Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.»

Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget.

Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe.

«Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Eg ringer ei venninne.
Kalla mannen i baren meg svarting då eg ikkje ville gi han nummeret mitt? Den gongen vi hadde avtalt å drikke øl, men så drakk vi tequila i staden?
Ho blir still.
Nei. Han kalla deg nigger.
Takk, seier eg. Tusen takk for at du hugsar.

Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge?

Eg snakkar om det heile tida

«Det er først no, som tjueåring, eg forstår kor knusande 22. juli var for meg. For identiteten min. Eg var tretten år, og eg slapp ikkje unna det politiske. Eg bar det med heile meg.»

Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet ehnnar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleggjort og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner.

Ikkje ver redd sånne som meg

Denne boka er en tidskapsel. Den handler om rasisme og røtter, om oppveksten jeg og Norge har delt, og om hvordan vi begge har forandret oss etter drapet på Benjamin Hermansen, 11. september, 22. juli og drapet på George Floyd.

Boka har også blitt en fortelling om forbudt kjærlighet, kameratskap og håp.

Gjør hva dere vil med den, resten er opp til dere.

Vi puster fortsatt

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat. Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon. Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner. Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius' første roman for voksne er basert på virkelige hendelser. «Varmt om livet som reindriftssame. ... Romanen bør leses av alle som liker en god litterær fortelling som har noe viktig å gjøre oss oppmerksom på.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Her får taushetskultur, motvilje mot å vise følelser og fordommer gjennomgå. Stjålet er nemlig først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe. (...) Slutten er rørende god.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Stjålet er en effektivt fortalt historie om sadistiske reindrap og dyptliggende konflikter i Sápmi. (...) Laestadius er god til å fremstille et lite barns store tanker og frykt, og ikke minst den maktesløsheten man kan oppleve i små, isolerte samfunn. (...) portrettet av unge Elsa er noe som leseren vil huske lenge.» Sindre Hovdenakk, VG «Ann-Helén Laestadius tenner både sinne og uro når hun skriver om snikdrap på samisk rein. (...) Stjålet skildrer med integritet en langvarig og dyptgripende konflikt mellom samer og andre bygdefolk nord i Sverige. (...) Dessuten: Stjålet er uten tvil spennende lesning.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Romanen Stjålet skildrar ein kamp mellom den gode og den vonde på ein måte ein sjeldan ser i vaksenlitteraturen.» Marta Norheim, NRK «Noen bøker må bare skrives. I Stjålet av svensk-samiske Ann-Helén Læstadius dirrer det fra første start ...» Carline Tromp, Klassekampen «Medrivende og actionfylt fra Sápmi. Denne historien gir et verdifullt innblikk i hverdagen til reindriftere, og Laestadius skriver sterkt om det klaustrofobiske rommet samene i Nord-Sverige lever livene sine i. (...) I sum er dette en medrivende fortelling, som gir et sårt innblikk i hverdagen til et folk som ellers ignoreres.» Muna Jibril, Dagens Næringsliv «Historien er vond å lese, den setter følelser i sving, den handler om rettferdighet for loven - ja, for rettferdighet i sin alminnelighet. Og det er enormt viktig at samene også får en stemme. Laestadius er raus i så måte.» Jan-Erik Østlie, Frifagbevegelse.no «Dette er en viktig bok som fortjener mange lesere.» Solgunn Solli, Altaposten (Terningkast 5) «Forfattaren har ei sikker hand om spenningsoppbygging og personkarakteristikkar, i ei bok med eskalerte konfliktar og ein dramatisk nerve som gjer at ho stundom tenderer mot krimsjangeren. (...) Ho lar lesaren bli kjend med skikkar og sedar i dette samfunnet: dei tette familiebanda, den både praktiske og mytiske nærleiken til reinen og naturen, og ikkje minst dei sterke slektsbanda.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Stjålet

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Braiding sweetgrass

I Warsan Shires første diktsamling blir vi introdusert for en jente som mangler en omsorgsperson og snubler seg sin egen vei til å bli en voksen kvinne. Shire trekker inn erfaringer fra sitt eget liv og livene til sine kjære, i tillegg til erfaringer fra flyktninger og immigranter, mødre og døtre, svarte kvinner og tenåringsjenter. Disse bråkete livene er fulle av musikk og tårer og suraer, av parfyme og blod og jasmin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet

Lignende bøker: