Brock Turner fikk en dom på bare seks måneder etter at han ble funnet skyldig i å ha forgrepet seg på Chanel Miller på Stanford-universitetets område. Han ble tatt på fersk gjerning, det var aldri noen tvil om at han faktisk hadde utført handlingene han var blitt tiltalt for. Millers navn ble ikke offentliggjort under rettssaken, men da hun postet vitneutsagnet sitt på BuzzFeed under fullt navn gikk den øyeblikkelig viralt og hun ga navnløse offer en stemme. Ved å fortelle sin historie setter Miller søkelyset på et system som beskytter overgriperne heller enn ofrene, et system som svikter de mest sårbare. Det er rystende å lese hennes lavmælte, men direkte og åpenhjertige skildring av hva som skjedde med henne før og etter overgrepet.
"Du skal vite hvem jeg er" er en modig og smertefullt ærlig fortelling om et skambelagt tema. Chanel Millers ord har allerede gitt støtet til en forandring.

En biografi

Du skal vite hvem jeg er

Skyggekvinner (1957) av japanske Fumiko Enchi er et fengslende og finstemt mesterverk om kvinneliv som går til spille. Det er samtidig en sterk psykologisk utforskning av undertrykkelsens vesen og av raseriet som følger med et liv i ufrihet. Tokyo, sent på 1800-tallet: Den plikttro hustruen Tomo er kommet til storbyen på et helt spesielt oppdrag. Hun skal studere en rekke unge jenter for å velge ut en skjønnhet som kan inngå i husholdningen – som mannens konkubine. Behersket, men med sinnet i opprør, plukker Tomo ut en slående vakker femtenåring som intetanende følger med henne hjem. Etter hvert tvinger mannens grenseløse seksuelle appetitt flere unge kvinner inn i huset, men i takt med at samfunnet utenfor gjennomgår store endringer, fremstår ordningen som gjelder i hjemmet, stadig mer gammeldags. Hvordan skal Tomo bryte med plikten som er så dypt festet i henne? Skyggekvinner er de senere årene blitt oversatt og gjenutgitt verden over, og er nå for første gang tilgjengelig for norske lesere. Den utgis som en del av Cappelen Damms serie for gjenoppdagede klassikere, Oversette mesterverk – oversatt og med etterord av Ingvill Kjærstein.

Skyggekvinner

I Demokratiets svanesang ser historiker og journalist, Anne Applebaum, på mekanismene som er i ferd med å smuldre opp fundamentet for demokratier verden over. Hvorfor er det slik at ledere i en rekke vestlig land omfavner et nasjonalistisk og antiliberalt styresett? Og hva er det ved deres enkle budskap som har så stor gjennomslagskraft? Applebaum redegjør for hvordan autoritære ledere klatrer til topps i det politiske systemet og skaper seg en maktbase som bytter goder og fordeler mot lojalitet. Boken gir også et innblikk i hva slags verktøy disse autoritaristiske og nasjonalistiske partienes benytter for å få nasjonenes innbyggere til å slutte opp om deres prosjekt. Selv om utviklingen synes mørk, deler Applebaum tanker om hvordan man kan finne tilbake til et liberalt demokratiske verdigrunnlag før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Politikken som sviktet og vennskapene som tok slutt

Demokratiets svanesang

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død er en rystende, men også forsonende roman om et annerledes mor/datter-forhold. Journalisten, filmkritikeren, forfatteren, forskeren og den venstreradikale aktivisten Wenche Blomberg satte mange spor etter seg i det norske samfunnet. Hun satte også spor i sitt eneste barn, datteren Hilde Charlotte. Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp som såkalt ml-unge på 70-tallet. Forfatteren forteller både poetisk og realistisk om en dominerende mor og en uvanlig og vanskelig barndom og ungdomstid. Etter morens død oppsøker Hilde Charlotte Wenches private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Der finner hun blant annet morens dagbøker tilbake til 1963. Ukene hun bruker på å gå gjennom arkivmaterialet gir Hilde Charlotte en ny innsikt. Moren trer frem med hele seg og hele sin bakgrunn.

Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død

Darya Shut vokste opp i en liten by i Sovjetunionen, men før hun hadde begynt i andre klasse, het landet hennes Belarus. Livet hennes i Belarus handlet lenge om det lille, grønne trehuset til mormor og morfar. Der samlet storfamilien seg, og der ble alle viktige beslutninger tatt. I den frodige hagen dyrket mormor det meste hun trengte, for som hun sa: «Man kan aldri helt stole på staten». Alle Daryas besteforeldre var merket av andre verdenskrig og Stalins forfølgelser. Da Daryas far stiller som parlamentskandidat i det første frie valget i Belarus i 1990, havner han ganske raskt i opposisjon til en jevnaldrende kandidat, Aleksandr Lukasjenka. Etter et dramatisk valg fire år senere blir Lukasjenka president og strammer grepet slik at håpet om demokrati svinner. Darya blir ungdom i et nytt diktatur og merker at lærere, naboer og venner ser annerledes på henne og familien.

Min far, jeg og diktatoren

Frihetens pris

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går. Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var flettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie - en hel nasjon - svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary? For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis - fortellinger, hemmeligheter og tausheter. Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker, og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Neste
Bok

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

Lignende bøker: