Hva sier du til en som er frustrert og fortvilet over tilværelsen, når du så gjerne vil at vedkommende skal ha det bra? Hvordan snakker du med en som, til tross for alle dine positive tilbakemeldinger, intenst misliker seg selv? Eller med en som står midt i et samlivsbrudd, og må starte helt på nytt, mot sin vilje? Hva sier du til en som har mistet barnet sitt, når det river på innsiden din å se sorgen deres? Det korte svaret er: Prøv å vise forståelse for hvordan de har det, og anerkjenn opplevelsen deres. Vis empati. Sa jeg noe feil? er en lettlest, engasjerende og klok bok som handler om hvordan vi møter hverandre i samtaler - enten samtalene dreier seg om hverdagsfrustrasjoner, konflikter, det å stå fast i noe, manglende motivasjon, psykiske helseproblemer eller å skulle støtte noen gjennom noe utfordrende. På en inspirerende og tydelig måte formidler psykolog og forfatter Aksel Inge Sinding grunnleggende empatiske prinsipper, og gir leseren effektive verktøy og innsikter som kan benyttes av alle. Forfatteren bruker historier fra eget og andres liv, samt eksempler fra hverdagssituasjoner og terapirommet. Sa jeg noe feil? er en bok de aller fleste kan ha nytte av, enten man er partner eller pårørende, leder, lærer, rådgiver eller arbeider i helsevesenet. Eller rett og slett bare ønsker å bli en bedre samtalepartner.

Hvorfor samtaler skjærer seg, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke sammen

Sa jeg noe feil?

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

Atle Grønn og Hans Olav Lahlum gjør nedslag hos 16 de verdensmestrene som har dominert sjakken mellom 1886 og Magnus Karlsen. Forfatterne har vært nysgjerrige på hvilke personligheter og typer som skjuler seg bak sjakkseierne, og hvilke historier mesterne har på lur. Boken er tredelt, og tar for seg sjakksportens fremvekst fra 1886-1946, sjakk under den kalde krigen før 1990, og den moderne æraen som vi for øyeblikket befinner oss i. Historiske hendelser på verdensscenen flettes sammen med sjakkidrettens historie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historien om verdensmesterne

Sjakkgeniene

Hvor ville vi vært i dag dersom våre forfedre ikke hadde funnet ut hvordan man bevarer is eller regulerer tiden, eller hva om forbrenningsmotoren aldri hadde blitt oppfunnet? Takket være menneskenes oppfinnsomhet og utholdenhet, har dødelige sykdommer blitt utryddet, nye steder i vår galakse har blitt oppdaget ... og telefonene har blitt smartere for hver dag som går. Utforsk noen av historiens største oppdagelser og oppfinnelser i denne boken og se hvordan de har endret og fortsetter å endre vår verden. Fakta for mellomtrinnet.

En verden av oppdagelser

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

Så lenge annerledeshet finnes, vil den alltid tale med en motsetningsfull tunge. Snakke i munnen på seg selv. Avbryte, protestere og slå knyttneven i bordet. Forsøke å overtale verden om at den fortjener å bli hørt. Samtidig som den også, livredd, prøver å gjemme seg under det samme bordet. Setter munnkurv på seg selv. I angst for å bli avslørt. I personlige og undersøkende essays skriver Synne Sun Løes om adopsjon og identitet. Hun tar utgangspunkt i så vel egne erfaringer som adoptert, som faglitteratur og den offentlige samtalen. Temaene som blir belyst favner bredt, fra fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfolds-trenden», krenkelseshysteri og koreansk hevnkunst, til mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Hvordan ta eierskap til egne erfaringer som adoptert og «annerledesbarn» uten å bli beskyldt for å gå inn i en offerrolle? Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens egne biologiske foreldre? Hvordan overleve i en verden som stadig forsøker å spytte en i ansiktet? Forfatteren nærmer seg disse spørsmålene med både undring, humor og alvor, og retter også et kritisk blikk på samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.

Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst

Ingen kan spytte på et smilende ansikt

I 2011 erfarer Naomi Klein for første gang å bli forvekslet med en kvinne med samme fornavn som henne selv - men med fullstendig andre synspunkter. Forvekslingen, som skjer stadig oftere og først virker for tåpelig til å ta på alvor, blir snart besettende: I det påfølgende tiåret beveger «Den andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - seg mer og mer mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Hun blir toneangivende for et ytre høyre som vokser seg stadig sterkere, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og - helt avgjørende - covid19-pandemien. For å bedre kunne forstå dobbeltgjengerens politiske ferd, følger Naomi Klein etter - inn i en virkelighetsforvrengt speilverden, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. "Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen" er en slags guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi, skriver Naomi Klein for alle som har gått seg bort i internettets kaninhull og som lurer på hvorfor politikken har blitt så dødsens forskrudd. Finnes det en vei ut av denne kollektive svimmelheten? Hva er det i det ekstreme landskapet som lokker og drar? Og hvordan skal vi finne tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe?

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

Kristina er 29 år gamal og i eit fast forhold. No lurer ho på om ho skal bli mor, men det kjennest som ei stor livsendring med uana konsekvensar som ho både ønskjer og frykter. Politikarar og forskarar snakkar om låge fødselstal, eldre fyrstegongsmødrer og dei stadig fleire barnlause. Gjennom å sjå nærare på morskapet i politikken, filosofien og litteraturen, og gjennom å snakke med lykkelege mødrer, angrande mødrer og lykkeleg barnlause, undersøkjer forfattaren valet om å bli mor. Kristina Leganger Iversen er litteraturvitar, samfunnsdebattant og omsetjar. Ho har gjeve ut bøkene «Hjartemekanikk» og «I ringane». Omtalen er utarbeidd av BS.

Bli mor no?

I denne boka tar Anne Fiske for seg den store og viktige begivenheten i barnas liv – å begynne på skolen. Mye skal mestres, og spørsmålene er mange, både om det sosiale, det praktiske og det følelsesmessige. Hva som skal være med i sekken, hva som skjer i friminuttene, og hvor lenge man må sitte stille er noen av dem. Dette er en fortelling på barnas premisser. Sakprosa/billedbok for førskolebarn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Aktivitetsbok

Hvordan begynner man på skolen?

Kan en amatør løse Norges største uoppklarte drapssak? Dette er fortellingen om hvordan en journalist og småbarnsmor kommer på sporet av mannen som drepte Trude Espås i Geiranger i 1996 - en intens jakt som raskt blir en personlig besettelse. Hvem drepte Trude Espås i Geiranger i 1996? I fem år leter journalist og småbarnsmor Linda Klakken etter den ukjente mannen som står bak et av Norges mest brutale og rystende drap. Undersøkelsene leder henne til opplysninger om tilsvarende saker i andre deler av Europa. Men hvordan bevise det? Da Klakken er nær ved å gi opp, finner hun et sensasjonelt spor i en gammel, kriminalteknisk etterforskningsrapport. Et spor som kan være nøkkelen til å finne svaret hun har jaktet på.

Neste
Bok

Analytisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Analytisk