En storslått og skjebnetung beretning fra den kalde krigens dager, fra en virkelighet som overgår fantasien. Dette er hele historien om vervingen, metodene og avsløringen av tidenes norske spionsak.Gunvor Galtung Haavik levde et anonymt liv som sekretær i UD. I 1976 ble hun avslørt som spion for Sovjetunionen - i nesten 30 år hadde hun gitt informasjon til KGB. Ingeborg Rygh Hjorthen har snakket med flere av de involverte og fått innsyn i hittil hemmelige kilder. Haavik ble lokket inn i et system det var umulig å komme ut av, og ble en mester i å smugle ut informasjon - fra den norske ambassaden i Moskva, og fra Utenriksdepartementet i Oslo.I En usannsynlig spion får vi se KGBs utspekulerte metoder fra innsiden, og vi får rørende innblikk i livene til Gunvor og hennes elskede Vladimir.

En usannsynlig spion

Når Scholastique Mukasongas familie blir drept under folkemordet på tutsiene i Rwanda i 1994 er det umulig for henne å oppfylle moren Stefanias ønske om å dekke til kroppen hennes. Med Den barbeinte kvinnen vever hun derfor morens likklede av ord, og inspirert av nedarvede fortellertradisjoner tilbyr hun en uforglemmelig og dypt rørende hyllest til en mamma og en tapt barndom.

I vakker, klar prosa viser Mukasonga frem Stefanias enorme mot og styrke mens hun kjemper for barnas sikkerhet - og lokalsamfunnets innsats for å opprettholde ritualer og tradisjoner i tutsienes eksil ved grensen til Burundi.

«Den barbeinte kvinnen er både et sterkt vitnesbyrd og minnesmerke, en kjærlig rekonstruksjon, og et urokkelig oppgjør med den rwandiske borgerkrigen. I setninger preget av skjønnhet og tilbakeholdenhet redder Mukasonga en million sjeler fra fellesbetegnelsen 'folkemord'.»

- Zadie Smith

Den barbeinte kvinnen

Isabelle Marogers mamma ble født på et av nazistenes fødehjem i Norge i 1944. Moren var norsk, faren tysk soldat. Lebensborn er mor, datter og datterdatters historie, tegnet og fortalt av sistnevnte. «ØYEÅPNENDE» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADETLebensborn (Livskilde) var navnet på en organisasjon grunnlagt i 1935 av Heinrich Himmler. Organisasjonen skulle øke fødselstallene i Tyskland og tilrettelegge for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Organisasjonen drev fødehjem der omtrent 11 000 barn ble født. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra okkuperte områder, som Norge. Hurdal Verk var det første Lebensborn-hjemmet etablert utenfor Tyskland. Her ble Isabelle Marogers mamma født. Foreldrene var norske Gerda på 17 og tyske Paul på 19. Da krigen var over, ble skammen for tung å bære for tenåringen Gerda: Den to år gamle datteren ble adoptert bort til en fransk familie. Dette er historien om henne, moren – og datteren, som forteller den.En mindre kjent side av historien om andre verdenskrig. En personlig beretning der hovedhandlingen utspiller seg i Norge, rundt Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk.Isabelle Maroger (f. 1979) er bosatt i Lyon i Frankrike. Moren er norsk og faren fransk. Maroger er utdannet ved kunstskolen Emile Cohl og jobber som tegneserieillustratør for diverse forlag, pressen og reklamebransjen.

Lebensborn

The house of my mother

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Det har skjedd verre ting i utlandet

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går. Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet. Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend. Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne. Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.

Krakk

Det foregår en vielse i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen er en eldre fetter. De neste årene lever tenåringsjenta som gift hver helg, og da hun begynner på videregående, må hun flytte sammen med ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun for livet og klarer å varsle norske myndigheter. Store deler av familien hennes arresteres, og kort tid etter dømmes de til fengselsstraff i det som kalles den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta hasteflyttes til den andre siden av landet og får skjult identitet. Hennes nye navn blir Daniella. Hvordan kunne dette foregå - i Norge, i vår samtid? Hvor kan du rømme når din nærmeste familie ikke vil hjelpe deg? Og hvordan kommer du levende ut av en ungdomstid preget av skam overgrep og trusler? 1178 netter er Daniellas historie og samtidig en nådeløs nærstudie av æreskultur i fri dressur, fortalt av Daniella selv til Marte Spurkland.

Historien om et tvangsekteskap

1178 netter

Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

Darya Shut vokste opp i en liten by i Sovjetunionen, men før hun hadde begynt i andre klasse, het landet hennes Belarus. Livet hennes i Belarus handlet lenge om det lille, grønne trehuset til mormor og morfar. Der samlet storfamilien seg, og der ble alle viktige beslutninger tatt. I den frodige hagen dyrket mormor det meste hun trengte, for som hun sa: «Man kan aldri helt stole på staten». Alle Daryas besteforeldre var merket av andre verdenskrig og Stalins forfølgelser. Da Daryas far stiller som parlamentskandidat i det første frie valget i Belarus i 1990, havner han ganske raskt i opposisjon til en jevnaldrende kandidat, Aleksandr Lukasjenka. Etter et dramatisk valg fire år senere blir Lukasjenka president og strammer grepet slik at håpet om demokrati svinner. Darya blir ungdom i et nytt diktatur og merker at lærere, naboer og venner ser annerledes på henne og familien.

Neste
Bok

Frihetens pris

Lignende bøker: