Jamals muntlige, ufiltrerte monologer og Mos skriftlige skildringer driver handlingen og leseren dypere og dypere inn i blokkene og livene på Stovner.» Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen

Tante Ulrikkes vei

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor" - han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei" i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris og Bokbloggerprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gul bok

Samfunnsdebattant og student Sara Zahid debuterer med en diktsamling fra Oslo øst, om oppvekst og begynnende selvstendighet, familie og vennskap, tilhørighet og fremmedfølelse. Vi følger Zahids dikter-jeg gjennom barndom, ungdomstid og ung voksen alder, i en sammensatt og variert bydel. Selv om diktene er uløselig knyttet til Holmlia, appelerer de like fullt til det allmennmenneskelige, heller enn å utgjøre et stedsspesifikt vitnesbyrd. I et hverdagsnært språk, søker Zahid å synliggjøre forbindelseslinjene mellom mennesker. Kanskje ligner vi hverandre mer enn først antatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve

Hvem er farligst i landet her? Mange vil peke på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og som flere hevder er den største og farligste forbryterorganisasjonen landet har sett. Abbas er norsk-pakistaner, eldste bror i den beryktede Rasool-familien, og ble i 2009, sammen med flere av sine brødre, dømt til mange års fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og ungdomsarbeider i bydelen Furuset i Oslo. I denne boken beskrives miljøet han var i - og hvordan han kom seg ut av det.

Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen

Gudfaren

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Dette er manuset som lå til grunn for innspillingen av NRK-serien SKAMs fjerde sesong. Her fulgte seerne Sana gjennom hennes fjerde semester ved Hartvig Nissen videregående. Sesongen tematiserer innenforskap og utenforskap. Som troende muslim forsøker Sana å finne ut av hvordan hun kan leve i tråd med sine egne verdier i en ungdomskultur som ofte ber henne om å bryte med dem. Manuset inneholder Julie Andems tankekart, kommentarer og anvisninger, samt replikker og scener som ble senere ble klippet ut av serien. Manuset vil være av interesse for tilhengere av SKAM, men det kan også være av interesse for mennesker som er interesserte i manusforfatting, regi og tv-produksjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sesong 4 : Sana : råmanus

Skam

Broren sitter i fengsel, men det snakker ingen om. Faren ber mens han holder rundt den grønne Bibelen når det er natt og han tror at ingen ser ham. Hun selv går på ungdomsskolen på Romsås i Oslo og er håpløst forelska i Mu2. På Romsås er alle egentlig fra et annet sted, og ingen er vanlige. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er en ufiltrert roman om å vokse opp i et multikulturelt miljø på Oslos østkant. Dette er Maria Navarro Skarangers debutroman.

Alle utlendinger har lukka gardiner

Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Neste
Bok

Bjørnholt vgs

Lignende bøker: