Ta imot er en lek med selvbiografien. I korte tegneseriekapitler følger vi barnet, gutten, ynglingen og figuren Lars Fiske (tegneserieskaperen in spe), med ulike bilde- og fortellertekniske sjangre/løsninger, og med utgangspunkt i kunstnerens eget stiluttrykk.

Ta imot

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

En familiesaga om drukkenskap

Pabbi

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

I «Sannheten som forener oss» forteller visepresident Kamala Harris sin egen historie. Og hun deler sine tanker om kjerneverdiene som hun mener bør forene menneskene i et samfunn, og hvordan hun selv har jobbet for å finne frem til og brukt disse i sitt eget virke. Kamala Harris er datter av innvandrerforeldre som møtte hverandre i borgerrettighetsbevegelsen. Hun vokste opp i et lokalsamfunn i Oakland, California hvor sosial rettferdighet var en kjerneverdi. Dette utgangspunktet har influert Harris gjennom hele karrieren, fra tiden som distriktsadvokat i San Francisco til jobben som senator. I boken ser hun på de store utfordringene USA står midt oppi. Med bakgrunn i egen erfaring og innsikt, samt ideene til hennes egne inspirasjonskilder, målbærer Harris tanker om en felles kurs for forandring i en dypt splittet nasjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

En amerikansk reise

Sannhetene som forener oss

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

Kim vokser opp som Jehovas Vitne i en norsk vestlandsbygd under strenge tøyler. Faren blir støtt ut av menigheten mens Kim fortsatt er liten, og han flytter til København. Han blir for Kim et symbol på frihet og vidsyn, og 17 år gammel rømmer han til faren i København. Faren er langt fra det glansbildet Kim har skapt. Han bor sammen med Svend, og allerede etter et par dager begynner et seksuelt misbruk av sønnen som skal vare i årevis. Kim utdanner seg til sykepleier og ønsker seg så langt vekk som mulig fra skammen. Han reiser til Grønland og fortellingen videre handler om Kim og det moderne Grønland med tilfeldig sex, fyll, vold og dop. Etter hvert blir Kim en ekte Kalak, en ekte grønlender. Omtalen er utarbeidet av BS.

Erindringsroman

Kalak

"En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen. Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? Denne boken er historien om en flukt."

Monique flykter

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Neste
Bok

Hunger

Lignende bøker: