Thomas er plutselig blitt omringet på alle kanter av en gjeng som forlanger å få jakka, mobilen og det aller mest dyrebare han eier. Å snitche på dem som har ranet ham er uaktuelt. I stedet gjør han noe mye farligere. Det er en risikabel avgjørelse Thomas har tatt, men som fører til uventet vennskap. Dette er en fortelling om å «snitche», eller å ikke «snitche», som er et dagligdags og styrende fenomen i mange ungdomsmiljøer. Man skal ikke gjøre mye som er litt utenfor normen før man blir kalt «snitch» bak ryggen, og i verste fall ekskludert fra gjengen. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Snitch

The inimitable Jeeves

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse. Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid. Men i stedet for utdannelse får hun en mann, solgt av faren som kone nummer tre til en eldre mann som vil at hun skal føde ham en sønn og arving. Hun ser drømmen sakte smuldre opp og flykter til byen, med håp om et bedre liv, og ender opp som hushjelp hos en velstående familie i Lagos. Både som datter, underdanig kone og maktesløs tjener erfarer Adunni at hun er ingen. Når hun innser at hun må stå opp for, ikke bare seg selv, men også for andre som har vært der før henne og for de som kommer etter, finner hun en måte å snakke på, helt til noen lytter.

Jenta som fikk en stemme

Det er 1923. Forbudstiden er inne i sitt fjerde år. Etterspørselen etter sprit gjør risikovillige smuglere over hele Norge stinne av gryn. Johannes S. Andersen, også kjent som "Gulosten", vil ha sin del av kaka. Et vellykket kupp gjør at han kan innkassere storeslem - monopol på spritleveranse i hovedstaden Kristiania. Men Gulosten hviler ikke på laurbærene. Han har ambisjoner om å krones til smuglerkonge, men på veien må han hanskes med lovens lange arm til vanns og på land, forræderriske partnere og brysomt kvinnfolk. Og han de kaller mannen fra havet. Dette er andre del av beretningen om Gulosten, gentlemansforbryteren . Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.

Gentlemansforbryteren

Gulosten

Broren sitter i fengsel, men det snakker ingen om. Faren ber mens han holder rundt den grønne Bibelen når det er natt og han tror at ingen ser ham. Hun selv går på ungdomsskolen på Romsås i Oslo og er håpløst forelska i Mu2. På Romsås er alle egentlig fra et annet sted, og ingen er vanlige. «Alle utlendinger har lukka gardiner» er en ufiltrert roman om å vokse opp i et multikulturelt miljø på Oslos østkant. Dette er Maria Navarro Skarangers debutroman.

Alle utlendinger har lukka gardiner

Ivor vokser opp for raskt og savner det han aldri har hatt. Med seg har han Marco, Arjan og Jonas. De har ikke så mange andre, men de har hverandre. Og det er ikke skolen, det er byen og gata de vil eie. Synd da at junkien på hjørnet sier til dem: Du kanskje elsker gata, men den aldri skal elske deg. Da vi var yngre er en fortelling om vennskap, sorg, rus og overlevelse i dagens Oslo. Et sjeldent innblikk i et røft miljø, og en intens og rå oppvekstroman fortalt med varme og humor.

Da vi var yngre

Alt for mange barn og unge opplever utestenging og mobbing hver dag. Oda og Arin har vært bestevenner hele livet, men vennskapet blir satt på prøve da de begynner i 7. klasse. Fortellingen er skrevet i dagbokform der perspektivet til både mobberen og mobbeofferet blir beskrevet. De skriver om sine dilemmaer, indre kamper og smerter. Historiene gir autentiske innblikk i den usynlige mobbingen. Ingen er ansvarlige, men alle er med på ekskluderingen som foregår på den sosial arenaen. Utestengning kan være så mangt, fra et blikk, en kommentar, mangel på likes, en snapgruppe man ikke ble en del av, eller en bursdag man ikke er invitert i. Fortellingen er basert på TV-serien som blir vist på NRK Super, og fungerer som et tillegg til TV-serien. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Oda og Arins dagbok

Lik meg

Tegneserie basert på forestillingen som ble en suksess på Det Norske teatret. Det handler om tre gutters oppvekst på Oslos østkant. Rap var et viktig holdepunkt for dem opp gjennom årene. Alle har etter hvert gjort rap til et levebrød og blitt markante stemmer i miljøet. Tegneserie for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Blokk til blokk

16 år gamle Fredrik har nettopp flyttet til Grorud med moren etter skillsmissen. Året er 1994, og drabantbyen preges av tagging, narkotika og ungdom som henger på senteret. Fredrik tagger under navnet "Deks", det eneste lyspunktet hans mellom alle timene han kaster bort på skolen, senteret eller hjemme i leiligheten. Deks blir etter hvert kjent med Camilla, som er kjæresten til "Senc" alias Victor som verken går på skole eller jobber. Han selger dop og tagger om natten. Deks blir viklet inn i et trekantdrama der spraybokser, dop og Victors kjæreste er ingrediensene. Problemene blir ikke mindre for Deks da plutselig noe stoff er kommet på avveier, og eierne er skumle typer som vil gjøre alt for å holde orden i regnskapet sitt. Dette er en fortelling om å vokse opp i Oslos utkant, og om å kjempe for å være synlig i en usynlig drabantby. Grafisk roman for ungdomstrinnet.

Drabant

I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien.

Neste
Bok

Sosiolekt

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Sosiolekt