18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være. Ressurssterke foreldre, enebolig i Bærum. Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube - alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk - ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

En innsideberetning fra lukket avdeling

Er jeg på jorden som de sier

Mille er en ung jente som sliter med å balansere de ulike rollene som student, venn og datter. Hun får et nært vennskap til Amalie som er medpasient på en psykiatrisk behandlingsinstitusjon. Men begge har et sterkt følelsesliv, og balanserer på en hårfin grense mellom å leve og å ville dø. Rakel Lima Fjelltvedt debuterer med denne romanen. Hun studerer til sykepleier, og har selv opplevd psykiatrien fra begge sider, både som pasient og ansatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hent meg en ny dag

Martha har siden barndommen opplevd at det er noe galt med henne, hun vet bare ikke riktig hva det er. Mannen hennes, Patrick, kan ikke se noe galt. Han sier at alle har noe de sliter med. Før de giftet seg fortalte Martha at hun ikke ville ha barn. For Patrick spiller det ingen rolle. Han sier at det viktigste for ham er å gjøre Martha lykkelig. Problemet er bare at han går det ikke til. Men når Martha først greier å komme til bunns i hva som feiler henne, spiller det ingen rolle lenger. Og den eneste måten å gå videre på er å stoppe og elske, og starte fra null. Omtalen er utarbeidet av BS.

En vegg av lykke

Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Ernest Hemingways gjennombruddsroman, som utkom første gang i 1926, handler om den fortapte generasjon amerikanere – de som mistet sin ungdom under første verdenskrig. På 1920-tallet møter Lady Brett Ashley og Jacob Barnes hverandre i Paris. De to tilhører en gruppe kunstnere, journalister og bohemer som tilsynelatende – men bare tilsynelatende – lever et sorgløst og muntert liv.

Og solen går sin gang

I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang. Elva er et annet sted er en bildefortelling fra de siste årene med tømmerfløting på Glomma. Med utgangspunkt i et unikt bildemateriale har Rasmussen komponert en historie som bearbeider og dramatiserer minner fra arbeidet som fløter. Fotografiene er annotert av Rasmussen og akkompagneres av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960. Elva er et annet sted er den første boka i serien Verdenskunst - hverdagskunst, som utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv og redigeres av Ellef Prestsæter.

Bilder fra tømmerfløting på Glomma

Elva er et annet sted

Synes du kanskje det var litt vakkert å oppleve noe så viktig som gjensidig destruksjon sammen med en du var glad i du også? En mor går metodisk til grunne i sitt eget hjem, med sønnen som eneste vitne. Jeg vet ikke, jeg var ikke der er en sjangeroverskridende tekst full av sårbarhet og kraft. En fortelling fra en lys leilighet på Haugerud som gradvis blir mørkere.

Jeg vet ikke, jeg var ikke der

Joar Løyning jobber på institutt for astrofysikk ved universitetet i Oslo. Dagene hans er preget av rutiner, han lever et liv hvor alt har sin bestemte plass. En dag ser han noe ikke noe menneske er ment å skulle se. Han forsøker å få det til å passe inn i virkeligheten slik han kjenner den, men det går ikke, det er som om den kjente tilværelsen har begynt å slå sprekker. Da en ny stjerne en kveld viser seg på himmelen, er Joar en av få som aner hva det kan dreie seg om, og for å få det bekreftet, legger han ut på en reise som til slutt tar ham til et sted som ikke finnes på noe kart.Jeg var lenge død er en roman om en verden i rask forandring, der det vitenskapelige verdensbildet uthules innenfra og den menneskeligeeksistensen må bli forstått på nye måter.

Jeg var lenge død

Tyrkia er i rask forandring, men for fortelleren i Tezer Özlüs roman kan det ikke gå fort nok. Hun vokser opp i Istanbul på 1950-tallet. Så snart hun er i stand til det, forlater hun det patriarkalske hjemlandet og reiser gjennom Europa, på intens søken etter frihet, kjærlighet, et liv i lykke. «Barndommens kalde netter» foregår i en brytningstid: mellom fattigdom og modernitet, patriotisme og opprør, tradisjonell kyskhet og åpen seksualitet. Gjennom en beretning som svinger sømløst i tid og sted og mellom erfaringer, stiger det frem et klart og kraftfullt portrett av en kvinne som vil leve. Romanen utkom i 1980 og regnes som et sentralt verk i den moderne tyrkiske litteraturen. Nå utgis den for første gang i norsk oversettelse.

Neste
Bok

Barndommens kalde netter

Lignende bøker: