Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

Elwood Curtis bor sammen med sin bestemor i Sørstatene på begynnelsen av 1960-tallet. Han har holdt seg på den riktige siden av loven og skal snart begynne på det lokale college for fargede. Etter en uskyldig hendelse blir han dømt og sendt til Nickel-akademiet. Elwood er påvirket av Martin Luther King og tror på hans ord om at en svart mann er like mye verd som en hvit mann. Nickel-akademiet viser seg å være et skrekkens sted hvor de blir mishandlet og seksuelt utnyttet av de ansatte. Han prøver å holde på sine idealer og ikke hate. Vennen Turner synes Elwood er håpløst naiv. De blir begge ofre for Nickels groteske system og sammen tar de et valg som skal bli skjebnesvangre for dem begge. Omtalen er utarbeidet av BS.

En roman

Nickel-guttene

Dee Browns klassiker fra 1970 forteller historien om nedkjempingen av de amerikanske indianerstammene i perioden 1860-1890. Dokumentaren lar oss møte historiske personer både på amerikanske myndigheters og indianernes side, bl.a. general Custer, Geronimo, Red Cloud, Sitting Bull og Crazy Horse.

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

De to hovedpersonene i boken opplever mobbing og utenforskap. På skolen holder de avstand, men etter skoletid møtes de i skjul. “Heaven" er en sår skildring av en barndom som er preget av mobbing, og om hvordan de to forsøker å hjelpe hverandre gjennom ungdomstiden. Men det er også en dypere kritikk av samfunnet som pålegger unge uoppnåelige idealer. Mieko Kawakami er forfatter, musiker, poet og essayist. På norsk har tidligere utkommet “Pupper og egg". Omtalen er utarbeidet av BS.

Heaven

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Frihetens øyeblikk

Abida Raja

I 2015 ble en ung mann skutt og drept nord i Stockholm. Faysa kjente ham som en av sine beste venner. For resten av Sverige er han kjent som en av grunnleggerne av det kriminelle nettverket Dödspatrullen. Stockholms forsteder brenner, og midt i ilden står Faysa. En ung poet med en fot på hver side av en gjengkrig som har slukt flere hundre liv de siste ti årene. Hvordan skaper man seg et liv når alle rundt en når som helst risikerer å dø? Et ord for blod er en sterk fortelling om å være menneske og kvinne og havne midt i et dødelig gjengoppgjør. Faysa Idle(f. 1998) vokte opp i Tensta, og har mistet både venner og familiemedlemmer i den svenske gjengkrigen. I dag er hun poet og kreatør. Et ord for blod er hennes første bok. Boken er skrevet i samarbeid med Daniel Fridell, som er forfatter og regissør.

Et ord for blod

Teo har det vanskelig hjemme. Han elsker moren sin, men hater stefaren. Teo opplever ting ingen unge burde bli utsatt for, men han er både trassig og modig. På veien inn i ungdomslivet oppdager han å finne hjelp på uventede steder. Per Knutsen er forfatter og dramatiker og har blant annet blitt tildelt Havmannprisen for boken “Broren til Hugo” (2016). Omtalen er utarbeidet av BS.

Nakken vil ikke bøye seg

I år var det tjue år siden Benjamin Hermansen ble drept av nynazister. Drapet blir beskrevet som det første rasistisk motiverte drapet i Norge siden krigen. I denne boken tar Anne Bitsch for seg bakgrunnen for drapet. Hun skildrer gjerningsmennenes radikalisering og fremveksten av militant nasjonalisme i perioden fra 1979 til 2001. samfunnet undervurderte rasistenes retorikk og nynazistenes voldsforherligelse, og under politietterforskningen ble kanskje ikke hele sannheten avdekket. Var drapet virkelig tilfeldig? Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Brorskapet

Lignende bøker: