Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Bjørnholt vgs

Ivor vokser opp for raskt og savner det han aldri har hatt. Med seg har han Marco, Arjan og Jonas. De har ikke så mange andre, men de har hverandre. Og det er ikke skolen, det er byen og gata de vil eie. Synd da at junkien på hjørnet sier til dem: Du kanskje elsker gata, men den aldri skal elske deg. Da vi var yngre er en fortelling om vennskap, sorg, rus og overlevelse i dagens Oslo. Et sjeldent innblikk i et røft miljø, og en intens og rå oppvekstroman fortalt med varme og humor.

Da vi var yngre

To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tante Ulrikkes vei

Seksten år gamle Starr lever i to verdener - det fattige nabolaget hvor hun er født og oppvokst og den snobbete videregående skolen i forstaden. Balansen mellom disse to blir snudd på hodet når Starr er det eneste vitnet til at hennes beste venn Kahlil, blir skutt av en politimann. Det Starr sier om hendelsen kan ødelegge samfunnet der hun bor. Det kan også sette henne i livsfare. Romanen er inspirert av bevegelsen Black Lives Matter, og er en historie om fordommer og kampen for rettferdighet. Filmrettighetene til boka har blitt solgt til Fox. Omtalen er utarbeidet av BS.

The hate u give

Kiara og broren Marcus bor alene i et slitent leilighetskompleks i East Oakland. Begge har droppet ut av videregående, og mens broren dagdrømmer om en rapkarriere, leter Kiara etter en jobb. Husleia er fordoblet, og i tillegg tar hun seg av den ni år gamle nabogutten. En kveld blir hun feilaktig tatt for å være prostituert, og snart er hun yndlingsjenta til en gruppe korrupte politimenn. Hun blir et nøkkelvitne i den største skandalen i Oakland-politiet noensinne, og begynner å øyne håp om en lysere framtid. Leila Mottley var bare atten år da hun skrev Nattvesener, og med den ble hun tidenes yngste nominerte til Bookerprisen. New York Times har utropt henne til et av årets største litterære talenter, og boka er plukket av Oprah's Book Club. Nattvesener er en stilsikker, vakker og gripende fortelling om et liv på ville veier. Om styrken og omsorgsevnen som kan bo i et ungt menneske med alle odds mot seg. Leila Mottley er tidenes yngste Bookerpris-nominerte forfatter.

Nattvesener

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Frihetens øyeblikk

Abida Raja

Den eldre kvinnen Tamara Pavlovna redder lille Lastotsjka fra et barnehjem under den sovjetiske kommunismens gråere år i Moldova. Det som til å begynne med kan virke som en barmhjertighetshandling, skjuler i sannhet en skremmende virkelighet: Lastotsjka har blitt kjøpt som arbeidskraft, og i nesten et tiår skal hun samle flasker i byens gater om natten og bli utnyttet med like stor hensynsløshet som den vi kjenner fra Dickens' romaner. Flaskehagen er en fortelling om søken etter språklig og kulturell identitet og koblingene som forener oss med fortiden vår. En roman om en verden på den bevegelige grensen mellom stagnasjon og oppløsning, mellom Russland og Europa, mellom kamp og død. Flaskehagen er på mange måter romanen til en hel generasjon østeuropeiske kvinner og en fortelling like autentisk som den er overraskende. Flaskehagen er .îbuleacs andre roman og vant EUs litteraturpris i 2019. Med den vender forfatteren kraftfullt tilbake til morstemaet, slik vi ble kjent med henne gjennom debutromanen Sommeren mamma hadde grønne øyne, til det elskede/uelskede barnet, til de tragiske konsekvensene av «ikke-kjærlighet» og anger, i en roman like urovekkende og gripende som debuten, bare hensatt i en ganske annen, men i dag høyst aktuell, kontekst.

Flaskehagen

Broren sitter i fengsel, men det snakker ingen om. Faren ber mens han holder rundt den grønne Bibelen når det er natt og han tror at ingen ser ham. Hun selv går på ungdomsskolen på Romsås i Oslo og er håpløst forelska i Mu2. På Romsås er alle egentlig fra et annet sted, og ingen er vanlige. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er en ufiltrert roman om å vokse opp i et multikulturelt miljø på Oslos østkant. Dette er Maria Navarro Skarangers debutroman.

Neste
Bok

Alle utlendinger har lukka gardiner

Lignende bøker: