«Å være flere» viderefører språk og motiver fra Steinar Opstads tidligere utgivelser, som for eksempel far-sønn-forholdet. Men hva skjer med jeget når faren dør? Hva representerer far i sitt fravær? Kan døden til og med by på nye muligheter for jeget? Som det heter i et av diktene: «Døden er at jeg har blitt / ett menneske mindre og ett mer». Snarere enn å konstatere sorgen spør diktene hva sorg og tap er, alvorlig og underfundig, men ikke uten humor. Mot sorg er også imaginasjonen - diktet og diktningen - en vital motkraft, og det samme er kjærligheten. Opstad skriver eksistensielle dikt, som rommer så vel personlige og politiske som metafysiske dimensjoner.

Dikt

Å være flere

Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker. Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner. Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid. «Knallsterk, traumatisk familiekrønike ... Men hva er det som gjør at jeg opplever boken som en rørende og stor leseopplevelse? Å lese om disse brennemerkete barna, men som voksne skiller seg ut fra de ubesluttsomme, alkoholiserte mennene, fordi de omstiller seg og stiller krav, skaper likevel et lys i denne tussmørke romanen. For det motstridende i Stridsbergs prosa er at den er varm, selv med det knivskarpe blikket på livets skrøpelighet.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Vakker og tragisk familiehistorie. (...) ... en melankolsk og blendene roman om en bedrukken familiehistorie ... Stridsberg beskriver hjerteskjærende alkoholismens destruksjon, ikke minst slik den observeres fra barnas side. Hun får oss til å kjenne på det ambivalente lyset og varmen som alkoholen skaper, det som tidlig fester seg hos barna når foreldrene åpner flaskene. (...) En vakker, tragisk roman.» Ragnar Misje Bergem, Vårt Land «Stridsbergs empatiske, estetiserande, og delvis mørke måte å skrive fram einsemd og erfaringar av tap på, er ein av grunnane til at ho er ein av dei forfattarane eg set høgt i skandinavisk samtidslitteratur.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Strandlektyre for melankolikere og svermere. Sara Stridsberg er usedvanlig god til å skildre stemninger, selv om de fleste går i moll. Metaforene, om det nå dreier seg om døde hvaler som skyller i land på stranden, eller teater grupper som setter opp teater stykker av Anton Tsjekhov, sitter som de skal.» Knut Hoem, NRK «Kanskje er det like greit å la den kompetente Sara Stridsberg servere deg familiehemmeligheter fra de mørkeste krokene, med dunlette sveip fra språkets øverste hylle. (...) Sara Stridsberg har enda en gang løftet de elendige inn i lyset. Gjennom forfatterens språk puster de på oss, noen ganger så sterkt at det føles som en lettelse å komme ut av fortellingen.» Turid Larsen, Dagsavisen «Hun står som en åpenbar inspirasjonskilde for lesere og andre skrivende. Samtidig kan jeg ikke komme på noen forfattere som egentlig ligner. Stridsberg er, ja, solitær. (...) Hun klarer å stå helt på innsiden av, og snakke fra, et sted der alt er tapt og ødelagt. Det blir for tamt å omtale dette som en «sjelden evne». Det står mer for meg som et slags kall, som et stykke på vei handler om å gi stemme til stemmeløse, et språk til dem som er frarøvet det. (...) Hun lar kjærlighetens lys og voldens realitet få eksistere samtidig, uten at det ene usynliggjør det andre. Det er i seg selv en stor litterær bragd.» Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen

Farvel til Panic Beach

Dette er en rørende historie om en families jakt på sin mor, og om lengslene og hemmelighetene moren har gått og båret på. Familien er på besøk i Seoul når moren blir borte. Barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender tilbake til landsbyen for å vente. Imens forteller hvert av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren, og leseren får etter hvert ta del i et større mysterium: Hva vil det egentlig si å være mor? Var hun lykkelig? Romanen er dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene. 

Ta vare på mamma

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

mor snakker til meg slik jeg snakker til meg selv og til min egen datter jeg ligner mer og mer på moren min alle sier det nesten som søstre tenker jeg tenker nei vil ikke være søster med mor For hvert år som går, blir aldersforskjellen mellom mor og datter visket ut. Til slutt er begge gamle, sammen. Hva skjer da med mor-barn-relasjonen? I "Ringer mor" møter vi en kvinne og hennes gamle mor. Diktsyklusen sirkler rundt jegets forhold til moren og forholdet mellom mødrene bakover i den danske, høyborgerlige morsslekten. Det ville barnet jeget bar i seg som liten, dukker frem igjen i et forsinket opprør mot en mor hun både lengter etter og vil være fristilt fra - og som det er umulig å forestille seg at en dag skal være borte.

Ringer mor

Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

De urolige

Du lurer ikke meg handler om en far og en datter, om nærhet og avstand til opphavet, om å avslutte liv, og om hva man tar med seg videre og hva man legger igjen i barndommen. Den første gangen jeg fant ham død, var på en helt vanlig onsdag. Å være dyrlege innebærer å bestemme over liv og død, og å vite alt om å dempe smerte. Å være datteren til dyrlegen kan innebære å sette sprøyte på hunden i klinikken i kjelleren, og å være med på hjemmebesøk når et dyr er sykt. Det kan innebære å dykke dypt etter krabber sammen og å ta inn alt levende rundt seg. Mira lærer seg tidlig å stryke medhårs, å sjekke hvor store pupillene til pappa er i dag og å kjenne på redselen for å finne ham død på ekte.

Du lurer ikke meg

Da Jules' foreldre mister livet i en bilulykke, blir han og de to søsknene plassert på internatskoler. Mens de vokser opp, vokser de også fra hverandre. Vi følger Jules i den sakte oppløsningen av søskenbåndene, gjennom ungdomsår til voksenliv. Da de tre søsknene møtes igjen som voksne, er de vidt forskjellige mennesker som har hatt svært ulike livsforløp. Men minnene fra hendelser i barndommen, snører dem fremdeles sammen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ut av ensomheten

Steffen Kvernelands dypt personlige tegneseriebok «En frivillig død», kretser om faren og farens selvmord, da Kverneland var 18 år, og hvordan det har påvirket hans liv. Ved siden av  Kvernelands fremragende tegnekunst har boka dynamisk og nyskapende bruk av familiefotografier. Fremstillingen er nær og sterk, til tider med en befriende humor.
Steffen Kverneland (f. 1963) ble i 2017 tildelt den høythengende Svenska Serieakademiens internationella pris for sitt samlede forfatterskap. For «Munch» (2013) mottok han som første tegneserieskaper Brageprisen i kategori sakprosa. "Munch" er oversatt til 11 språk.

"Det er så klokt, så mesterlig utført .... et dypt rystende verk".
Terningkast 6.
Jon Rognlien, Dagbladet

En frivillig død

Flere år etter morens død åpner han dagboken hennes. Den hun kalte nattboken og som hun ga ham da hun var blitt en eldre kvinne. Du kan gjøre hva du vil med den, sier hun, lese den, eller ikke lese den. Hun skrev den da han var barn. Han tok imot, men ville egentlig ikke. Han hadde for lengst stengt henne ute fra sin verden.

«Mor om natten» er et kvinneportrett og et selvportrett: en rystende, nær og dypt personlig roman om to som lever et liv sammen uten å kjenne hverandre. Begge lengter etter tilhørighet, begge kjemper med mørke krefter. Niels Fredrik Dahl skriver om arv og ensomhet i denne lysende skildringen av barndom, familie, kjærlighet og avhengighet. Hva skjer når alt går i stykker? Morens dagbok blir en dør inn til et opprivende og skjørt forsonende erindringsarbeid

Neste
Bok

Mor om natten

Lignende bøker: