"Jeg har kolleger" er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? "Jeg har kolleger" handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer - og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.

Jeg har kolleger

Daria flytter fra hjemlandet Polen til Malmö for å starte et nytt liv. Hun skaffer seg jobb som servitør på en restaurant, der timelønna er på 50 kroner. Det tar ikke lang tid før Daria oppdager at det er mer som ikke er som det skal på hennes nye arbeidsplass. Tegneserien «Lønnsslaver» er en historie om kampen for verdige arbeidsvilkår fra en som står utenfor det etablerte arbeidslivet. Samtidig handler den om å føle seg fremmed i et nytt land. Boka er basert på virkelige hendelser. NB: tekst på norsk og engelsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lønnsslaver

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.

En måtte nok ha vært der

I denne novellesamlingen møter vi den vordende faren Trygve, som har en tung og usikker lagerjobb. Vi møter Frank som fortsatt bor hjemme hos moren sin, og tre gamle venner som drar på hyttetur, men ender opp i ei grøft. Novellene i «Arbeidsnever» handler som folk som har falt utenfor. De som droppa ut av skolen, de som aldri fant noen å slå seg sammen med og de som ble forlatt. Alle sliter de med sitt: usikkerhet, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Dette er Jan Kristoffer Dales debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.Inneholder 6 noveller

Noveller

Arbeidsnever

Vi følger Aksel fra ungdomskolen, via tenårene og til tyveårene. Han drømmer om å bli kunstner, men livet er et evig slit for å skaffe seg økonomisk spillerom. Han tar alle jobber han kan få, og er midlertidig ansatt med svake rettigheter på supermarkeder, kirkegård, platebutikk, help-desk og mye annet. Stadig må han flytte fra små hybler og rom i kollektiv når kontraktene går ut. Kvammen skildrer redselen for å falle utenfor med svart humor og en sår undertone. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jobb

Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor" - han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei" i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris og Bokbloggerprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gul bok

Historiene og temaene i denne boka springer ut fra forfatter Virginie Despentes’ egne erfaringer med voldtekt og prostitusjon. Hun skriver nådeløst om giftig maskulinitet og feminisme, hvite kvinner og oppfatninger om kvinnefrigjøring. Despentes diskuterer den seksuelle revolusjonen, det å være mor som et ideologisk konsept, voldtektskultur og porno, og hun dissekerer filmen “King Kong” som en metafor for undertrykkelsen av kvinnelig seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

King Kong-teori

Dialog er basert på en scenesamtale i regi av Al-Jazeera, et helt spesielt møte mellom to toneangivende og sterkt politisk bevisste kunstnere, en ung forfatter og en godt voksen filmveteran. Édouard Louis har flere ganger uttalt hvor viktig regissør Ken Loach (85) og særlig Loachs film, I, Daniel Blake, har vært for ham. Og fellestrekkene mellom filmen og Louis' Hvem drepte faren min er mange. Både Louis og Loach har vokst opp i et arbeidermiljø, den ene fem tiår etter den andre - Louis i et belastet og lite politisk bevisst hjem, Loach i et stolt britisk gruvearbeidersamfunn med lange tradisjoner for samhold og kampvilje. Blant temaene de berører er vold og politikk, sosialdemokratiets svik og arbeiderklassens vending mot det ytterste høyre, skam og språk, samt kunstens rolle, som beveger, men også som mulig undertrykker. Resultatet er innsiktsfullt og utfordrende, kanskje også provoserende, og et uvurderlig bakgrunnsmateriale for Édouard Louis store og stadig voksende leserskare.

Kunsten og politikken

Samtale om kunst og politikk

Som tenåring begynner Keiko å arbeide i kiosken til Smile Mart, og endelig føler hun den tilhørigheten hun har savnet på skolen og hjemme. Keiko elsker å være et sted der reglene for normal oppførsel er klare, faktisk nedfelt i arbeidsinstruksen. Mens kollegaer kommer og går, blir hun værende. Men nå er hun 36 år og familie og venner synes hun bør skaffe seg en familie og en ordentlig jobb. Dette fører til en stor beslutning. Sayaka Murata skildrer det yrende livet i en døgnåpenkiosk i verdensmetropolen Tokyo. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Døgnåpent

Lignende bøker: