Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Dette er en faktabok om stank og godlukt. De fleste av oss tåler vår egen svette, tåfis og promp bedre enn andres. Dessuten sies det at man husker bedre med nesa enn med øynene. Her kan man lese om mat som stinker, men som mange liker, om blomster som dufter for å tiltrekke seg insekter, samt om dyr som skiller ut vond lukt for å skremme bort fiender. I tillegg gis det et hint om hvordan det luktet på slottet i Versailles i sin tid. "Lesebra" er en serie for de helt ferske leserne. Bøkene har korte linjer og lite tekst på hvert oppslag. Fortellingene er både morsomme, skumle og spennende, og har mange illustrasjoner. Sakprosa for småskole-/mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stinkende fakta

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Marie-Laure bor i Paris sammen med sin far, som er låsemester ved det naturhistoriske museet. Når den lille jenta blir blind som seksåring bygger faren en naturtro miniatyr av nabolaget for at datteren kan memorere det med hendene og finne veien hjem på egenhånd. Noen år senere okkuperer nazistene Paris. Marie-Laure og faren flykter til kystbyen Saint-Malo, og med seg har de en svært verdifull juvel. Men er det den ekte edelstenen, eller bare en kopi? Uansett er hensynsløse nazister på jakt etter den. I en tysk gruveby vokser Werner opp på barnehjem. Han har en utpreget teknisk begavelse som gir ham innpass i Hitlers brutale ungdomsorganisasjon. Hans oppdrag blir å knuse motstandsfolk i Europa. I Saint-Malo skal Marie-Laures og Werners skjebner komme til å flettes inn i hverandre.

Alt lyset vi ikke ser

Se på henda dine: Så forberedt på det som skal komme uten å vite det sjøl. Så fulle av minner om ting de kan røre, at det skal bli den minste sak å flytte henda fra jorda til nakken, fra gresset til halsen, fra mosen til kinnet, til munnen, så mjuke, så klare for å gripe noe annet enn steinen under vannet, bytte grønske mot hud. Ei ung jente opplever sin første forelskelse, en trang til å ta vare på og en trang til å ta i munnen. Jenta blir observert av slekta si, ei slekt som også bebor mora hennes, og mora hennes igjen: ei uendelig rekke av mødre som mumler, roper og raser opp igjennom kroppen, og som ikke vil gi hverandre fred. I Ting du kan røre leker Sara Li Stensrud med horrorsjangeren. Hun rører ved urgamle forestillinger om slekters gang og slekters tvang, om utstøtthet, opprør og ensomhet. Om ei kjærlighetshungrig slekt av mødre som tvinner sitt blodstenkte bånd gjennom generasjonene. Det er klaustrofobisk og vilt. Sorgtungt og sanselig. Ei splintra familiefortelling full av lengsel og skrekk. Ting du kan røre er en roman som suger krafta si fra poesien og mytene, for å nærme seg den sannheten om oss som bare dikt og forbannet løgn kan sette oss på sporet av.

Ting du kan røre

“Late dagar, ville netter" kom ut første gongen i 1977. Boka følgjer ei kvinne i Los Angeles gjennom ti kapitler med reiser, rus, solnedgangar og eit breitt spekter av menneske. Her får ein møte forfattarar, druedyrkarar, basketballspelarar, sosietetsfolk og filmstjerner. Omtalen er utarbeidd av BS.

Late dagar, ville netter

I "Haugtussa" utfaldar Arne Garborg seg lyrisk i dikt som byggjer på danserytmar, salmar og stev. I sentrum står Veslemøy, eller Haugtussa, som folk kallar henne. Ho er ei jente som har kontakt med ei anna verd, som ser "det dei andre ikkje kan sjå". Men Veslemøy er og ei lys levande ungjente som vi møter i kvardagssyslar, i heimen eller på fjellbeite med dyra. Sentralt står soga med guten som svik henne. Med stor språkkunst fangar Garborg poesien som ligg i brytninga mellom den trauste røynda og trolldansen i huldreheimen.

Haugtussa

I "Brød og melk" skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren - og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat - og å lage rispudding så datteren vil smake. "Brød og melk" er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.

Brød og melk

Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart. Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold. å glede seg over sin egen kropp er som å trekke pusten gjennom alle porene i huden.

Den tredje

Det er krevjande å vere vaksen. Tilia strevar med å finne plassen sin blant desse ansvarlege menneska, som til dømes kjærasten Adrienne, som er så sikker på alt. Planter, derimot, dei er det enklare å omgi seg med. Med nok føde veks dei og blømer. Når Adrienne ymtar frampå om barn, er det eit tre Tilia mest av alt vil ha, ein liten rosehagtorn. Rosehagtornen er ei sorgmunter skildring av den tornefulle vegen inn i vaksenlivet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Sanselig

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Sanselig