Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

Det foregår en vielse i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen er en eldre fetter. De neste årene lever tenåringsjenta som gift hver helg, og da hun begynner på videregående, må hun flytte sammen med ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun for livet og klarer å varsle norske myndigheter. Store deler av familien hennes arresteres, og kort tid etter dømmes de til fengselsstraff i det som kalles den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta hasteflyttes til den andre siden av landet og får skjult identitet. Hennes nye navn blir Daniella. Hvordan kunne dette foregå - i Norge, i vår samtid? Hvor kan du rømme når din nærmeste familie ikke vil hjelpe deg? Og hvordan kommer du levende ut av en ungdomstid preget av skam overgrep og trusler? 1178 netter er Daniellas historie og samtidig en nådeløs nærstudie av æreskultur i fri dressur, fortalt av Daniella selv til Marte Spurkland.

Historien om et tvangsekteskap

1178 netter

J.D. Vance har vokst opp i et fattig arbeiderklassemiljø preget av nasjonalisme, rusproblemer og høy arbeidsledighet. I «Hillbillyens klagesang» beskriver han sin egen klassereise, men også de strukturelle og kulturelle barrierene som møter mange av dagens fattige. Hvordan oppleves sosial og regional degenerering når man er født med fattigdommens lodd rundt halsen? Boka er en rapport fra dagens USA, men samtidig en generell refleksjon over det som venter ethvert samfunn dersom konsekvensene av økte forskjeller i befolkningen ikke blir tatt på alvor. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi om en familie og en kultur i krise

Hillbillyens klagesang

I Warsan Shires første diktsamling blir vi introdusert for en jente som mangler en omsorgsperson og snubler seg sin egen vei til å bli en voksen kvinne. Shire trekker inn erfaringer fra sitt eget liv og livene til sine kjære, i tillegg til erfaringer fra flyktninger og immigranter, mødre og døtre, svarte kvinner og tenåringsjenter. Disse bråkete livene er fulle av musikk og tårer og suraer, av parfyme og blod og jasmin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet

Da hun var liten, introduserte bestemoren Marit for søtsaker som løsningen på vonde følelser. Senere i livet førte vanskelige opplevelser til at hun spiste mer og ble større, samtidig som selvfølelsen ble mindre. Hele livet har Marit vært tjukk. Hun prøvde lenge det meste av radikale dietter og slankemetoder – uten å lykkes. Nå har hun bestemt seg for å slutte å slanke seg og heller spør seg om hvor all skammen egentlig kommer fra. Hvorfor er det å være tjukk en grunn til å være ulykkelig? I denne boken blir vi med Marit Røste inn i en skarp, sår og humoristisk utforsking av egen historie. TJUKK er en mørk komedie om forakten for tjukke mennesker, og om hvor vanskelig det kan være å insistere på at kroppsstørrelsen ikke skal definere hvem du er.

Føkk skammen!

Tjukk

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg snakkar om det heile tida

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

I «Sannheten som forener oss» forteller visepresident Kamala Harris sin egen historie. Og hun deler sine tanker om kjerneverdiene som hun mener bør forene menneskene i et samfunn, og hvordan hun selv har jobbet for å finne frem til og brukt disse i sitt eget virke. Kamala Harris er datter av innvandrerforeldre som møtte hverandre i borgerrettighetsbevegelsen. Hun vokste opp i et lokalsamfunn i Oakland, California hvor sosial rettferdighet var en kjerneverdi. Dette utgangspunktet har influert Harris gjennom hele karrieren, fra tiden som distriktsadvokat i San Francisco til jobben som senator. I boken ser hun på de store utfordringene USA står midt oppi. Med bakgrunn i egen erfaring og innsikt, samt ideene til hennes egne inspirasjonskilder, målbærer Harris tanker om en felles kurs for forandring i en dypt splittet nasjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Sannhetene som forener oss

Lignende bøker: