To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tante Ulrikkes vei

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Daria flytter fra hjemlandet Polen til Malmö for å starte et nytt liv. Hun skaffer seg jobb som servitør på en restaurant, der timelønna er på 50 kroner. Det tar ikke lang tid før Daria oppdager at det er mer som ikke er som det skal på hennes nye arbeidsplass. Tegneserien «Lønnsslaver» er en historie om kampen for verdige arbeidsvilkår fra en som står utenfor det etablerte arbeidslivet. Samtidig handler den om å føle seg fremmed i et nytt land. Boka er basert på virkelige hendelser. NB: tekst på norsk og engelsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lønnsslaver

Emira blir anholdt på et supermarked for å ha «kidnappet» det hvite barnet hun er barnevakt for, og det setter i gang en eksplosiv kjedereaksjon av hendelser. Sjefen hennes, Alix, er en feministisk blogger med et personlig «brand» og utelukkende gode hensikter, og hun bestemmer seg for å gjøre ting godt igjen. Men Emira er formålsløs, blakk og skeptisk til Alix’ ønske om å hjelpe. Når hun møter på noen fra Alix’ fortid, fører det de to kvinnene ut i en virvelvind av hendelser som snur opp ned på alt de tror de vet – om seg selv, om hverandre og om privilegienes rotete dynamikk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Litt av en tid

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

En mann dreper reinkalven til ni år gamle Elsa, men hun trues til å ikke fortelle det til noen. Hun vokser opp med biten av en reinsdyrøre, smertefullt klar over at opphavet hennes vekker glødende hat. «Stjålet» er en fortelling fra en glemt del av Sverige. Der reinsdyr blir brutalt drept uten at politiet etterforsker, der mennesker blir satt opp mot hverandre, og spenninger mellom samer og annen befolkning forgifter generasjoner. Dette er Ann-Helén Laestadius' første roman for voksne. Romanen er basert på virkelige hendelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stjålet

Rasismens spøkelse. 2023: Inge ankommer St. Croix i Karibia, øya moren hennes kommer fra. Med seg har hun to kollegaer og ny jobb i Equinor. Det har brutt ut storbrann på et oljeanlegg, og den nyutdannede mangfoldskonsulenten er utstedt for å berolige lokalbefolkningen med et ansikt de kan kjenne igjen. På flyplassen blir hun tatt imot av moren, som hun ikke har sett på femten år. Gjenforeningen vekker gamle minner Inge har forsøkt å glemme, men også historier som går mye lenger tilbake i tid og som vever den dansk-norske kolonihistorien sammen med familiehistorien hennes. 1759: Byfogd Engebret Hesselberg lengter hjem fra den karibiske kolonien. Som kongens forlengede arm skal han bli ansvarlig for en av de mest brutale hendelsene i dansk-norsk slaverihistorie. Halvt er en roman om arv, om gamle spøkelser og om hva rasisme koster.

Halvt

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor" - han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei" i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris og Bokbloggerprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Gul bok

Lignende bøker: