Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Ein roman om den store kjærleiken og om korleis brå død og dragning mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar. Romanen blei lansert på tysk hausten 2003, og Petra Kollros i Südwest Presse skreiv følgjande: "Eigenrådig og inntrengjande gir Jon Fosse oss det ingen annan forfattar i dag kan."

Det er Ales

så reiser en varmere gravgjennom luften gjessene dreier sakte med vinden våtmarkene skinnerog saltet trekkes fra buken ved fjærekrysser hjorten mudderminnet tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Tilhørighetstersklene

Stjålet venn er en sorgmodnet diktsamling, om en nær venn som døde brått og uventet.

Stjålet venn

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Dikt

Små flammer er det nå overalt

Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Jeg vil våkne til verden

Munn mot tømmeret skildrar ein far som blir borte, og eit eg som forsøker å finne fram i verda i dette fråværet. Landskapet er heftig og omskifteleg: Frå jordskorpa som sprekk under døyande dyr, til regn på det trettande døgnet. Men innimellom finst det òg parentesar av sommar, med kortslege gras i frukthagen og ripsflekkar på shortsen. Svanhild Amdal Telnes si tredje diktsamling blandar sorg og livsglede i ei rekke konsentrerte dikt, som til saman blir ei forteljing om kva ein far etterlèt seg.

Munn mot tømmeret

Å bake brødet, å tenne i ovnen, å se barna vokse, å miste en som er umistelig. Hun er i middelalderen. I langdiktet Middelalderen tar den voksne kvinnen et barn på hver arm og forlater huset, lar døra stå ulåst i tilfelle noen skulle komme og trenge tak over hodet. Som hun sier til barna: vi trenger et tak over livet nå. Sammen drar de tre ut i naturen, sover i gresset, følger bekkefar, går under stjernebilder, kommer til havet. Middelalderen er en utforskning - i sorg, i samhold, i rim og regler og mulige ritualer. Utenfor den lille familiens sirkel fins en større sirkel der naturen er i endring, og der krig bryter ut i Europa.

Langdikt

Middelalderen

Jens Ole Jansen er en tidligere konsertpianist som lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Hans datter Evelyn forsvant da hun skulle seile ut til den avsidesliggende øya Foula vest for Shetland. Været i området var bra, og hun var en erfaren seiler. Båten ble funnet, men hun var borte. Jansen fortviler over ikke å vite hva som skjedde. Han oppdager at datteren var opptatt av skjebnen til en nederlandsk performancekunstner – Bas Jan Ader – som forsvant da han skulle krysse Atlanteren aleine i en liten seilbåt som del av et prosjekt han kalte På søken etter det mirakuløse. Etter hvert innser Jansen at det kan være en forbindelse mellom datterens forsvinning og Bas Jan Aders. Han våkner gradvis til nye innsikter da han får tilbud om å spille en klaverkonsert etter mange års fravær fra konsertpodiet. Musikken trekker ham inn i både fortid, nåtid og framtid, og han blir langsomt i stand til å forsøke å si det som ikke kan sies. Anmelderne mener: «For i den kyndige, detaljerte omtalen av de ulike verkene som framføres fra konsertpodiet, aner man et kunstnerisk credo. Ved hjelp av et Steinway flygel, råd fra en dødsmaske av gips og mektig musikk skapt av geniet Bach eller andre klassiske komponister kommer hovedkarakteren nå i kontakt med de anelsene, emosjonene, hemmelighetene som han forgjeves har forsøkt å fange i språket.» Jan Zahl, Stavanger Aftenblad «Hånes er en sjeldent god forteller (…) Musikk er et stikkord i romanen, ikke bare som et tema i selve fortellingen, men også i den språklige fremstillingen. Her møter vi både forfatteren Hånes og musikeren.» Audun Mosevoll, Dagen

Det kan jeg ikke si

Korte, gripende dikt om sorg.

Et ektepar er på ferie i utlandet da mannen brått faller om på en restaurant.

Med korte dikt forteller Åse Ombustvedt kvinnens historie om sorg og å finne veien videre i livet.

Før var det oss så forsvant du

Hvor ble det av meg da?

Jeg vandrer i skogen

Jeg ligger under dyna

Jeg tvinner på en hyssing

Holder hardt rundt en kopp

Før den navnløse fortelleren ble født mistet moren en jentebaby som bare fikk leve i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til søsteren hun aldri møtte, men som likevel alltid har vært en del av familien. Gjennom en liste med hvite ting gir hun innhold og verdi til det korte livet: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hvit

Lignende bøker: