«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor" - han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei" i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris og Bokbloggerprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gul bok

"Jeg har kolleger" er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? "Jeg har kolleger" handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer - og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.

Jeg har kolleger

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Vi følger Aksel fra ungdomskolen, via tenårene og til tyveårene. Han drømmer om å bli kunstner, men livet er et evig slit for å skaffe seg økonomisk spillerom. Han tar alle jobber han kan få, og er midlertidig ansatt med svake rettigheter på supermarkeder, kirkegård, platebutikk, help-desk og mye annet. Stadig må han flytte fra små hybler og rom i kollektiv når kontraktene går ut. Kvammen skildrer redselen for å falle utenfor med svart humor og en sår undertone. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jobb

Som tenåring begynner Keiko å arbeide i kiosken til Smile Mart, og endelig føler hun den tilhørigheten hun har savnet på skolen og hjemme. Keiko elsker å være et sted der reglene for normal oppførsel er klare, faktisk nedfelt i arbeidsinstruksen. Mens kollegaer kommer og går, blir hun værende. Men nå er hun 36 år og familie og venner synes hun bør skaffe seg en familie og en ordentlig jobb. Dette fører til en stor beslutning. Sayaka Murata skildrer det yrende livet i en døgnåpenkiosk i verdensmetropolen Tokyo. Omtalen er utarbeidet av BS.

Døgnåpent

At Sam og Sadie er hverandres person i livet, skjønner både de og de fleste andre allerede da de møtes som 11-åringer på et barnesykehus. Den store kjærligheten? Kanskje, men de to blir aldri kjærester. I stedet skal de finne og miste hverandre igjen og igjen, som programmeringsstudenter på Harvard og MIT, som kreative partnere med enorm suksess og knusende nederlag, og som figurer i et dataspill når den ene ikke vil snakke med den andre. Det handler om identitet, teknologi og dataspill som kunstform. Om nye sjanser og nye begynnelser, og alle måter finne kjærlighet.

I morgen, og i morgen, og i morgen

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg snakkar om det heile tida

Hvor mye vold og fordervelse kan man være vitne til før det er nok? Når Kayleigh får økonomiske problemer, søker hun på jobb som innholdsmoderator for en hemmelig nettbasert plattform. Arbeidet består i å vurdere hvilke forstyrrende videoer og bilder som bør fjernes. Jobben er tøff, både hun og kollegene må se fryktelige ting, samtidig som de har et strengt regime bygget på obligatoriske pauser og bestemt tidsbruk per post. I tillegg er plattformens retningslinjer ofte utfordrende å forstå. Men hun trives og blant dem finner hun både venner og en kjæreste. Alt er bra. Eller er alt virkelig så bra? Omtalen er utarbeidet av BS.

Det vi så

Daria flytter fra hjemlandet Polen til Malmö for å starte et nytt liv. Hun skaffer seg jobb som servitør på en restaurant, der timelønna er på 50 kroner. Det tar ikke lang tid før Daria oppdager at det er mer som ikke er som det skal på hennes nye arbeidsplass. Tegneserien «Lønnsslaver» er en historie om kampen for verdige arbeidsvilkår fra en som står utenfor det etablerte arbeidslivet. Samtidig handler den om å føle seg fremmed i et nytt land. Boka er basert på virkelige hendelser. NB: tekst på norsk og engelsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Lønnsslaver

Lignende bøker: