I 1970 etablerte den amerikanske sekten Children of God (Guds barn) seg i Skandinavia med sin blanding av dommedagsprofetier og frigjort seksualitet. 18 år gamle Håvard Lillethun fra Bergen var blant dem som lot seg forføre. Han ble et aktivt medlem av sekten, og misjonsvirksomheten skulle ta ham til India, Nepal og Thailand. I førti år levde Håvard og familien i tråd med sektens strenge regler. Samfunnet utenfor besto av fiender, og Guds barn var de utvalgte. Tvang, ydmykelse og manipulasjon var vanlige hersketeknikker, og sex ble brukt som virkemiddel i rekrutteringen av nye disipler. Etter omsider å ha brutt med sekten, skulle det ta Håvard mange år før han innså omfanget av manipuleringen han hadde vært utsatt for, og før han kunne begynne på veien tilbake til seg selv.

Min reise ut av en lukket sekt

Et Guds barn

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

En velstående familie befinner seg midt i et arveoppgjør. Det står om to sommerhytter, som foreldrene ønsker å selge for en lav pris til to av sine døtre. Men det finnes to barn til, en bror og en søster som delvis har brutt med familien. Nå melder de seg likevel på arveoppgjøret. Under diskusjonene om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme følelser i sving. Den handler om familiehistorien. Hva er årsaken til at familien har blitt splittet? Omtalen er utarbeidet av BS.

Arv og miljø

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

Da hun var liten, introduserte bestemoren Marit for søtsaker som løsningen på vonde følelser. Senere i livet førte vanskelige opplevelser til at hun spiste mer og ble større, samtidig som selvfølelsen ble mindre. Hele livet har Marit vært tjukk. Hun prøvde lenge det meste av radikale dietter og slankemetoder – uten å lykkes. Nå har hun bestemt seg for å slutte å slanke seg og heller spør seg om hvor all skammen egentlig kommer fra. Hvorfor er det å være tjukk en grunn til å være ulykkelig? I denne boken blir vi med Marit Røste inn i en skarp, sår og humoristisk utforsking av egen historie. TJUKK er en mørk komedie om forakten for tjukke mennesker, og om hvor vanskelig det kan være å insistere på at kroppsstørrelsen ikke skal definere hvem du er.

Føkk skammen!

Tjukk

Born a crime

Det er julaften og Edouard er på vei hjem fra besøk hos venner da han blir antastet av en ung mann. Edouard er sliten og vil helst hjem, men blir likevel fascinert, så han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Dette tilsynelatende spennende møtet ender med voldtekt og mordforsøk, en natt som skal endre hele Edouards liv. «Voldens historie» er en selvbiografisk roman om vold. Hvor kommer den fra, og hvordan genererer samfunnets vold mot enkeltmennesker igjen vold mot andre mennesker? Omtalen er utarbeidet av BS.

Voldens historie

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

En familiesaga om drukkenskap

Pabbi

Romanen "Makta" handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Makta

Kim vokser opp som Jehovas Vitne i en norsk vestlandsbygd under strenge tøyler. Faren blir støtt ut av menigheten mens Kim fortsatt er liten, og han flytter til København. Han blir for Kim et symbol på frihet og vidsyn, og 17 år gammel rømmer han til faren i København. Faren er langt fra det glansbildet Kim har skapt. Han bor sammen med Svend, og allerede etter et par dager begynner et seksuelt misbruk av sønnen som skal vare i årevis. Kim utdanner seg til sykepleier og ønsker seg så langt vekk som mulig fra skammen. Han reiser til Grønland og fortellingen videre handler om Kim og det moderne Grønland med tilfeldig sex, fyll, vold og dop. Etter hvert blir Kim en ekte Kalak, en ekte grønlender. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Kalak

Lignende bøker: