Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.»

Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget.

Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe.

«Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

I Warsan Shires første diktsamling blir vi introdusert for en jente som mangler en omsorgsperson og snubler seg sin egen vei til å bli en voksen kvinne. Shire trekker inn erfaringer fra sitt eget liv og livene til sine kjære, i tillegg til erfaringer fra flyktninger og immigranter, mødre og døtre, svarte kvinner og tenåringsjenter. Disse bråkete livene er fulle av musikk og tårer og suraer, av parfyme og blod og jasmin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet

Eg ringer ei venninne.
Kalla mannen i baren meg svarting då eg ikkje ville gi han nummeret mitt? Den gongen vi hadde avtalt å drikke øl, men så drakk vi tequila i staden?
Ho blir still.
Nei. Han kalla deg nigger.
Takk, seier eg. Tusen takk for at du hugsar.

Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge?

Eg snakkar om det heile tida

Mani er nyutdannet økonom og har nettopp fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua, og som har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Helst ville han ha brukt evnene sine i det private næringsliv, der prestisjen og pengene sitter, for han er smertelig klar over at både kjæresten og miljøet rundt ham bare ser med forakt på «offentlig sektor». Lavt lønnet er det også. Den nye jobbtilværelsen innebærer tilpasning til en helt ny verdiskala, der en gammel leilighet i Gamlebyen er mer ettertraktet enn Manis nye, og dyre, leilighet på Skillebekk, og der Manis faste kebabsjappe er «genuin» og rangeres høyere enn Theatercaféen. Samtidig blir Mani også en stolt bidragsyter til det store felles prosjektet som kalles Staten. Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka. Anmelderne mener: «Les den i ett sug! […] Zeshan Shakar står fram som en forfatter av de sjeldne: Han har et rikt stoff fra ulike kulturer, setter et skarpt blikk på omgivelsene og skriver med humor, alvor og varme. […] Gul bok fremstår gjennomarbeidet og inspirerende skrevet, samtidig som Shakar viser fram et åpenbart skjønnlitterært talent. Her er vakre vendinger og overraskende metaforer, små og store tråder som nennsomt veves sammen, gode replikkvekslinger og lavmælte scener, sosiale og kulturelle forskjeller i fleng, samt en herlig detaljrikdom fra musikk, teknologi, sleng og språk blant unge på hovedstadens østkant, og treffende observasjoner fra regjeringskvartalet. Alt i en liten raffinert roman.» Guri Hjeltnes, VG «Et fortellertalent utenom det vanlige. […] Med Gul bok viser Shakar at Tante Ulrikkes vei på ingen måte var noe blaff, men snarere starten på et stadig mer lovende forfatterskap.» Erlend Liisberg, Bergens Tidende «Glitrende! […] Zeshan Shakars Gul bok er en rik bok. Den handler om yrkesliv og miljøskifter, om "vi" og "dem" og hva det vil si å høre til. Om kjærlighet, av det ene og det andre slaget, og om vennskap. Boka tar for seg utvikling og tap, det fine og det vonde med å vokse og endre seg. Den er dessuten en kjærlighetssang til Y-blokka, til et lite stykke norgeshistorie i form av et bygg. Alt levert av en forfatter med stålkontroll på språkets mange nivåer, som er en mester på miljøskildring, og som vet hvordan man både hekter og holder på en leser. "Den vanskelige andreboka" var visst ikke så vanskelig likevel. Kudos!» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Zeshan Shakar er fortsatt i startgropen som forfatter, men scenene han skriver frem er komplekse bilder av en virkelighet som aldri er entydig. Hva er egentlig det riktige svaret på om Mani og Meena hører sammen? Svaralternativene bølger frem og tilbake i scener, der blodet bruser i brystet og tårene lurer i øyekroken. Med Gul bok tilføyer Zeshan Shakar nye, fascinerende kapitler til hovedstadens historie på 2000-tallet.» Knut Hoem, NRK «Gjennom Gul bok gløder en tråd. Den såreste fortellingen, om konsekvensen av å vokse opp i utenforskap, gjør politikernes formuleringer om mangfold og like muligheter til skamme. Tove Nilsen skrev videre på historien om drabantbyungene fra Skyskraperengler i flere romaner, også hun har et klart blikk for de som aldri gjorde noen klassereise. Vi kommer nok til å få høre mer om hvordan det går med folka til Mo og Mani, kanskje ender de i samtidens sterkeste østkanttrilogi.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Med små ironier og uten store fakter skriver Zeshan Shakar godt om selvforståelse, ambisjon og desillusjon.» Even Teistung, Klassekampen «"Byråkrat-roman" på høyt nivå. […] en strålende, men annerledes oppfølger …» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen «… morsomt, medrivende og poengtert.» Thea Sundstedt Baugstø, BLA «Med sin glitrende penn og dype kulturelle og menneskelige innsikt har Zeshan Shakar nok en gang skapt en perle i det kulturelle landskap.» Jon Terje Grønli, Gjengangeren «Shakar virker aldri spekulativ eller sensasjonalistisk, men gjør likevel et dypt inntrykk. […] Han har en unik evne til å ta i store og viktige spørsmål, og å åpne døra til virkeligheter du ellers aldri ville fått øye på.» Geir Bergersen Huse, Underdusken.no «… en forfatter med et unikt fortellertalent.» Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse

Gul bok

En svart britisk kvinne gjør seg klar til å være gjest i et overdådig hageselskap på kjærestens familieeiendom, langt ute på den engelske landsbygda. Samtidig betrakter hun de nøye samensatte delene av seg selv. Livet hennes er en endeløs rekke av mikroaggresjoner, og forholdet til hennes rike, hvite kjæreste har ikke gjort historien mindre kompleks. Minuttene tikker ned, og fremtiden kaller. Er det på tide å ta alt fra hverandre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Samling

«Det er først no, som tjueåring, eg forstår kor knusande 22. juli var for meg. For identiteten min. Eg var tretten år, og eg slapp ikkje unna det politiske. Eg bar det med heile meg.»

Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet ehnnar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleggjort og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner.

Ikkje ver redd sånne som meg

1823. Robin Swift mistet foreldrene sine under kolerautbruddet i Canton, og blir brakt til London av den mystiske professor Lowell. Der studerer han latin, gammelgresk og kinesisk for å forberede seg til å studere ved Oxford Universitys prestisjefulle Royal Institute of Translation - også kjent som Babel. Babel er verdens sentrum for oversettelse, og viktigere, magi. Sølvarbeid - kunsten å fange mening tapt i oversettelse ved bruk av sølvbarrer - har gitt Storbritannia makt uten sidestykke, siden kunnskapen driver deres ønske om kolonisering. For Robin er Oxford en utopi, dedikert til søken etter kunnskap. Men kunnskap adlyder makt, og som en kinesisk gutt oppvokst i England innser han at å tjene Babel er å bedra hjemlandet sitt. Mens han fortsetter studiene sine føler han seg dratt mellom Babel og den skyggeaktige Hermes Society, en organisasjon dedikert til å stoppe den imperialistiske ekspansjonen. Når Storbritannia vil starte en krig med Kina om sølv og opium må Robin bestemme seg. Kan mektige institusjoner endres fra innsiden, eller krever revolusjoner alltid vold?

Babel

Tvillingsøstrene Stella og Desiree vokser opp i sørstatene på sekstitallet, i en liten by befolket av svarte med lys hud. De to jentene er uatskillelige, og da faren deres blir myrdet, rømmer de hjemmefra sammen. Men en dag er Stella borte. Hun har oppdaget at hun kan passere som hvit, og har dratt til California for å starte et nytt liv, med en hvit mann, en ny identitet, uten noen bånd til fortiden. Desiree sørger over søsterens sporløse forsvinning og slutter aldri å lete etter henne. De to søstrene får hver sin datter, en hvit og en svart, som ikke vil la fortidens hemmeligheter ligge. Slik fortsetter skjebnene til Stella og Desiree å flettes sammen, på godt og vondt. Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste. «Rydd plass i kalenderen: Det som forsvinner er ikke en bok du leser etappevis. Brit Bennett maner fram en sterk historie om å søke ut av seg selv og bli tvunget tilbake til røttene. Fortellingen er spekket med lengsel og dype sår, og hele veien utforsker den hva det koster å oppnå det du drømmer om. Tidvis blir det så spennende at armhårene reiser seg ... Det som forsvinner er en bok som er sjeldent rik på kvaliteter. Enten det er plottdrevne sidevendere eller intelligente fortellinger du liker best, vil du få sulten stagget. Se opp for Brit Bennett denne bokvåren.» Joakim Tjøstheim, Dagbladet «... et energisk pulserende verk skapt i tradisjonen fra svarte mesterfortellere som James Baldwin, Maya Angelou og Toni Morrison.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Nyansert om kjønn og hudfarge … verdt å lese for enhver som setter pris på en god fortelling med et godt budskap … Bennett er så god til å flette en forutsigbar agenda sammen med nyanserte portretter at man følgerhenne hele veien.» Kenneth Moe, Aftenposten «Bennetts tone og stil minner om James Baldwin og Jacqueline Woodson, men bringer særlig tankene til Toni Morrisons debutroman fra 1970, The Bluest Eye.» Wall Street Journal «En universell, tidløs historie ... På gjennomborende og subtilt vis nærmer den seg spørsmålet om hvem vi er og hvem vi vil være.» Entertainment Weekly «Nydelig skrevet … en ambisiøs og klok betraktning om rase og identitet.» The New York Times «Håpet er at den velfortjente rosen Bennett får for denne romanen, har mindre å gjøre med at hun skriver om tidsriktige eller ‘relevante’ temaer enn med hennes innsikt i den mystiske materien vi kaller sannhet: en blanding av de identitetene vi er født med, og de vi selv skaper.» The Wall Street Journal «Briljant … Det som forsvinner handler i bunn og grunn om en universell forsvinner. Det dreier seg om den delen av oss som forsvinner idet vi forlater hjemmet.» Los Angeles Times «Dette må være en av de beste og modigste bøkene i 2020 … En fortelling om familie, identitet, rase, historie og innsikt. Bennetts mesterverk er en triumph for karakterdrevet fortelling. » ELLE «Fullstendig fengslende ... Jeg elsket denne boken. » Benardine Evaristo «En storartet, skinnende, mektig intelligent roman. » Deborah Levy

Det som forsvinner

Lucy er en fortelling om å flytte til et nytt land og bli kjent med seg selv i nye omgivelser. Lucy har reist fra Karibia og egen familie for å bli au pair. I New York finner Lucy først og fremst ut hva hun ikke vil bli, hvem hun ikke vil være. Året hos vertsfamilien får henne til å betrakte sin egen oppvekst og bakgrunn, så vel som livet til vertsfamilien med like kritiske blikk.

Neste
Bok

Lucy

Lignende bøker: