På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Hele Norge baker ikke

Født feminist

Kampen for kvinners rettigheter har gjennom alle tider vært svært voldsom. Flere feminister har måttet bøte med livet, andre har måttet sone lange fengselsstraffer. Iran og Saudi-Arabia er to land som i dag slår hardt ned på ytringer om kvinners likeverd. Dette hindrer likevel ikke nye generasjoner i å la sin stemme bli hørt. I denne boken formidler forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl, med et humoristisk skråblikk, beretninger om hvordan patriarkatet har forsøkt å holde kvinner på plass, og hvordan kvinnene har kjempet for frigjøring. Omtalen er utarbeidet av BS.

Patriarkatet faller

Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

Gjennom taler, dikt og manifester maner kultforfatter og historieforteller Neil Gaiman leseren til å la seg inspirer av alle historiene og tankene som finnes lagret i alle bibliotekene rundt om på denne kloden. Han oppfordrer til frigjøringen av fantasien, og med skrive- og tegneredskaper som verktøy være med å bevege verden. Chris Riddell står for illustrasjonene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kunsten å være kreativ

I denne boken stiller illustratør Jenny Jordahl og journalist Marta Breen spørsmål som: hvorfor synes folk fortsatt det er verre med fulle kvinner enn fulle menn? Hvorfor klarer ikke Hollywood å skildre kvinnelige journalister? Trenger vi en lystpille for kvinner? Og hva var egentlig den historiske rumpefeiden? Svarene får du fra forfatterne selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Og andre glimt fra medias bakside

Den store rumpefeiden

Tolv forskjellige kvinner forteller sin historie i “Jenter, kvinne, annet". Stemmene deres er ulike, men felles for dem er at de alle er på leting etter noe. Det være seg en felles fortid, en meningsfylt fremtid eller noen å elske. Det å bli sett av en mor eller far, finne tilhørighet - eller bare finne et glimt av håp. Til sammen blir de tolv stemmene til en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp som gir oss et nytt bilde av England. Boka vant en rekke priser da den kom ut, den ble anbefalt av Barack Obama og vant Bookerprisen i 2019. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jente, kvinne, annet

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824-1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Og jakten på søsterskapet

Aasta Hansteen

De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan ble alle selvstendige da Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Hvordan har landene utviklet seg siden, og hva kan fremtiden by på? Forfatteren skildrer landenes nære og fjerne historie og samfunnet i dag, og ved hjelp av møter med ulike mennesker viser hun hvordan sovjetarven preger landene og menneskene som bor der. Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog. Hun har skrevet Engelbyen og Året uten sommer, og barneboken Foreldrekrigen.

En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan

Sovjetistan

Arne Fjørtoft er jordfar og Brann-supporter. Ifølgje eiget utsegn har han det bra. Familielivet er godt og han trivast i jobben sin. På fritida dyrkar han fotballen, og felleskapet han finn blant dei andre supporterane, som reiser frå kamp til kamp, gjev mykje glede. Men rundt han, både heime og på jobb, er det unge menneske som oftare og oftare vil ha han til å endre seg. Arne blir umåteleg irritert på det han oppfattar som ein unaturleg trong til å konkurrere og effektivisere. Dei gjev han inntrykk av at han er ein trussel for det gode namnet og ryktet til både familien og fødeavdelinga der han jobbar. Arne tek opp kampen mot det som gjer livet meir stressande, likegyldig og einsamt. Og i ryggen skal det vise seg at han har støtte frå ein livsglad flokk. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

60 damer du skulle ha møtt

Lignende bøker: