Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet. Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend. Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne. Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.

Krakk

Darya Shut vokste opp i en liten by i Sovjetunionen, men før hun hadde begynt i andre klasse, het landet hennes Belarus. Livet hennes i Belarus handlet lenge om det lille, grønne trehuset til mormor og morfar. Der samlet storfamilien seg, og der ble alle viktige beslutninger tatt. I den frodige hagen dyrket mormor det meste hun trengte, for som hun sa: «Man kan aldri helt stole på staten». Alle Daryas besteforeldre var merket av andre verdenskrig og Stalins forfølgelser. Da Daryas far stiller som parlamentskandidat i det første frie valget i Belarus i 1990, havner han ganske raskt i opposisjon til en jevnaldrende kandidat, Aleksandr Lukasjenka. Etter et dramatisk valg fire år senere blir Lukasjenka president og strammer grepet slik at håpet om demokrati svinner. Darya blir ungdom i et nytt diktatur og merker at lærere, naboer og venner ser annerledes på henne og familien.

Min far, jeg og diktatoren

Frihetens pris

Dette er historien om en motstandskamp ulik noen annen. Om en livsfarlig kjærlighet. Og om hvorfor Norge måtte holde den skjult. På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne. Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på Victoria terrasse. Snart sto SS-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom motstandsbevegelsen og Gestapo. Det kunne utslette begge. Fehmers liste er en nervepirrende fortelling om å risikere alt for å redde liv. Ved hjelp av tidligere upubliserte kilder kaster boka nytt lys over hvordan verken Anne Marie eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle norske krigshistorien skulle skrives.

Dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn

Fehmers liste

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

Instukid?er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier?som Instukids?på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er?en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

Dagboka som den unge, jødiske jenta skrev gjennom de to årene hun og familien levde i skjul for tyskerne, har stadig aktualitet. Den forteller om krig og jødeforfølgelse, men like mye om en ung jentes drømmer, om hennes forhold til resten av familien, om forelskelse og, ikke minst, om det å utvikle seg fra barn til voksen. Denne utgaven inkluderer partier som har vært utelatt i tidligere utgaver, og fører oss enda dypere inni Anne Franks verden. Dagboka har også blitt filmatisert.

Anne Franks dagbok

Den koreanske tegneserieromanen Ugress forteller historien om Lee Ok-sun, som blir tvunget inn i prostitusjon av den japanske hæren under andre verdenskrig. Vi følger Ok-Sun fra hun er et barn i Korea på 1930-tallet, og gjennom de fryktelige opplevelsene hennes som ung jente under den japanske okkupasjonen. Boken er basert på forfatterens intervjuer med Lee Ok-sun og gir et sterkt innblikk i de personlige omkostningene av krig og konflikter. Ugress er Keum Suk Gendry-Kims andre utgivelse på norsk. Den første, tegneserieromanen Ventetiden, kom våren 2023.

Ugress

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

Når Scholastique Mukasongas familie blir drept under folkemordet på tutsiene i Rwanda i 1994 er det umulig for henne å oppfylle moren Stefanias ønske om å dekke til kroppen hennes. Med Den barbeinte kvinnen vever hun derfor morens likklede av ord, og inspirert av nedarvede fortellertradisjoner tilbyr hun en uforglemmelig og dypt rørende hyllest til en mamma og en tapt barndom. I vakker, klar prosa viser Mukasonga frem Stefanias enorme mot og styrke mens hun kjemper for barnas sikkerhet - og lokalsamfunnets innsats for å opprettholde ritualer og tradisjoner i tutsienes eksil ved grensen til Burundi.

Neste
Bok

Den barbeinte kvinnen

Lignende bøker: