I 2011 oppdager Naomi Klein at hun blir forvekslet med en annen. De deler fornavn, men ikke synspunkter. På denne tiden er «Andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - på vei mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Ti år senere har hun blitt toneangivende for et ytre høyre som stadig vinner terreng, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og koronapandemien. Tvillingskikkelser har i århundrer blitt forstått som varsler eller budbringere, og for Naomi Klein blir forvekslingen besettende. I et forsøk på å forstå dobbeltgjengerens politiske ferd bestemmer hun seg for å følge etter - inn i en speilet, men uhyggelig fordreid virkelighet, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen kan leses som en guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi skriver Naomi Klein for alle som strever med å forstå hvorfor det politiske landskapet har blitt så forvrengt. Finnes det en vei ut av den kollektive svimmelheten? Hva er det på den andre siden av speilglasset som lokker og drar? Og hvordan skal vi føres tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe? Kanadiske Naomi Klein er forfatter, journalist og aktivist og en av vår tids største tenkere.

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

Før de forsvinner er en velinformert dokumentarbok om ansvaret foreldre har for å forberede barna sine på verden, og hvordan de kan gå fram for å gjøre det. Men det er også en nær og personlig fortelling om et av de mest grunnleggende spørsmålene i livet: Hva er egentlig et barn? Er barna våre små undere og mysterium, eller bare etapper til voksenlivet? Hvordan har vi oppfattet og behandlet barn gjennom historien? Og hvordan kan vi komme nærmere våre egne barn, før de forsvinner? Birger Emanuelsen undersøker og utfordrer våre forestillinger om barn. Gjennom et rikt kildetilfang skriver han om barnets verdi og betydning, hvordan vi får oss til å behandle dem, og hva det egentlig innebærer å være foreldre.

Et forsøk på å forstå hva barn er

Før de forsvinner

Eit forsøk på å finne ut kva det vil seie å vere mor.

Kristina Leganger Iversen er 28 år, bur i ei toroms leilegheit og har ei mellombels stilling ved universitetet. No lurer ho på om ho har lyst på barn. Men å bli mor er ei livsomveltande endring ho ikkje aner konsekvensane av - for kven blir ein om ein blir mor?

Politikarar og forskarar roper med jamne mellomrom varsku over låge fødselstal, barnlause menn og gamle førstegongsmødrer. Alderen på førstegongsfødande i Noreg aukar, og stadig fleire kvinner og menn har ikkje fått barn ved fylte førtifem.

I «Bli mor no?» skriv Kristina Leganger Iversen personleg og politisk om valet ho står i. Ho undersøker kva morskapet tyder - historisk, økonomisk, i litteraturen og i hennar eige liv. Det handlar om å tenkje, tvile og så kanskje tørre å kaste seg ut i det.

Bli mor no?

På jakt etter Norge: Reiseskildringer fra 1950-tallet er nyskapende forskning skrevet for et bredt publikum. Prosjektet er både historisk og personlig, for i sin utforskning av kultur og liv i Norge bruker Toril Moi seg selv som eksempel. Resultatet er ikke en memoar eller en selvbiografi, men en reiseskildring fra tiårets kulturliv. I sin reise gjennom arkivene fant Moi fram til filmregissøren Edith Carlmar og forfatterne Aimée Sommerfelt, Agnar Mykle, Jens Bjørneboe, Torborg Nedreaas, Ebba Haslund, Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen. Hun skriver om kjærlighet, sex, abort, husarbeid, kvinnesyn, kristendom og eksistensialisme, om målsak og riksmålskamp, om kultursnobberi og vanlige folk. Ikke minst skriver hun om norskhet, norske væremåter og norsk identitet.

Reiseskildringer fra 1950-tallet

På jakt etter Norge

Timothy Snyders bestselger Om tyranni i en ny og illustrert utgave, signert den anerkjente illustratøren Nora Krug.

Om tyranni er en oppfordring til bevissthet og en guide til motstand, med uvurderlige ideer for hvordan vi kan bevare friheten  i årene som kommer. Ikke minst er den genial i all sin enkelhet, med tjue klare råd om hva vi kan lære av det tjuende århundre.

Tjue ting vi kan lære av det tjuende århundre

Om tyranni

Kort før år 100 e.Kr. gjorde den romerske senatoren og litteraten Gaius Cornelius Tacitus ferdig et lite skrift, som tross det uanselige utgangspunktet har hatt sosiale og politiske ringvirkninger nesten uten sidestykke. Oldtidshistorikeren Arnaldo Momigliano hevdet at Tacitus' verk er blant de hundre farligste bøker som noen gang er skrevet. Tacitus skriver om germanernes skikker, historie og samfunn. Her får vi et portrett fra en urban romer av folkeslag som riktignok er barbarer, men ikke desto mindre edle og verdige, og ofte et eksempel til etterfølgelse. Nazistene trykket følgelig boken til sitt bryst. I denne boken har spesialist på norrøn filologi og norsk middelalderhistorie, og professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, Claus Krag nyoversatt Germania, skrevet en fyldig innledning som setter verket i kontekst, og laget et omfattende kommentarapparat til glede for dagens lesere.

Tacitus' Germania

Hva sier du til en som er frustrert og fortvilet over tilværelsen, når du så gjerne vil at vedkommende skal ha det bra? Hvordan snakker du med en som, til tross for alle dine positive tilbakemeldinger, intenst misliker seg selv? Eller med en som står midt i et samlivsbrudd, og må starte helt på nytt, mot sin vilje? Hva sier du til en som har mistet barnet sitt, når det river på innsiden din å se sorgen deres? Det korte svaret er: Prøv å vise forståelse for hvordan de har det, og anerkjenn opplevelsen deres. Vis empati. Sa jeg noe feil? er en lettlest, engasjerende og klok bok som handler om hvordan vi møter hverandre i samtaler - enten samtalene dreier seg om hverdagsfrustrasjoner, konflikter, det å stå fast i noe, manglende motivasjon, psykiske helseproblemer eller å skulle støtte noen gjennom noe utfordrende. På en inspirerende og tydelig måte formidler psykolog og forfatter Aksel Inge Sinding grunnleggende empatiske prinsipper, og gir leseren effektive verktøy og innsikter som kan benyttes av alle. Forfatteren bruker historier fra eget og andres liv, samt eksempler fra hverdagssituasjoner og terapirommet. Sa jeg noe feil? er en bok de aller fleste kan ha nytte av, enten man er partner eller pårørende, leder, lærer, rådgiver eller arbeider i helsevesenet. Eller rett og slett bare ønsker å bli en bedre samtalepartner.

Hvorfor samtaler skjærer seg, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke sammen

Sa jeg noe feil?

Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå. Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis. Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna. «Naturparadokset er en modig og viktig bok. Forfatteren er virkelig til stede i naturen hun skriver om, og gjør problemene desto mer konkrete. En grundig bok om natur på retrett.» Dag O. Hessen

Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake

Naturparadokset

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Neste
Bok

Analytisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Analytisk