I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne.. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra teknikk til naturkatastrofer, fra sexistisk snørydding til politikk og akademia - Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring.

Hvorfor vi lever i en verden designet for menn

Usynlige kvinner

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Erika Fatland har reist til land som er ukjente selv for den mest erfarne globetrotter. De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan ble selvstendige i 1991. Forfatteren tar leseren med inn i «Stanenes» eventyrlige historie, kultur og samfunn.En gang lå disse landene langs Silkeveien. I det 20. århundre ble nomadesamfunnene forsøkt formet etter kommunistiske idealer.Her, i Asias hjerte, lever fremdeles gamle tradisjoner som bruderov og ørnejakt, ridekunst og teppeveving. Blant ruinene etter sovjetsamfunnet har det også vokst frem land med hypermoderne modellbyer, olje- og gassindustri, stedvis ledet av stormannsgale tyranner.Sovjetistan inneholder uforglemmelige møter med enkeltskjebner, storslåtte landskap, dramatisk verdenshistorie, diktatur og håp. Boka er blitt tildelt Bokhandelens sakprosapris og har fått begeistrede anmeldelser i både inn- og utland.

Sovjetistan

Vi hører om det overalt: Norske kvinner har plukket opp håndarbeidet igjen, de baker småkaker og dyrker husmorrollen. Sju av ti unge kvinner synes «det hadde vært fint å bli forsørget av en mann», mens et økende antall tar sin ektemanns etternavn. Hva i all verden er det som skjer? Er vi historiens første generasjon som er mer konservative enn våre foreldre? spør Marta Breen. På 1970-tallet kjempet hennes egen mor for barnehageutbygging, økonomisk selvstendighet og selvbestemt abort. For dagens unge kvinner er kampen gått over til å bli en konkurranse i prektighet. Marta Breen bruker humor og egen livshistorie når hun tar for seg par-ferier, porno og rosa tyllkjoler. Heller ikke vår tids barnedyrkelse, overdådige bryllup eller selvhevdende menn går fri. «Marta Breen skriver så det spruter, hun er en utmerket kåsør; lett, vittig og smart.» Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad. «Marta Breens bok er det beste utgangspunkt for en tredje feministisk bølge i Norge. (…) Nettopp når vi trenger det, slår Marta Breen til og gir nytt liv til kampen. Dette er rett dame på rett plass – de rette ordene til rett tid.» Rita Løvseth Sandnes, Prosa. «Marta Breen stiller gode spørsmål. Og hun svarer enda bedre. Det er morsomt. Og lett. (…) Boka får deg til å nikke gjenkjennende. Til å bli forbanna. Og til å le høyt når hun setter ting på spissen.» Anette Os, Fædrelandsvennen ”Godt sett, godt oppsummert, godt skrevet. «Født feminist» lykkes i å være skarp, kritisk og personlig uten å framstå som sutrete – et kunststykke i seg selv.” Gerd Elin Stava Sandve, Dagavisen ”Å lesa Født feminist av Marta Breen gjorde like stort inntrykk på meg som å lesa ”Under det rosa täcket ”av Nina Björk da den kom på 90-talet.” Ingrid Baltzeren, Tidsskriftet Rødt! ”Engasjerende, morsomt og tankevekkende om feminisme.” Mari Nymoen Nilsen, VG ”Breen kikker på samfunnet med et sympatisk og ofte humoristisk skråblikk, og byr på sammensatte, men lette forklaringsmodeller og gode spissformuleringer. Når hun i tillegg blir konfronterende, er hun befriende tydelig.” Tina Åmodt, Klassekampen «Marta Breen skriver så det spruter, hun er en utmerket kåsør; lett, vittig og smart.» Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad. «Marta Breens bok er det beste utgangspunkt for en tredje feministisk bølge i Norge. (…) Nettopp når vi trenger det, slår Marta Breen til og gir nytt liv til kampen. Dette er rett dame på rett plass – de rette ordene til rett tid.» Rita Løvseth Sandnes, Prosa. «Marta Breen stiller gode spørsmål. Og hun svarer enda bedre. Det er morsomt. Og lett. (…) Boka får deg til å nikke gjenkjennende. Til å bli forbanna. Og til å le høyt når hun setter ting på spissen.» Anette Os, Fædrelandsvennen ”Godt sett, godt oppsummert, godt skrevet. «Født feminist» lykkes i å være skarp, kritisk og personlig uten å framstå som sutrete – et kunststykke i seg selv.” Gerd Elin Stava Sandve, Dagavisen ”Å lesa Født feminist av Marta Breen gjorde like stort inntrykk på meg som å lesa ”Under det rosa täcket ”av Nina Björk da den kom på 90-talet.” Ingrid Baltzeren, Tidsskriftet Rødt! ”Engasjerende, morsomt og tankevekkende om feminisme.” Mari Nymoen Nilsen, VG ”Breen kikker på samfunnet med et sympatisk og ofte humoristisk skråblikk, og byr på sammensatte, men lette forklaringsmodeller og gode spissformuleringer. Når hun i tillegg blir konfronterende, er hun befriende tydelig.” Tina Åmodt, Klassekampen

Hele Norge baker ikke

Født feminist

"Amerika. For meg er det et av de aller største ordene som finnes. Det er helt der oppe med andre gedigne ord som frihet, rettferdighet og håp. Men for meg er det også et ord som betyr andre ting, som familielykke, nærhet og tilhørighet. Og savn. Jeg savnet Amerika så innmari etter at vi flyttet til Norge. Jeg drømte om Amerika hele tiden. Mine første minner var det Amerika som ga meg. Det var i Amerika jeg først skjønte at jeg var et menneske i verden, og det var Amerika som ga meg mitt første språk." Thomas Seltzer har skrevet bok om USA, dette landet han kjenner bedre enn de fleste. Boken er dels en reiseskildring fra USA. Den er i tillegg en analyse av dagens USA, en analyse som både er personlig og subjektiv, men også basert på objektive kjensgjerninger og landets historie. Og delvis er "Amerikansk karmageddon" Thomas Seltzers egen fortelling om livet og røttene hans. Seltzer viser hvordan og hvorfor landet han elsker over alt på jord har blitt til denne kaotiske slagmarken vi her i Europa ikke forstår. Boken er en personlig beretning om en - for ham - varslet katastrofe, og har en nerve og en tone som både er morsom, rasende, sarkastisk, melankolsk og dønn ærlig. Og ikke minst er den poengtert og lærerik. Det er en bok som vil gi oss svaret på mange av de tingene vi lurer på om dette gåtefulle landet og folket i vest, og som undersøker hvordan og hvorfor den amerikanske drømmen ble til et amerikansk mareritt.

Tanker om mitt fordømte fedreland

Amerikansk karmageddon

I denne boken skriver Jan Grue om det å glemme sin egen funksjonshemming, til verden raskt svarer med å minne ham på hvilken posisjon han har i omgivelsene. Grue bruker sine egne erfaringer som omdreiningspunkt når han utforsker hvordan folk med kronisk sykdom og funksjonshemninger, mennesker med en særlig sårbarhet, må gjøre usynlig arbeid – jobbe hardere og anstrenge seg mer for å bli tatt opp som fullverdig medlem av samfunnet. Grue er professor i lingvistikk med en rekke fag- og skjønnlitterære utgivelser bak seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

En beretning om usynlig arbeid

Hvis jeg faller

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

Frå år 9 til no

Den kortaste historia om Tyskland

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte debatt etter en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest som tok for seg laksenæringen. Oppdrettslaksen har gitt steder langs kysten nytt liv, skapt nye arbeidsplasser og gjort mange rike. Men hva skjer egentlig når man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det andre fisk og arter, fjorder og elver? Og hva skjer med forskere som roper varsku når myndighetene ønsker vekst? I denne boken beskriver forfatterne de utilsiktede konsekvensene har oppdrettslaksen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Den nye fisken

Lignende bøker: