Vi skal alle dø en dag, men som regel dør våre foreldre før oss. Da får vi som oftest beskjed. Jeg-personen i denne fortellingen får imidlertid ikke vite at en foreldre er dødssyk, eller at faren er død, men får høre det via flere ledd. Han befinner seg i Madrid, og reflekterer over hvordan det har blitt slik at tre ledd får beskjed om farens bortgang før han som er sønnen får beskjed. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den siste komle

Therese Tungen tok med seg ungane og dro på fjellet mens mannen vart att i byen for å bygge om leilegheita deira. Sonen Edvin gledde seg til å få eige rom, og etter sommaren skulle han fylle sju år. To dagar før dei skulle attende til byen fekk Edvin vondt i hovudet, og nokre timer seinare var han død. Familien står rådlause attende. Kor er Edvin no, og kva skjedde med han? Kva skal dei gjere no? Dei føler dei har mista grunnlaget dei står på, og mora prøver å skrive fram Edvin og finne fram i kaoset det kommende året. Omtalen er utarbeidet av BS.

Edvins bok : ein elegi

Snu deg

Første gangen jeg fant ham død var på en helt vanlig onsdag. Å være dyrlege innebærer å bestemme over liv og død, og å vite alt om å dempe smerte og avslutte liv. Du lurer ikke meg handler om en far og en datter, om nærhet og avstand til opphavet, om å avslutte liv, og om hva man tar med seg videre og hva man legger igjen i barndommen. Å være datteren til dyrlegen kan innebære å hjelpe til med å operere dyrene, og å dra på hjemmebesøk hos dyreeierne. Det kan innebære å dykke etter krabber og å ta inn alt levende rundt seg. I romanen Du lurer ikke meg handler det også om å tidlig lære seg å stryke medhårs, å sjekke hvor store pupillene til pappa er i dag, og å være redd for å finne ham død på ekte. Mens hun vokser og ser seg selv utenfra, blir hans verden mindre og mindre.

Du lurer ikke meg

Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det? De rørte aldri ved hverandre, kjærtegn, det var ingen ømhet mellom dem. Mamma syntes pappa var sentimental, patetisk og ynkelig og samtidig var hun redd for ham. Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.

Bli hos meg

Når moren får slag og mister evnen til å gå, styre følelser og huske fortiden, setter det i gang et ras av følelser hos datteren. Så lenge hun kan huske har moren vært syk og ufør, og livet hennes har vært styrt av smerter og begrensninger. Hvorfor frykter hun morens død så sterkt, når hun ikke en gang kan si at hun er glad i henne? Mens moren beveger seg mot døden, rydder datteren i barndomshjemmet. Der finner hun lister over ting som moren gjerne ville fortelle henne dersom hun skulle bli bort noen gang. Dette er en roman om å miste noen før de dør, og om å savne noe som aldri har vært. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvis jeg skulle bli borte en gang

"Alma gikk til kirkegården og la seg ned på gravflekken som jeg hadde fått utlevert. Det var en isende kald vinterdag og hun krøp sammen på den frosne jorda, tenkte på da vi lå sammen inni magen til mamma. Det kan kanskje også kalles å sørge?" Alma og Edit er tvillingsøstre. Edit spiser ikke, hun forsvinner i skogen, hun går på isen før den er trygg, og nitten år gammel dør hun. Noen år senere reiser Alma tilbake til huset i skogen hvor hun og Edit i perioder vokste opp. Der venter fosterfaren Askild og en vanskelig beslutning. "Syke søster" handler om sykdom som spiser de levende, og om døde som har noe de vil fortelle.

Syke søster

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Da Steffen Kverneland var 18 år gammel, tok faren sitt eget liv. Denne selvbiografiske tegneserien tar for seg hvordan farens selvmord påvirket forfatteren, både i tiden etterpå og senere i livet. Kverneland eksperimenterer med bruk av familiefotografier, og spenningen i tekst og bilder brytes tidvis opp av humor. Kverneland er blant Norges mest anerkjente tegnere innen serieformatet; særlig kjent for «Munch» (2013), som er oversatt til elleve språk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

En frivillig død

Lignende bøker: