Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

En biografi : om hvordan livet setter seg i hodet – og alt du kan gjøre for å ta styringen

Hjernen

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Fra Snorre via Hamsun og Vestly til Knausgård, Hjorth og Skaranger: Janne Drangsholt presenterer dem alle med vidd og finesse, så du med overbevisning kan gå ut i verden og briljere med din kunnskap og spissfindige lesninger av hele den norske litterære kanon fra 1200-tallet til 2024! Hvorfor snakker vi fremdeles om Undset og Vesaas? Hvorfor kunne ikke Trude Marstein ha skrevet Hel ved? Og hva er egentlig poenget med Jon Fosse? Her lærer du mens du ler, for sjelden har norsk litteraturhistorie og norske forfattere blitt tatt mer på kornet enn i denne tilgjengelige, gjennomillustrerte og enkle fremstillingen av våre mest berømte og skattede bøker.

66 norske klassikere du naturligvis har lest

Fra Snorre til Skaranger

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

Boka er en språkreise gjennom et sekstitalls europeiske språk. Her får vi bl.a. vite hvorfor en samtale på spansk lyder som en skuddveksling, hvordan finsk og ungarsk egentlig er i slekt og hvorfor islandsk er så erkekonservativt. Forfatteren ser også på hvorfor enkelte ord har blitt europeisk felleseie og forslår andre som kunne blitt det. Omtalen er utarbeidet av BS.

En språkreise gjennom Europa

Lingo

Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne.. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra teknikk til naturkatastrofer, fra sexistisk snørydding til politikk og akademia - Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring.

Hvorfor vi lever i en verden designet for menn

Usynlige kvinner

Ungdomshjernen er ikke så enkel å forstå seg på ved første forsøk, og der kommer denne boken inn. Den går inn på flere av spørsmålene som eksisterer om ungdommer som: Hvorfor tar de mer risiko enn voksne? Hvorfor blir de lettere avhengige av rusmidler? Hvorfor er de så åpne for endringer, nye mennesker og nye løsninger? Potensialet for læring er også på topp når vi er ungdom. Alt dette skyldes at hjernen blir ikke ferdig utviklet før tjueårene. Marte Roa Syvertsen har forsket på hva som skjer underveis i denne prosessen, og formidler stoffet på et enkelt forståelig språk. Dette vil gjøre det enklere å forstå nåtidens ungdom, noe som kan være spesielt nyttig hvis man har en eller flere ungdommer i huset, eller jobber med dem. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vill og visjonær

Ungdomshjernen

«Om to dager, skal vi ta ut søpla, og søplas navn er Kamala Harris», sa visepresidentkandidat J. D. Vance dagen før presidentvalget i 2024. Slik språkbruk er ikke lenger unntaket, men heller regelen for amerikansk politisk samtale – særlig på høyresiden. Nicole Wallace, tidligere kommunikasjonssjef for George W. Bush, sa at dette under alle normale omstendigheter burde være slutten for Trump-kampanjen. Det var det ikke.Finnes det i det hele tatt normale omstendigheter lenger? Trump og MAGA-bevegelsen har endret partiet på grunnleggende måter. Har de også endret USA?Denne boken tar pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I fire lettleste kapitler tar Hilde Eliassen Restad for seg 1) USAs demokratiske tilbakegang, 2) hva som har skjedd med det republikanske partiet, 3) hva det demokratiske partiet kan gjøre, og 4) hva alt dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Hvordan skal Norge forholde seg til at vår fremste alliert er styrt av et høyreradikalt regime?

En nekrolog?

Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte debatt etter en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest som tok for seg laksenæringen. Oppdrettslaksen har gitt steder langs kysten nytt liv, skapt nye arbeidsplasser og gjort mange rike. Men hva skjer egentlig når man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det andre fisk og arter, fjorder og elver? Og hva skjer med forskere som roper varsku når myndighetene ønsker vekst? I denne boken beskriver forfatterne de utilsiktede konsekvensene har oppdrettslaksen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte

Den nye fisken

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Neste
Bok

Jeg naken drakk

Lignende bøker: