Kaninen har stått opp er en dypt original utforskning av nevromangfold og samfunnets syn på annerledeshet

Autistiske journaler

Kaninen har stått opp

Etter å ha solgt jazzbaren sin i 1982 for å vie seg helt til skrivingen, begynte Haruki Murakami å løpe for å holde seg i form. Ett år senere hadde han fullført et sololøp fra Aten til Marathon. Siden den gang har han løpt i minst ett maraton hvert år, deltatt i utallige løp og skrevet den ene kritikerroste boken etter den andre. I denne usedvanlig nære og personlige boken reflekterer Murakami over hvilken rolle løpingen har spilt for livet og skrivingen hans. Hva jeg snakker om ... er et medrivende stykke litteratur som forener reiseskildringen, treningsloggen og personlige minner med innsikter om litteraturens og skrivingens vesen. Med løpingen som innfallsport får vi høre om det avgjørende øyeblikket da han forsto at han måtte bli forfatter, om hans lidenskap for gamle jazzplater, om triumfer og skuffelser, og om hvordan det å bli femti uvegerlig begynner å påvirke løpetiden hans.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping

I «Sannheten som forener oss» forteller visepresident Kamala Harris sin egen historie. Og hun deler sine tanker om kjerneverdiene som hun mener bør forene menneskene i et samfunn, og hvordan hun selv har jobbet for å finne frem til og brukt disse i sitt eget virke. Kamala Harris er datter av innvandrerforeldre som møtte hverandre i borgerrettighetsbevegelsen. Hun vokste opp i et lokalsamfunn i Oakland, California hvor sosial rettferdighet var en kjerneverdi. Dette utgangspunktet har influert Harris gjennom hele karrieren, fra tiden som distriktsadvokat i San Francisco til jobben som senator. I boken ser hun på de store utfordringene USA står midt oppi. Med bakgrunn i egen erfaring og innsikt, samt ideene til hennes egne inspirasjonskilder, målbærer Harris tanker om en felles kurs for forandring i en dypt splittet nasjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

En amerikansk reise

Sannhetene som forener oss

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid. Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Pabbi

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

Ta imot er en lek med selvbiografien. I korte tegneseriekapitler følger vi barnet, gutten, ynglingen og figuren Lars Fiske (tegneserieskaperen in spe), med ulike bilde- og fortellertekniske sjangre/løsninger, og med utgangspunkt i kunstnerens eget stiluttrykk.

Ta imot

Om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis. I "Innanfor. Utanfor" fortel Stine Hanssen Brattland historia si om å mislykkast i utdanning og arbeid utan å forstå kvifor. Trass i at ho var gåverik og motivert, opplevde ho fleire nederlag som førte til ein årelang kamp gjennom NAV-systemet. Først i vaksen alder fekk ho diagnosen autisme, noko som blei ei forklaring på utfordringane ho hadde møtt, og som til slutt blir redninga. I boka deler ho erfaringane frå å leve utanfor samfunnet sine rammer og fortel om korleis diagnosen har opna dører til å forstå seg sjølv betre. Utanfor, innanfor er ei sterk og ærleg forteljing om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis.

Men alltid autist

Innanfor. Utanfor

Så lenge annerledeshet finnes, vil den alltid tale med en motsetningsfull tunge. Snakke i munnen på seg selv. Avbryte, protestere og slå knyttneven i bordet. Forsøke å overtale verden om at den fortjener å bli hørt. Samtidig som den også, livredd, prøver å gjemme seg under det samme bordet. Setter munnkurv på seg selv. I angst for å bli avslørt. I personlige og undersøkende essays skriver Synne Sun Løes om adopsjon og identitet. Hun tar utgangspunkt i så vel egne erfaringer som adoptert, som faglitteratur og den offentlige samtalen. Temaene som blir belyst favner bredt, fra fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfolds-trenden», krenkelseshysteri og koreansk hevnkunst, til mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Hvordan ta eierskap til egne erfaringer som adoptert og «annerledesbarn» uten å bli beskyldt for å gå inn i en offerrolle? Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens egne biologiske foreldre? Hvordan overleve i en verden som stadig forsøker å spytte en i ansiktet? Forfatteren nærmer seg disse spørsmålene med både undring, humor og alvor, og retter også et kritisk blikk på samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.

Neste
Bok

Hunger

Lignende bøker: