Ring shout, or Hunting ku kluxes in the end times

J.D. Vance har vokst opp i et fattig arbeiderklassemiljø preget av nasjonalisme, rusproblemer og høy arbeidsledighet. I «Hillbillyens klagesang» beskriver han sin egen klassereise, men også de strukturelle og kulturelle barrierene som møter mange av dagens fattige. Hvordan oppleves sosial og regional degenerering når man er født med fattigdommens lodd rundt halsen? Boka er en rapport fra dagens USA, men samtidig en generell refleksjon over det som venter ethvert samfunn dersom konsekvensene av økte forskjeller i befolkningen ikke blir tatt på alvor. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi om en familie og en kultur i krise

Hillbillyens klagesang

Andre del i tegneserien om Enola Holmes basert på bøkene til Nancy Springer. 14 år gamle Enola Holmes er detektiv og lillesøster til den berømte mesterdetektiven Sherlock Holmes.For å gjemme seg for brødrene har Enola tatt navnet Ivy Meshle og jobber med å finne savnede personer. Når Dr. John Watson dukker opp for å få hjelp til å finne Enola blir det hele litt komplisert. Enola er ekspert på forkledninger og poserer som flere forskjellige personer mens hun leker ett katt og mus-spill med Sherlock. Tegneserie/spenning for mellom-/ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mysteriet med den venstrehendte dame

Valgdager følger livshistorien til en privatinvestor fra Grorud. Romanen er tuftet på seks stortingsvalg og i hver del står en leilighet, et hus eller en hytte sentralt. Og en kvinne. Hvordan kan man nå høyt opp og langt fram når man egentlig er utrygg og vil holde seg skjult for verden? Kan man grunnlegge sin rikdom på en femøring man har fått av Landsfaderen? Valgdager er en utviklingshistorie, en roman om penger, politikk og livsvalg. Om et land som har gjennomgått en formidabel utvikling, men som på toppen av pyramiden synes å famle, og ikke lenger å vite hva det skal sikte mot.

Valgdager

USA og Europa er i endring. De demokratiske institusjonene er under press, totalitære tanker er igjen blitt dagligdagse. I løpet av forrige århundre kollapset flere europeiske demokratier takket være fascisme, nazisme og kommunisme. Historien gjentar seg ikke, men vi kan ta lærdom av den, mener Timothy Snyder. Vi er ikke bedre eller smartere enn dem som levde før oss, men vi kan lære av feilene de begikk. «Om tyranni» er en håndbok om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å beskytte demokratiet. Nora Krug, skaperen av Heimat, står bak illustrasjonene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om tyranni

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

Etter at kommunens nest rikeste kvinne blir funnet død på Bastøferga, utkommanderes politietterforsker Are Nyquist tilbake til hjembyen Moss, mot sin vilje. Drapsofferet hadde arvet flere hjørnesteinsbedrifter, som alle var blitt solgt og nedlagt. Siden hadde hun brukt all sin tid på veldedighet og frivillig arbeid. Hvem ville drepe henne, og lå det en dypere mening bak? Hva skjer med en liten norsk industriby når industrien forsvinner, samtidig som byen bare vokser? Hvorfor går røyken fra byens siste fabrikkpipe rett opp, selv om sønnavinden sliter i husveggene? Hvorfor dør noen ting langsomt og umerkelig, mens andre raskt og uforklarlig? Moss er en postindustriell krim om en samfunnsorden i oppløsning, og om en mann som skammer seg uten helt å forstå hvorfor.

Moss

Tvedt viser blant annet hvordan et politisk lederskap som tidligere satset alt på å promotere Norge som fredsnasjon, har avvist å trekke noen lærdom av ødeleggelsen av Libya. Han går også kritisk gjennom en del av debatten rundt sin bok Det internasjonale gjennombruddet, som ble en av de mest diskuterte fagbøkene i Norge de siste tiårene. Og hvilke tenkemåter var det som gjorde det mulig for det helsepolitiske lederskapet å innføre de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» er virus som ikke kunne slås ned? Boken diskuterer også hvordan Europas viktigste vannkraftland kunne få skyhøye strømpriser og ble vannlandet som heller ville gå over bekken etter vind. Og ikke minst trekker den frem hvordan store og til dels mytiske fortellinger om verdenshistorien har påvirket vårt syn på både samtiden og framtiden. Underveis bruker Tvedt sitt uavhengige, kritiske blikk til å avdekke tenkemåter og verdensbilder som har skapt noen av de mest sentrale paradoksene i moderne norsk historie. Flere av funnene er både oppsiktsvekkende og absurde, men boken er likevel balansert. Målet er ikke fordømmelse, men forståelse. Samlet gir Tvedt leseren et innblikk i samtidens dominerende perspektiver og blindsoner. Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024 er derfor uomgjengelig for alle som vil forstå tiden vi lever i.

Tekster 2016-2024

Norske tenkemåter

Grensen mot Russland er blitt en grense mellom krig og fred. Gjennom tre måneder har Nils Rune Langeland reist fra Kirkenes i nord til Georgia i sør, og skrevet en personlig og essayistisk reiseskildring med historiske dypdykk i et nytt grenseland. Fortiden lever i nåtiden i uberegnelige sammenhenger. I Frihetens grense analyserer historiker Nils Rune Langeland den eksistensielle utryggheten som har oppstått i Europa, og undersøker hvordan nåtiden er koblet til historie og geografi. Dette er en essayistisk reise i både fortid og nåtid, i et landskap der identitet er et spørsmål om frihet eller død. Med tog, buss og haik hos tilfeldige mennesker han møter, har Langeland reist gjennom 17 land som alle må forholde seg til den nye trusselen fra øst på ulike måter. Reisen bringer oss også over grensen til Ukraina, inn i krigens territorium.

En reise langs Natos nye frontlinje

Frihetens grense

Blekingegadebanden er danskenes svar på Nokas-ranerne, og dokumentaren har skapt store overskrifter i hjemlandet. Den handler om en gruppe på sju unge menn som begikk alvorlig kriminalitet med et politisk venstreorientert formål. Den alvorligste forbrytelsen var drapet på en politimann i 1988, der de fikk med seg et utbytte på over 10 millioner. Historien starter på slutten av 60-tallet, og vi finner interessante linker til både Norge og Sverige.

Neste
Bok

Politisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Politisk