"Jeg har kolleger" er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? "Jeg har kolleger" handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer - og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.

Jeg har kolleger

Daria flytter fra hjemlandet Polen til Malmö for å starte et nytt liv. Hun skaffer seg jobb som servitør på en restaurant, der timelønna er på 50 kroner. Det tar ikke lang tid før Daria oppdager at det er mer som ikke er som det skal på hennes nye arbeidsplass. Tegneserien «Lønnsslaver» er en historie om kampen for verdige arbeidsvilkår fra en som står utenfor det etablerte arbeidslivet. Samtidig handler den om å føle seg fremmed i et nytt land. Boka er basert på virkelige hendelser. NB: tekst på norsk og engelsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lønnsslaver

Vil du vite hva kollegaene dine sier bak ryggen din? Møt Jolene. Hun er ikke veldig sosial, er deprimert og hater kollegaene sine. Takket være en alvorlig IT-feil har hun nettopp fått tilgang til alle epostene og meldingene deres. Hun vet at hun burde rapportere det til HR, men det er vanskelig å motstå ønsket om å vite hva de virkelig synes om henne. Da tilgangen hennes informerer henne om at selskapet snart kommer til å kvitte seg med overflødige ansatte, innser hun at hun kan bruke den nye kunnskapen sin til noe nyttig. Men desto mer hun finner ut om menneskene hun tilbringer mesteparten av tiden sin med, desto vanskeligere blir det å hate dem. Til slutt må Jolene bestemme seg for om hun kan fortsette å leve mellom linjene i eposter, eller om hun er klar for å oppleve verdenen hun har unngått så lenge.

I hope this finds you well

I denne novellesamlingen møter vi den vordende faren Trygve, som har en tung og usikker lagerjobb. Vi møter Frank som fortsatt bor hjemme hos moren sin, og tre gamle venner som drar på hyttetur, men ender opp i ei grøft. Novellene i «Arbeidsnever» handler som folk som har falt utenfor. De som droppa ut av skolen, de som aldri fant noen å slå seg sammen med og de som ble forlatt. Alle sliter de med sitt: usikkerhet, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Dette er Jan Kristoffer Dales debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Noveller

Arbeidsnever

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Vi følger Aksel fra ungdomskolen, via tenårene og til tyveårene. Han drømmer om å bli kunstner, men livet er et evig slit for å skaffe seg økonomisk spillerom. Han tar alle jobber han kan få, og er midlertidig ansatt med svake rettigheter på supermarkeder, kirkegård, platebutikk, help-desk og mye annet. Stadig må han flytte fra små hybler og rom i kollektiv når kontraktene går ut. Kvammen skildrer redselen for å falle utenfor med svart humor og en sår undertone. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jobb

Brukt

Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor. Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det? "Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap" gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter.

Om grenser for kjærlighet og kunnskap

Terapeutens jul

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til. Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.

En måtte nok ha vært der

Som tenåring begynner Keiko å arbeide i kiosken til Smile Mart, og endelig føler hun den tilhørigheten hun har savnet på skolen og hjemme. Keiko elsker å være et sted der reglene for normal oppførsel er klare, faktisk nedfelt i arbeidsinstruksen. Mens kollegaer kommer og går, blir hun værende. Men nå er hun 36 år og familie og venner synes hun bør skaffe seg en familie og en ordentlig jobb. Dette fører til en stor beslutning. Sayaka Murata skildrer det yrende livet i en døgnåpenkiosk i verdensmetropolen Tokyo. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Døgnåpent

Lignende bøker: