I 2011 erfarer Naomi Klein for første gang å bli forvekslet med en kvinne med samme fornavn som henne selv - men med fullstendig andre synspunkter. Forvekslingen, som skjer stadig oftere og først virker for tåpelig til å ta på alvor, blir snart besettende: I det påfølgende tiåret beveger «Den andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - seg mer og mer mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Hun blir toneangivende for et ytre høyre som vokser seg stadig sterkere, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og - helt avgjørende - covid19-pandemien. For å bedre kunne forstå dobbeltgjengerens politiske ferd, følger Naomi Klein etter - inn i en virkelighetsforvrengt speilverden, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. "Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen" er en slags guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi, skriver Naomi Klein for alle som har gått seg bort i internettets kaninhull og som lurer på hvorfor politikken har blitt så dødsens forskrudd. Finnes det en vei ut av denne kollektive svimmelheten? Hva er det i det ekstreme landskapet som lokker og drar? Og hvordan skal vi finne tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe?

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

Er barna våre små undere og mysterium, eller bare etapper til voksenlivet? Hvordan har vi oppfattet og behandlet barn gjennom historien? Og hvordan kan vi komme nærmere våre egne barn, før de forsvinner? Birger Emanuelsen undersøker og utfordrer våre forestillinger om barn. Gjennom et rikt kildetilfang skriver han om barnets verdi og betydning, hvordan vi får oss til å behandle dem, og hva det egentlig innebærer å være foreldre. Før de forsvinner er en velinformert dokumentarbok om ansvaret foreldre har for å forberede barna sine på verden, og hvordan de kan gå fram for å gjøre det. Men det er også en nær og personlig fortelling om et av de mest grunnleggende spørsmålene i livet: Hva er egentlig et barn?

Et forsøk på å forstå hva barn er

Før de forsvinner

USA og Europa er i endring. De demokratiske institusjonene er under press, totalitære tanker er igjen blitt dagligdagse. I løpet av forrige århundre kollapset flere europeiske demokratier takket være fascisme, nazisme og kommunisme. Historien gjentar seg ikke, men vi kan ta lærdom av den, mener Timothy Snyder. Vi er ikke bedre eller smartere enn dem som levde før oss, men vi kan lære av feilene de begikk. «Om tyranni» er en håndbok om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å beskytte demokratiet. Nora Krug, skaperen av Heimat, står bak illustrasjonene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om tyranni

Kort før år 100 e.Kr. gjorde den romerske senatoren og litteraten Gaius Cornelius Tacitus ferdig et lite skrift, som tross det uanselige utgangspunktet har hatt sosiale og politiske ringvirkninger nesten uten sidestykke. Oldtidshistorikeren Arnaldo Momigliano hevdet at Tacitus' verk er blant de hundre farligste bøker som noen gang er skrevet. Tacitus skriver om germanernes skikker, historie og samfunn. Her får vi et portrett fra en urban romer av folkeslag som riktignok er barbarer, men ikke desto mindre edle og verdige og ofte et eksempel til etterfølgelse. Nazistene trykket følgelig boken til sitt bryst. I denne boken har spesialist på norrøn filologi og norsk middelalderhistorie, og professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, Claus Krag nyoversatt Germania, skrevet en fyldig innledning som setter verket i kontekst, og laget et omfattende kommentarapparat til glede for dagens lesere.

Tacitus' Germania

Hva sier du til en som er frustrert og fortvilet over tilværelsen, når du så gjerne vil at vedkommende skal ha det bra? Hvordan snakker du med en som, til tross for alle dine positive tilbakemeldinger, intenst misliker seg selv? Eller med en som står midt i et samlivsbrudd, og må starte helt på nytt, mot sin vilje? Hva sier du til en som har mistet barnet sitt, når det river på innsiden din å se sorgen deres? Det korte svaret er: Prøv å vise forståelse for hvordan de har det, og anerkjenn opplevelsen deres. Vis empati. Sa jeg noe feil? er en lettlest, engasjerende og klok bok som handler om hvordan vi møter hverandre i samtaler - enten samtalene dreier seg om hverdagsfrustrasjoner, konflikter, det å stå fast i noe, manglende motivasjon, psykiske helseproblemer eller å skulle støtte noen gjennom noe utfordrende. På en inspirerende og tydelig måte formidler psykolog og forfatter Aksel Inge Sinding grunnleggende empatiske prinsipper, og gir leseren effektive verktøy og innsikter som kan benyttes av alle. Forfatteren bruker historier fra eget og andres liv, samt eksempler fra hverdagssituasjoner og terapirommet. Sa jeg noe feil? er en bok de aller fleste kan ha nytte av, enten man er partner eller pårørende, leder, lærer, rådgiver eller arbeider i helsevesenet. Eller rett og slett bare ønsker å bli en bedre samtalepartner.

Hvorfor samtaler skjærer seg, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke sammen

Sa jeg noe feil?

Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå. Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis. Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna. «Naturparadokset er en modig og viktig bok. Forfatteren er virkelig til stede i naturen hun skriver om, og gjør problemene desto mer konkrete. En grundig bok om natur på retrett.» Dag O. Hessen

Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake

Naturparadokset

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

20 ting vi kan lære av det 20. århundre

Sjakkgeniene er sjakkens verdenshistorie fortalt gjennom portretter av de 16 verdensmesterne fra Wilhelm Steinitz i 1886 til Magnus Carlsen i vår tid – en bok som kan leses av både sjakkanalfabeter og vordende verdensmestere. Boken dyrker de gode historiene snarere enn de kompliserte sjakktrekkene. Sentralt i denne beretningen er spørsmålet om sjakkgeniets vesen: Hvilke personligheter og karakterer skjuler seg bak de geniale sjakktrekkene? Historien har tre deler: sjakksportens framvekst 1886–1946, sjakken under den kalde krigen fra 1946 til 1990, og den moderne sjakkæraen fra 1990 til 2018. Og som dette antyder, er sjakkens utvikling også en historie om endringer i verdenssamfunnet og stormaktene.

Neste
Bok

Analytisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Analytisk

Dobbeltgjenger

Jeg naken drakk

Før de forsvinner

Om tyranni

Tacitus' Germania

Sa jeg noe feil?

Naturparadokset

Nostalgi

Om tyranni

Sjakkgeniene

Analytisk