Stjålet venn er en sorgmodnet diktsamling, om en nær venn som døde brått og uventet.

Stjålet venn

Dette er en diktsamling om sorg, forsoning, og en søken etter frihet. Diktene spør seg hvordan man kan akseptere å ha blitt forlatt, hvor man skal vende seg når en mor har tatt livet sitt, og hvordan man kan erkjenne det uerkjennelige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Den tidligere konsertpianisten Jens Ole Jansen lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Datteren Evelyn forsvant da hun skulle seile over til øya Foula vest for Shetland. Båten ble funnet, men hun var sporløst borte. Blant datterens etterlatte papirer finner han historien om en nederlandsk performancekunstner som forsvant på samme måte da han seilte alene over Atlanteren i forbindelse med et prosjekt han kalte: På søken etter det mirakuløse. Jansen innser at det kan være en forbindelse mellom hans og datterens forsvinning, og drar til Shetland for å finne mulige svar. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det kan jeg ikke si

"Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene" er en lyrisk roman om tre generasjoner kvinner. De har bodd under samme tak, hatt nære bånd, og barndommen har vært fri. Nå er moren død, og datteren er knust. Hun arbeider i hagen, stikker spaden i jorda, men hukommelsen er ikke slik den var. Og på dataskjermen lyser en digital hage opp planter som egentlig ikke kan krysses. Omtalen er utarbeidet av BS.

Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene?

Boken er en samling meditasjoner over sorg, smerte og savn, med utgangspunkt i blå – den mest melankolske fargen. Forfatteren skrev bokens 240 prosastykker over en treårsperiode, der hun forsøkte å komme over et avsluttet forhold, mens hun pleiet en venn som led av arm- og benlammelser. Prosastykkene er poetiske, utprøvende og formidler forsøk på å gjøre sorgen til en prosess. Omtalen er utarbeidet av BS.

I blått

På ein kyrkjegard i februar vert eit barn gravlagt. Øyvor var sjuk heile sitt korte liv. Snøen fell over grava, over dei som står rundt og over orda og minna. Omtalen er utarbeidd av BS.

Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne. Johanne leier et rom i et hvitt hus på landet. Nesten uten å merke det glir hun inn i et forhold til Mikael, mannen som bor der. Det utvikler seg til en livslang kjærlighet. Med forholdet følger Mikaels datter, hans ekskone og det spesielle landskapet som omgir dem. Sytten år senere sitter Johanne alene i huset og begynner å skrive fortellingen deres, mens dagene blir kortere og høst beveger seg over i vinter. Sent på dagen er en roman om kvinnekroppens sykluser, om frykten for å miste den man elsker og om kjærligheten til øyeblikket. En fintfølende og kraftfull skildring av de trådene som binder oss til et sted og til hverandre.

Sent på dagen

Før den navnløse fortelleren ble født mistet moren en jentebaby som bare fikk leve i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til søsteren hun aldri møtte, men som likevel alltid har vært en del av familien. Gjennom en liste med hvite ting gir hun innhold og verdi til det korte livet: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hvit

Lignende bøker: