Synes du kanskje det var litt vakkert å oppleve noe så viktig som gjensidig destruksjon sammen med en du var glad i du også? En mor går metodisk til grunne i sitt eget hjem, med sønnen som eneste vitne. Jeg vet ikke, jeg var ikke der er en sjangeroverskridende tekst full av sårbarhet og kraft. En fortelling fra en lys leilighet på Haugerud som gradvis blir mørkere.

Jeg vet ikke, jeg var ikke der

Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

Jævelunge

Da Charles var en liten gutt, diktet han opp sine egne eventyr. Etter at faren hans ble fengslet på grunn av ubetalt gjeld, ble Charles tvunget til å jobbe i en fabrikk sammen med andre barn. Han klarte å jobbe seg oppover, og etter hvert ble han skuespiller før han ble en kjent reporter og talentfull historieforteller. Charles er fortsatt en av verdens mest elskede romanforfattere og er blant annet kjent for at han i bøkene gir de fattige barna en stemme. I serien “Little People, Big Dreams” kan man lese om livene til kjente historiske personer som har utmerket seg innen alt fra vitenskap og mote til menneskerettigheter og kunst. De har alle levd enestående liv og begynte tidlig å drømme stort og sette seg tydelige mål. Boken inneholder faktasider, en biografisk tidslinje med fotografier, og boken er illustrert med en moderne strek. Omtalen er utarbeidet av BS.

Charles Dickens

Ved soloppgang under de femtiende Dødslekene sprer frykten seg i distriktene. I anledning det andre Kvartsekelspillet skal dobbelt så mange barn sendes til arenaen. I Distrikt 12 forsøker Haymitch Abernathy å ikke bekymre seg. Han ønsker bare å komme seg gjennom dagen og være sammen med jenta han elsker. Da Haymitchs navn blir trukket, brister alle drømmene hans. Han må forlate familien og kjæresten og blir sendt til Capitol. Da Lekene starter, innser Haymitch at han er blitt sendt til en sikker død. Men noe i ham vil kjempe … en kamp som skal strekke seg langt utover den dødelige arenaen. Sciense fiction/dystopi for ungdomstrinnet.

Soloppgang på arenaen

Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var flettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie - en hel nasjon - svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary? For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis - fortellinger, hemmeligheter og tausheter. Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker, og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Everything is tuberculosis

Kvinner som setter fyr på seg selv i protest mot vold i hjemmet, tenåringer under press, venner inntil døden, gatebarn, svart magi og en kvinne besatt av en hodeskalle. Alt dette møter vi i Mariana Enriquez’ noveller, som med en sugende kraft drar leseren inn i overraskende hendelsesforløp og uhåndgripelige stemningsleier. Enriquez er født i Buenos Aires i 1973 og regnes som en av Argentinas aller beste, og dristigste, forfattere i sin generasjon. Boka har vekket stor oppmerksomhet i Argentina, og er under utgivelse av prestisjefylte forlag i over 20 land. Anmeldersitater: «Nifse kvalitetsnoveller med gotiske trekk, men samtidig forbausende virkelighetsnære ...forfatterens evne til å integrere redselskabinetter med reelle og politiske klør i et land med mye mørk historikk, er imponerende i sin sidevendende stil.» Stein Roll, Adresseavisen «Det er nærliggande å lese dei ulike novellene ikkje berre som kontante reportasjar, men òg som ein metafor på Argentinas historie og mørke sider. Bestialitetens historie har likevel, gong på gong vist seg å både dekke og ramme meir enn éin nasjon og eitt kontinent. På den måten framstår Mariana Enriques råkande noveller som både djupt lokale og høgst globale.» Margunn Vikingstad, Klassekampen «Ting vi mistet i brannen er ikke for sarte sjeler, her er ingen solskinnshistorier med lykkelig slutt. Men stemningen, karakterene, motstanden og overraskelsene boka byr på gjør den til en helt spesiell leseropplevelse.» KK «Mariana Enriquez er en fjetrende forfatter det er påkrevd å lese. I likhet med Bolaño er hun opptatt av liv og død, og prosaen hennes treffer leseren med et godstogs kraft. ´Den møkkete gutten´ er en av de mest minneverdige og modige historiene jeg har lest på årevis. Historien slapp ikke taket i meg på flere uker, og den har forandret forholdet mitt til Buenos Aires, en by som står meg nær.» Dave Eggers, forfatter «Hennes litteratur har en fysisk effekt det er vanskelig å finne et litterært sidestykke til.» Ezequiel Acuña, Pagina/12 «Marianas historier er ikke forsonende. De tar leseren med seg til steder hun helst ikke vil, for så å varsomt, nesten hensynsløst, frarøve henne enhver trygghetsfølelse. Mariana er det makabres mester, men dette er ikke billig spenning – hver eneste flik av mørke spiller en rolle, og disse historiene er politisk ladet.» Anne Meadows, Granta/Portobello «Disse nifst klarøyde, brutalt intense fortellingene er sterke saker. De presser seg på så jeg ikke kan beskytte meg bedre mot dem enn Enriquez’ morsomme, rå, skadde novellepersoner klarer å beskytte seg mot livet slik det leves.» Helen Oyeyemi, forfatter

Ting vi mistet i brannen

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Andrea ligg vaken om natta og er redd for at mamma skal døy. Elias ser pappa klikka på dopseljarane som heng utanfor blokka der dei bur. Georg opnar vindauget, det er midt på natta og han vil rømma heimanfrå.

Andrea, Elias og Georg har ein ting til felles: Dei er blant dei rundt 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. To til tre barn i ein vanleg skuleklasse er fattige. Sidan 2001 er delen fattige barn meir enn tredobla. Korleis opplever ein fattigdom i verdas rikaste land?

Folka du møter i boka, er åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn - familiar som statistisk sett er særleg utsette for fattigdom. Dei fortel om den evige kampen for å mildna konsekvensane av fattigdom i eit land prega av overflod. Dette handlar om barna som bur trongare og i dårlegare husvêre, og som er meir utsette både for fysiske og psykiske sjukdommar.

Foreldra må på si side leva med kjensla av at dei ikkje klarer å gje barna det dei treng. Erfaringane til desse familiane er ofte usynlege. Perspektivet deira manglar på foreldremøta som konkluderer med at 100 kroner er ein passande minstesum for presangar i barnebursdag. Forteljingane deira manglar når politikarane får gjennom kutt i trygda for å gjera det meir attraktivt å arbeida. Dei er fråverande når samfunnet blir bygd opp rundt kjernefamiliar med råd til å eiga eigen bustad. Dette er historiene deira.

Maria Lavik (f. 1984) kjem frå Eksingedalen, men er busett i Oslo. Lavik er journalist og har blant anna arbeidd i Klassekampen og NRK. No er ho tilsett i Vårt Land.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet. Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917. Perfekt til markering av samenes nasjonaldag i barnehage og skole! Bildebok for førskolebarn og småtrinnet.

Neste
Bok

Sosiale forhold

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Sosiale forhold