Dette er en roman om ensomhet, kjærlighet og tyngende barndom. Alice og Mattia er alene, begge forfulgt av traumer fra barndommen. Alice har opplevd en skiulykke som nesten tok livet av henne, mens Mattia bærer på en fryktelig hemmelighet. De to møtes som tenåringer og kjenner igjen en ødelagt sjel hos hverandre. Etter hvert som de vokser opp finner de ut at deres skjebner er ugjenkallelig sammenvevd: de er bare delelig på seg selv og hverandre, slik som primtallet.

Primtallenes ensomhet

Meidel André Jonsson har en far i fengsel og en mor på psykiatrisk, og da bestefaren dør blir han alene i huset og i livet. I hodet sitt har han mange kamre: et for lek, et for gode ideer, et for faenskap. Og et kammer for smerte og erkjennelse, som han vil lukke for alltid. Nå har Meidel ingenting igjen å tape. Men når han handler på Kiwi, kommer han i snakk med den unge jenta i kassen, og han aner en mulighet. Etterforsker Eddie Feber er et kraftfelt på jobb, og hjemme har han et hus fullt av unger og kona Karmen som skriver krimromaner. Flere mennesker i byen får besøk om natten av en lysende skikkelse med et våpen i hendene. Feber har ikke mye å gå etter, annet enn en lapp der det står 833. Feber har sine helt egne metoder, noen vil si han går over grensen.

Natteløperen

Sidsel sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun stiller opp for datteren Em og barnebarnet sitt, men lever ellers et stille og rolig liv. Etter at Sidsel havner i en bilulykke, begynner hun å oppføre seg rart. Men hva betyr rart? Og hvem er Sidsel? Det vet hun ikke selv, og det vet ikke fortelleren heller. Fortelleren i denne romanen blander inn sine egne erfaringer, diskuterer og begynner om igjen, prøver å se Sidsel fra ulike kanter for å forstå livet hun har laget seg. Vi opplever henne slik hun kan fremstå for datteren, venninnen, fastlegen, vi får deler av livshistorien hennes, og vi følger henne gjennom noen forvirrede ensomme dager. For hvordan kan Sidsels historie fortelles uten at den omformes til å bli noe annet enn Sidsel selv opplever? "Jeg plystrer i den mørke vinden" er et vilt, dypt gripende og bevegelig portrett av en kvinne som var en bifigur i Skarangers forrige roman, "Emily forever".

Jeg plystrer i den mørke vinden

"Vi vet at avstand eller strekning delt på tid er lik farten til et objekt, og etter at du dro, bruker den gamle bilen vår lengre og lengre tid på å få far hjem om ettermiddagen. Vi vet at musene i fellene ikke alltid dør med en gang, men etterlater deler av seg selv, og en gang fant vi en ørliten fot som vi kastet i søppelspannet. Vi vet at lynet slo ned for ti år siden i det gamle treet nede ved veien, og det er derfor det er blitt et sølvtre. Vi vet at Nielsen har to tenner på toppen av hverandre, og at han aldri drikker alene for da glemmer han å ordne med kveldsstellet til kuene. Vi vet at du likte å få moset banan på en liten skje, du beveget leppene til du hadde kvernet ut nesten all mosen, øynene dine klare og nesten gjennomsiktige fikk oss ofte til å tenke på istapper eller regn." "Når vi synger" foregår på syttitallet. En ung jente, Agnes, betrakter voksenlivet og sin egen familie etter foreldrenes tap av et spedbarn. Fortellingen er en henvendelse til det navnløse barnet. Et fosterbarn kommer inn i familien som et håp, men foreldrene klarer ikke gi den omsorgen som trengs. Krenkelser - og samtidig utprøving av egen seksualitet - blandes og gir sammen en mørkere tone til Agnes' lengsel etter nærhet og en slags trøst. Merethe Lindstrøm kan som ingen andre vise fram livets skjørhet. Hennes lysende vakre, ømme og presise språk er med på å gjøre "Når vi synger" til en leseropplevelse utenom det vanlige.

Når vi synger

Romanen skildrer oppveksten på Rykkinn, en Bærumsforstad, for kameratene Einar og Daniel. De reker rundt i området, leker med øks, gjør innbrudd og rømmer hjemmefra. Det er likevel én fatal hendelse fra Einars hånd som setter i gang en hendelsesrekke med livslange konsekvenser. Leseren følger Einar videre til ungdoms- og voksentilværelsen, der han inngår i motkulturelle undergrunnsbevegelser på 70- og 80-tallet. Men Einars mål er ikke å gjøre det stort i bevegelsen: han er blant dem som lar seg dra med av suget som følger ødeleggelsen. Han vil sette Oslo på hodet, gjøre byen til sin egen, knuse. Bård Torgersen er forfatter og poet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lengter knuser slår

Jack Whyte bor for seg selv i et gammelt gårdshus på en forblåst og øde britisk øy. Hennes eneste selskap er den ulydelige border collien Dog og en liten saueflokk. Jack har en trøblete fortid og gode grunner til å ville isolere seg, og hun har ikke noe imot ensomheten. Men det er én person som ikke lar henne være i fred. Don, mannen hun kjøpte eiendommen av, kommer titt og ofte innom for å hjelpe til med saker og ting. Han mener at hun ikke burde være alene, og det ser ut til at han har et poeng når når noe - eller noen - begynner å forsyne seg av sauene hennes på nattestid. En navnløs frykt lurer i skogen, og Jacks fortid truer med å innhente henne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alle fuglene synger

Jordboere er Sayaka Muratas andre bok på norsk. Hun ble verdensberømt for romanen Døgnåpent, som kom ut på norsk i 2020. Hovedpersonen i Jordboere er tenåringsjenta Natsuki, som bor sammen med mor, far og en storesøster. Vi forstår fort at familien gir Natsuki minimalt med omsorg og egentlig mishandler henne psykisk. Det blir ikke bedre når hun utsettes for et seksuelt overgrep fra læreren sin - som familien ikke tror har funnet sted. Den eneste Natsuki har et godt forhold til, er fetteren Yu, som hun treffer hos besteforeldrene på landet. Yu er et uvanlig barn - og overbevist om at han i virkeligheten er et romvesen. Senere i fortellingen er Natsuki i trettiårene og lever i et proformaekteskap med en mann hun har truffet på et nettsted for folk som vil unnslippe samfunnet. Når konformitetspresset utenfra blir for sterkt, flytter de til besteforeldrenes gamle hus, der fetter Yu har etablert seg. Natsuki, ektemannen og Yu bestemmer seg for å leve i skjul for samfunnet, som en slags romvesener på jorda.

Jordboere

Alle er enige om at Lilja er en kjempeflott jente. Hun er smart, snill, flink og talentfull. Rett og slett helt super. Men det er en ting ingen snakker om: Lilja er et resultat av kloning. Det er det ingen som tenker over, eller snakker om, eller bekymrer seg for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Følgefeil

Hvem er farligst i landet her? Mange vil peke på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og som flere hevder er den største og farligste forbryterorganisasjonen landet har sett. Abbas er norsk-pakistaner, eldste bror i den beryktede Rasool-familien, og ble i 2009, sammen med flere av sine brødre, dømt til mange års fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og ungdomsarbeider i bydelen Furuset i Oslo. I denne boken beskrives miljøet han var i - og hvordan han kom seg ut av det.

Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen

Gudfaren

12 år gamle Oskar lever et ensomt liv i en Stockholmsforstad. Det er før liket av en tenåringsgutt blir funnet, drenert for blod og med halsen skåret over. Rundt samme tid blir Oskar kjent med den merkelige naboen sin. Eli er bare ute om natten, og hun må, bokstavelig talt, inviteres inn i Oscars leilighet før hun kan krysse dørstokken. Snart befinner Oscar seg næremere sentrum av de merkelige begivenhetene enn han er komfortabel med. Romanen ble filmatisert i 2008. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

La den rette komme inn

Lignende bøker: