Liv Eriksson mister kjæresten Olav i en klatreulykke i Thailand. Selv med erfaring som psykolog på jobb i noen av de mest konfliktfylte områdene i verden, fører tapet til at hun trekker seg tilbake i isolasjon fra omverdenen. Men noen har kunnskap om hva som egentlig hendte da Olav døde. På nette ligger en videosnutt som viser fallet. Som spesialetterforsker i Økokrim holdt Olav kortene sine tett inntil kroppen, ikke en gang Liv ble innlemmet. Nå dras hun ut på jakt etter Olavs hemmelighet, en ferd som blir farligere jo nærmere hun kommer målet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Risiko

Thea drømmer om å tjene så mye penger at hun en dag kan kjøpe tilbake familiebakeriet. En dag treffer hun igjen Amanda som hun delte lugar med under overfarten til Amerika. Sammen starter de to et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon. I «Bakeriet i Brooklyn» føres leserne 100 år tilbake til rikdom og fattigdom, og jazzen som fylte New Yorks dansesaler. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bakeriet i Brooklyn

Mamma er død, men det er ingen grunn til å gråte hver bidige dag, sånn som pappa gjør. Miranda vil mye heller bruke tida på å løse viktige saker som hvorfor den fine gutten i B-klassen plutselig er borte. Men så får Miranda mistanke om at ulykken til mamma kanskje ikke er en ulykke likevel. Og da blir mysteriet med mamma umulig å slutte å tenke på. Dette er en spennende, morsom og litt trist historie om en mamma som er borte for alltid og den største gåten av dem alle: døden. Fortelling for mellomtrinnet.

Minus mamma

Vi er i Øst-Preussen ved slutten av 2. verdenskrig når den russiske hæren marsjerer inn og sivilbefolkningen må flykte. Søsknene Wolf kommer bort fra moren i en snøstorm og må klare seg alene. Storesøster Liesl på 11 har lovet moren å ta vare på Otto på sju og baby Mia. Målet er å komme seg til Danmark, men de ender i Litauen. På veien dit møter de farer og store utfordringer, men også snille mennesker som hjelper dem. Boka er basert på virkelige hendelser som ikke er så godt kjent. Roman for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi er ulver

Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

En historie om forventninger og løsrivelse

Min skam

Praha, 1939. Den unge moren Eva vet at den eneste måten hun kan beskytte datteren mot nazistene på, er å sende henne vekk, selv om det kan bety at hun aldri får se henne igjen. I konsentrasjonsleiren står hemmeligheten hennes i fare. I London står en liten jente alene på perrongen. Hun blir funnet av Pamela som har meldt seg frivillig til å hjelpe jødiske barn på flukt. Da sønnen melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor skjørt også hennes eget liv er. Boken er inspirert av en sann historie. Boken utkommer i heftet utgave. Omtalen er utarbeidet av BS.

Barnet på plattform 1

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse. Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid. Men i stedet for utdannelse får hun en mann, solgt av faren som kone nummer tre til en eldre mann som vil at hun skal føde ham en sønn og arving. Hun ser drømmen sakte smuldre opp og flykter til byen, med håp om et bedre liv, og ender opp som hushjelp hos en velstående familie i Lagos. Både som datter, underdanig kone og maktesløs tjener erfarer Adunni at hun er ingen. Når hun innser at hun må stå opp for, ikke bare seg selv, men også for andre som har vært der før henne og for de som kommer etter, finner hun en måte å snakke på, helt til noen lytter.

Jenta som fikk en stemme

I 1992 finner den gamle kvinnen Aliide den forkomne unge jenta Zara utenfor på tunet sitt. Aliide har levd hele sitt liv på gården i Vest-Estland mens unge Zara har vokst opp i det østlige Russland og har prøvd lykken i Vest-Europa men nå er hun på flukt fra menn som jakter på henne. Et bånd forener de to kvinnene og vi får høre en fortelling om en familie i oppløsning. Sofi Oksanens debutroman "Stalins kyr" som kom på norsk i 2009 skapte vill begeistring hos de norske kritikerne og Oksanen ble sammenliknet blant annet med Marguerite Duras.

Utrenskning

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824-1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Neste
Bok

Sterk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Sterk