Denne boka åpnet øynene på et stort publikum verden over da den utkom første gang i 1971, og Dee Browns beretning er fremdeles sjokkerende aktuell og virkningsfull.

I rystende detalj beskriver Brown et møte mellom to fundamentalt forskjellige kulturer. Blant amerikanske urfolk har den bidratt til å gjenreise stoltheten over fortiden - ikke bare de enkelte stammers historie, men også den heroiske og tragiske kampen de førte mot de grådige og blodtørstige hvite inntrengerne.

Med forord av Helge Ingstad.

[Nedkjempingen av de amerikanske indianerne 1860-1890]

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

Colorado, 1864. Star, en ung gutt som har overlevd Sand Creek-massakren, føres til fengselsfestningen Fort Mason, der han tvinges til å lære engelsk og leve som kristen. Én generasjon senere blir Stars sønn sendt til en internatskole som skal utrydde de innfødtes historie, kultur og identitet. Over hundre år etter blør sårene fortsatt; en bestemor må lappe sammen en familie splintret av rus, og tre morløse brødre forsøker å forsone seg med en arv de bare ser konturene av. "Villfarne stjerner" er en hardtslående korreks til den romantiserte prærieversjonen av amerikanske urfolks historie. Orange maner frem en slekt av krigere, drankere og lovløse, og spør hva det vil si å være barn og barnebarn av en massakre. Det handler om generasjonstraumer og utilgivelig urett, men også om håp, tilhørighet og en rørende vilje til å holde ut.

Villfarne stjerner

Everything is tuberculosis

Når Abid Raja tar imot sin fars bønn om forsoning, åpner en ny verden seg for ham. Slektninger han ikke har sett på 16 år, inviterer ham inn i varmen, og åpner et fellesskap han som integrert nordmann for lengst hadde meldt seg ut av. Det starter med et bryllup i Pakistan, og ender med invitasjoner fra onkler, tanter, fettere og kusiner over hele Europa. Opplevelsen blir en vekker, som får Raja til å til å spørre seg hva som kunne vært livet hans, dersom faren hans hadde valgt et annet land, og ikke Norge, da han migrerte fra Pakistan på 1970-tallet. For hvordan går det med hans muslimske søstre og brødre der ute i et Europa som koker av fremmedfrykt? Med disse spørsmålene i bakhodet legger Raja ut på en reise i det muslimske Europa. Han tar oss med til beryktede ghettoer, gjestfrie hjem og gullforgylte maktkorridorer i England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania, Sverige og Danmark. Her finner han både innvandringskritikere, hardtarbeidende ildsjeler som aldri gir opp drømmen om bedre liv for diasporaen, og svært ulike løsninger på integreringsproblemene. Tilbake i Norge ser Abid Raja sitt eget land med nytt blikk. Hvordan kunne han ha sovet sånn i timen? Klarer vi snu utviklingen før det for alvor går galt for det norske integreringsprosjektet? Og hva møter de muslimske guttene og jentene som vokser opp i Norge i dag? Kanskje ligger det noen svar i hans egen forsoning.

En personlig reise i det muslimske Europa

Vår ære og vår frykt

Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var flettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie - en hel nasjon - svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary? For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis - fortellinger, hemmeligheter og tausheter. Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker, og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

I august 1897 satte den 31 år gamle belgiske kommandanten Adrien de Gerlache seil med Belgica, drevet av eventyrlyst og drømmer om ære for hjemlandet. Målet var Antarktis. Men før skipet forlot Sør-Amerika, hadde det allerede brutt sammen, gått på grunn og mistet flere viktige besetningsmedlemmer. Gerlache fortsatte like fullt, helt til skipet satt fast i isen. Her ble mannskapet fanget i en endeløs, bekmørk vinter. Plaget av sykdom, underernæring og monotoni havnet flere av dem på randen av galskap. Blant mannskapet var den amerikansk legen Frederick Cook og den 24 år gamle nestkommanderende Roald Amundsen. Dette var en avgjørende ekspedisjon for Amundsens videre karriere, og sammen med Cook la han en plan for å få mennene ut av helvetet ved verdens ende. Dette er isende polarlitteratur med norsk link, en internasjonal thriller fra virkeligheten. «Makeløs sakprosa-thriller om en ekstrem ekspedisjon i 1897. (...) Kampen med å få frigjort båten fra isen er en mektig spenningsdel i seg selv, i hell og hardt arbeid. Forfatterens dype faktadykk og detaljrike, spenstige språk gir boken troverdighet og et øs av sidevendende dramatikk.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Noko av det fine med Sanctons bok, er at han gjer greie for den historiske samanhengen denne og andre polferder stod i. (...) Og spegelen mot vår eigen tid blir tydeleg når Sancton gjer greie for dei urovekkande endringane som har skjedd i polområda i etterkant av Belgicas overvintring, med omfattande oppvarming og issmelting som følgje av menneskeskapte klimaendringar. Denne evna til å trekke trådane opp til vår eigen tid, gjer Julian Sanctons bok til eit tankevekkande og mørkt kapittel i polekspedisjonanes historie.» Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land «... en gripende reise inn i isolasjonen og fortvilelsen som brer seg da mannskapet på skuten «Belgica» i 1898 høyst ufrivillig blir de første som overvintrer i Antarktis. Man pådrar seg nærmest sympatineglesprett i møtet med denne belgiske (!) polarekspedisjonen som blir sittende fast i pakkisen i Bellingshausenhavet. Ikke minst fordi vår egen polarhelt, Roald Amundsen, spiller en sentral birolle som førstestyrmann. (...) Sancton er i hovedsak en grundig og pålitelig forteller, godt hjulpet av at ti av mannskapet skrev dagbok eller skipslogg og flere også fulgte opp med bøker.» Øyvind Holen, Dagens Næringsliv

Belgicas reise inn i den mørke antarktiske natten

Galehus ved verdens ende

I år var det tjue år siden Benjamin Hermansen ble drept av nynazister. Drapet blir beskrevet som det første rasistisk motiverte drapet i Norge siden krigen. I denne boken tar Anne Bitsch for seg bakgrunnen for drapet. Hun skildrer gjerningsmennenes radikalisering og fremveksten av militant nasjonalisme i perioden fra 1979 til 2001. samfunnet undervurderte rasistenes retorikk og nynazistenes voldsforherligelse, og under politietterforskningen ble kanskje ikke hele sannheten avdekket. Var drapet virkelig tilfeldig? Omtalen er utarbeidet av BS.

En historie om drapet på Benjamin Hermansen

Brorskapet

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

Frå år 9 til no

Den kortaste historia om Tyskland

En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier? Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur.Isalill Kolpus følger sporene etter bildene som forsvant. Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske.I Hvem brente John Savio? kombinerer Isalill Kolpus ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.

Hvem brente John Savio?

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

Neste
Bok

Hvit makt

Lignende bøker: