Søstrene Tilda og Elida på henholdsvis 72 og 78 år bor fortsatt i barndomshjemmet i en liten svensk by. Her står tiden stille og de store forandringene lar vente på seg. Ikke engang et innendørs toalett har søstrene skaffet seg. Det hele forandrer seg imidlertid når den sjarmerende Alvar Klemens flytter inn i nabohuset og begynner å pusse opp. Søstrene går til innkjøp av fine kjoler og ønsker å kvitte seg med utedoen. For å få inn penger bestemmer de to deg for å selge potensmiddel på postordre. Og fra den dagen annonsen står i avisa, blir ingenting det samme. Dette er en roman som hyller livet på landet, vår eldre generasjon og ikke minst det bestandige.

Potensgiverne

På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje. For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han "oljet" seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder. Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.

En kriminalroman

Den siste olje

I en liten landsby i Kent ligger et luksuriøst aldershjem i et ombygd kloster. Fire av beboerne der møtes hver torsdag over et glass vin for å diskutere uløste kriminalsaker i nærmiljøet. De fire er den tidligere sykepleieren Joyce, eks-fagforeningslederen Ron, den pensjonerte psykiatrikeren Ibrahim og den gåtefulle Elisabeth som en gang var spion. En dag skjer det et mord i landsbyen, og de fire får en virkelig sak å bryne seg på. Dette er første bind i en planlagt serie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Torsdagsmordklubben

Merkelige ting skjer i bygda Ljunglyckorna på Österlen. Pensjonistene Agnes og Adolf har funnet et lite hus som passer dem godt, selv om de har litt ulike planer for pensjonisttilværelsen. Mens Agnes ønsker å stelle i hagen og få seg en katt, har Adolf tenkt å ta livet med ro - og noen katt er han ikke interessert i. Snart blir de gode venner med naboparet Rut og Herman. På kveldene trekker mennene seg tilbake til Hermans bod, og der er det både sterk drikke og lettkledde damer. Men fra den andre siden, der naboen Lutz bor, høres det stadig bråk. Det han bygger er hemmelig, og det må være stort. Karin Brunk Holmqvist (f. 1944) har utgitt flere bøker, blant annet bestselgeren “Potensgiverne" (2010). Omtalen er utarbeidet av BS.

Lettkledd i Trykkammeret

Simon Spier er seksten år og prøver å finne ut hvem han er og hva han leter etter. Men når en av hans e-poster til gutten Blue havner i gale hender, blir ting komplisert. Fordi det å falle for Blue er en big deal. Ikke minst når han blir forsøkt presset av bølla Martin, som truer med å fortelle alle om Simons forelskelse. Simon er ikke offisielt homofil. Han synes det holder å være dramatisk på scenen, i skolemusikalen han er med i. Nå må Simon tørre å tre ut av komfortsonen sin før han blir dyttet ut av den, uten å miste venner eller rote bort muligheten til å få den sjarmerende gutten han aldri har møtt. Dette er en humoristisk oppvekstfortelling om å komme ut som homofil, pakket inn i en kjærlighetshistorie. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Simon og homo sapiens-agendaen

Agnar Heimlund har fått ein demenssjukdom. Ein dag høyrer han The Dubliners framføre ein song på radioen, og legg ut på ei mangfaldig reise. Undervegs kjem han med ein viktig bodskap: Ingen skal få kome og hevde at eg ikkje lenger kan tenkje kloke tankar. Eg kom ikkje heim før det vart natt er ein sår og surrealistisk roman som skildrar korleis livet ser ut når verda utanfor forsvinn meir og meir.

Eg kom ikkje heim før det vart natt

All creatures great and small

Vi befinner oss i byen Jackson i Mississippi på 1960-tallet, der segregeringen av svarte og hvite blir praktisert fullt ut. De hvite husfruene lar de svarte hushjelpene oppdra barna sine, men er redd for at de skal stjele sølvtøyet deres. Livet i den lille byen skildres av tre kvinner som bestemmer seg for å skrive bok om hvordan det er å jobbe for disse hvite kvinnene. En bok om et sterkt kvinnefelleskap som oppstår til tross for trusler og med fare for egne liv.

Barnepiken

Personlighet kan tydeligvis deles inn i fargegrupper. Agneta 49 år føler seg helt gjennomsiktig, og synes hun går i ett med tapeten. Barna er utflyttet og melder bare når de trenger penger. Kollegaene bryr seg ikke om hva hun driver med, og mannen hennes driver med fuglekikking og ulike former for sport. Han forteller Agneta at kroppen er et tempel som ikke må skitnes til med usunnheter. Nei, det er granateplekjerner og Quinoa som gjelder. Agneta spiser gode oster og drikker vin i smug - mens hun ser på oppussingsprogram hvor de renoverer vakre franske gårder. Så ser hun en jobbannonse: En eldre gutt i Provence trenger en au pair som snakker svensk. Agneta overrasker alle - inkludert seg selv, med å svare på annonsen, og få dager seinere er hun på vei til sitt livs eventyr.

Je m'appelle Agneta

En tysklærer i en by ved foten av Alpene skynder seg til biblioteket. Der møter hun en eldre herre som drar videre til svømmehallen, hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler så hjem til sin mor. Fortellingen springer videre fra person til person gjennom Sentral-Europa i løpet av et døgn. En av personene er Erik Andersen, som ønsker å skrive en biografi om en avdød forfatter. Men dette lar seg ikke gjøre uten et samarbeid med forfatterens enke, som setter seg på bakbeina. Langt senere, i en entré, står en bøssebærer og lurer på om hun drar kjensel på den unge mannen og kvinnen som befinner seg i huset. «Enkle atonale stykker for barn» består av tre frittstående deler som henger sammen på en nesten umerkelig, med nødvendig måte. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Lun humor

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Lun humor