Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

«Dette blir ein annleis sommar», sa ho til ungane sine. Dei dro til fjellet mens mannen vart i byen for å bygge om leilegheita. Sonen Edvin skulle fylle sju etter sommaren, og gledde seg til å få sitt eige rom. To dager før dei skulle dra frå hytta, fekk Edvin vondt i hovudet. Nokre timar seinare var han død. Attende står ein rådlaus familie. Kva skjedde egentlig med Edvin? Kor er han no, og korleis kan dei leve vidare på ein god måte etter dette? Snu deg er skriven av ei mor som prøver å finne fram i kaoset gjennom året etter at sonen døydde, og eit forsøk på å skrive Edvin fram. «Edvin var ein gut som levde i augeblikket. Han gledde seg til bursdagen sin. Han var ein livsnytar. Vi leiter etter mønster i fortida, som om det som hende Edvin var forutbestemt, som om det låg der heile tida. Som om tilfeldigheiter ikkje finst.» «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. ... jeg håper virkelig at mange leser den og finner den frem igjen for å lese den på nytt. Snu deg er en rystende, knusende bok, skrevet for alle som noen gang har elsket.» Preben Jordal, Aftenposten «Noen bøker slår inn i deg. Som når en mor skriver om det aller verste som kan skje, å miste et barn. Tungens skildring av et barn, sin egen sønn, har en varme og detaljrikdom som gjør inntrykk. Leseren blir med i de vare og smertefulle huggene fram og tilbake, i en litterært velproporsjonert bok, i et vakkert nynorsk.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5) «Therese Tungen har vel fortjent fått strålende kritikker for sine novellesamlinger. Men Edvins bok er hennes sterkeste utgivelse til nå.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Nært rystende og vakkert om å miste et barn. (...) Med en hyperrealistisk fortellerstil har forfatter Therese Tungen skrevet en sterk roman om det å miste et barn.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (5 hjerter) «Den store styrken til Snu deg er at den artikulerer den kaotiske, ufiltrerte sorgen fra det første sjokket og inn i den matte hverdagen, slik Tungen opplevde den, samtidig som den også løfter blikket og reflekterer over hva et barns død gjør med de som sitter igjen, og ikke minst hva en sørgende trenger.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Therese Tungens klagesang over tapet av sønnen Edvin er blitt et unikt dokument om sorg. (...) Teksten beveger seg med mot og utholdenhet. (...) Therese Tungen har en særegen sans for detaljer, samtidig som hun i boka er i stand til å løfte blikket.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Viktig om sorg, storslått om kjærlighet. 'Snu deg. Edvins bok' etterlater leseren med en dyp følelse av kjærlighet. (...) Her lykkes forfatteren i å skrive utvungent om noe virkelig stort.» Jonas Hansen Meyer, NRK «Snu deg er vond å lese, men òg vakker og varm. (...) Ho skriv om alt, og løfter opp temaet sorg på ein måte som gjer det relevant for lesaren sjølv om dei færraste av oss har røynsler som er så smertelege. Som bokmeldar kan eg ikkje anna enn å takke for følje gjennom eit smertefullt landskap. For nokon er landskapet litt kjent, men det er likevel godt ikkje å vera åleine. Og denne ferda har framfor alt varme i seg. Og stor kjærleik.» Halvor Torgersrud, Gudbrandsølen Dagningen «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. Heller enn å fortelle leseren hva hen skal føle, tar Tungen utgangspunkt i sine egne følelser og observasjoner og skaper denne boken som et rom man kan gå inn i.» AFTENPOSTEN, ÅRETS TI BESTE BØKER 2022

Edvins bok : ein elegi

Snu deg

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om et kvinnedrap

Faen ta deg

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Det har skjedd verre ting i utlandet

«Det blir vanskelig, forstår jeg, ja umulig, men jeg får ta det som jeg vanligvis har gjort det det siste året, når jeg har arbeidet skjønnlitterært med tekster basert på min egen hukommelse. Om hva jeg faktisk husker, ja, som dukker opp fra glemselens fortrengte slør, å begynne med begynnelsen, og ta det skritt for skritt, inntil det stanser, og så forklare hvorfor jeg ikke kan fortsette, men avslutter det slik det nå er blitt, i skrivelsens øyeblikk, som er torsdag 28. juli 2022.» Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.

Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger : roman

Endelig! Lykken

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid.  Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Pabbi

Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

Brock Turner fikk en dom på bare seks måneder etter at han ble funnet skyldig i å ha forgrepet seg på Chanel Miller på Stanford-universitetets område. Han ble tatt på fersk gjerning, det var aldri noen tvil om at han faktisk hadde utført handlingene han var blitt tiltalt for.

Millers navn ble ikke offentliggjort under rettssaken, men da hun postet vitneutsagnet sitt på BuzzFeed under fullt navn gikk den øyeblikkelig viralt og hun ga navnløse offer en stemme.

Ved å fortelle sin historie setter Miller søkelyset på et system som beskytter overgriperne heller enn ofrene, et system som svikter de mest sårbare. Det er rystende å lese hennes lavmælte, men direkte og åpenhjertige skildring av hva som skjedde med henne før og etter overgrepet.

Du skal vite hvem jeg er en en modig og smertefullt ærlig fortelling om et skambelagt tema. Chanel Millers ord har allerede gitt støtet til en forandring.

En biografi

Du skal vite hvem jeg er

En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Sammen med faren og broren sitter han gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter. Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid og kjærlighet.

Morsdager

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Neste
Bok

Ingenting skal skje deg

Lignende bøker: