Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte debatt etter en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest som tok for seg laksenæringen. Oppdrettslaksen har gitt steder langs kysten nytt liv, skapt nye arbeidsplasser og gjort mange rike. Men hva skjer egentlig når man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det andre fisk og arter, fjorder og elver? Og hva skjer med forskere som roper varsku når myndighetene ønsker vekst? I denne boken beskriver forfatterne de utilsiktede konsekvensene har oppdrettslaksen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte

Den nye fisken

Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne.. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra teknikk til naturkatastrofer, fra sexistisk snørydding til politikk og akademia - Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring.

Hvordan mangel på data skaper en verden for menn

Usynlige kvinner

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan ble alle selvstendige da Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Hvordan har landene utviklet seg siden, og hva kan fremtiden by på? Forfatteren skildrer landenes nære og fjerne historie og samfunnet i dag, og ved hjelp av møter med ulike mennesker viser hun hvordan sovjetarven preger landene og menneskene som bor der. Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog. Hun har skrevet Engelbyen og Året uten sommer, og barneboken Foreldrekrigen.

En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan

Sovjetistan

Det tar 40 uker å bygge en menneskebaby, og underveis ligner forholdet mellom fosteret og den gravide på forholdet mellom en parasitt og en vert. Den ene bare tar og tar, mens den andre nesten dør i prosessen. Bakterien E. coli har delt seg i to på 20 minutter. En grå kjempekenguru er bare gravid i 5 uker før den føder en bønnestor baby som kryper opp i pungen dens. Og de fuglene som har lengst rugetid av alle, vandrealbatrossene, er ferdige med å ruge allerede etter 10 uker. Hvorfor bærer vi mennesker babyene inni kroppen så lenge, og er det en grunn til at vi spyr og er kvalme? Finnes det noen bedre måter å reprodusere seg på? Er det noen som gjør det på en rarere måte enn oss? Gjennom en 40 uker lang graviditet møter vi hver uke noen som er ferdige med å reprodusere. Flekkhyenen føder allerede etter 16 uker, men hun må føde gjennom en lang penisformet klitoris, som sprekker opp underveis. Har de det lettere? Surinampadden har ikke livmor, men har istedet evolvert fram en oppsvulmet rygghud som eggene synker inn i. Da kan hun bære med seg avkommet sitt, ikke forlate eggene i vannet. Bærer det bud om at det egentlig er ganske smart, det vi driver med? Denne boken gir evolusjonær trøst gjennom svangerskapets plager og en forklaring på hvordan vi endte opp her, som den smarteste arten med den slitsomme, men likevel ikke så dumme måten å reprodusere på.

En menneskegraviditet og 81 andre måter å få barn på

40 uker

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Hele Norge baker ikke

Født feminist

Thomas Seltzer har skrevet bok om USA, dette landet han kjenner bedre enn de fleste. Boken er dels en reiseskildring fra USA. Den er i tillegg en analyse av dagens USA, en analyse som både er personlig og subjektiv, men også basert på objektive kjensgjerninger og landets historie. Og delvis er "Amerikansk karmageddon" Thomas Seltzers egen fortelling om livet og røttene hans. Seltzer viser hvordan og hvorfor landet han elsker over alt på jord har blitt til denne kaotiske slagmarken vi her i Europa ikke forstår. Boken er en personlig beretning om en - for ham - varslet katastrofe, og har en nerve og en tone som både er morsom, rasende, sarkastisk, melankolsk og dønn ærlig. Og ikke minst er den poengtert og lærerik. Det er en bok som vil gi oss svaret på mange av de tingene vi lurer på om dette gåtefulle landet og folket i vest, og som undersøker hvordan og hvorfor den amerikanske drømmen ble til et amerikansk mareritt.

Tanker om mitt fordømte fedreland

Amerikansk karmageddon

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

Frå år ni til no

Den kortaste historia om Tyskland

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Neste
Bok

Maskiner som tenker

Lignende bøker: