Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. [II]. I skyggen av piker i blomst

En maidag i 1919 gikk Sigrid Undset av toget på Lillehammer skysstasjon. Hun var midt i livet, 37 år gammel og mor til Anders på seks år og Maren Charlotte på snart fire. Dessuten var hun gravid med barn nummer tre, med termin allerede i august. Hun kom reisende alene. Bjerkebæk ble hennes hjem resten av livet. Der gikk hun i gang og forvandlet den golde, steinete tomta til en frodig og kompleks hage, til både nytte og glede. Hele sitt liv hadde hun drømt å gjøre dette. Da hun fikk statens diktergasje, brukte hun hele summen på plantejord. Arbeidet med å skape hagen var hardt, men snart vokste det fram en idealverden rundt de gamle tømmerhusene hvor hun levde og skrev. I Sigrid Undsets hage tar deg med inn i hagen på Bjerkebæk, forteller historien om hvordan Undset dyrket, sådde, gravde og skapte sin egen drømmeverden der. Den undersøker hvordan hagen, dette levende kunstverket, speiler Undsets indre liv. Innenfor de tykke tømmerveggene på Bjerkebæk satte hun seg ned og skrev bøkene om Kristin Lavransdatter. Det må ha vært noe ved dette stedet som fikk hennes forfatterskap til å folde seg ut i sin fulle bredde. Kanskje var det nettopp arbeidet med hagen?

I Sigrid Undsets hage

Sidonie-Gabrielle Colette (1873–1954), best kjent som Colette, var en fransk forfatter, journalist, skuespiller og mime-artist. Bøkene om skolejenta Claudine og romanene Chéri og Gigi regnes som de mest kjente verkene hennes. Colette var berømt og beryktet i sin samtid på grunn av sitt frittalende vesen og skandaløse liv. La naissance du jour, eller Demringen, er en selvbiografisk roman fra 1928 som omhandler temaer som kjærlighet i moden alder, mor/datter-forhold og kvinners aldring; alt skildret i et særegent, poetisk språk med en provokatørs skarpe blikk. Handlingen utspiller seg på Côte d’Azur en sommer sent på 1920-tallet. Colette er nyskilt og bor i et lite hus i Saint-Tropez. Hun nyter naturens mange skiftninger, og til selskap har hun hunden og kattene sine. Naboen, møbeltapetsereren Vial, og en ung kvinne, Hélène Clement, forstyrrer idyllen på hver på sin måte når et trekantdrama oppstår. Colette tenker mye på moren sin, som er til stede i romanen gjennom utdrag av brevene hun skriver til datteren, og på hvordan det er å leve uten en mann for første gang i livet. Forfatteren er i overgangsalderen; hva innebærer det? Som noen-og-femtiåring var Colette verken akterutseilt eller ulykkelig, tvert imot så hun på denne livsfasen som frigjørende for skaperkraften og sinnet."En av tilværelsens store banaliteter, kjærlighetslivet, er på vei ut av livet mitt. Morsinstinktet er en annen stor banalitet. Når vi har lagt disse bak oss, går det opp for oss at alt det øvrige er morsomt, variert og mangfoldig."

Demringen

“Late dagar, ville netter" kom ut første gongen i 1977. Boka følgjer ei kvinne i Los Angeles gjennom ti kapitler med reiser, rus, solnedgangar og eit breitt spekter av menneske. Her får ein møte forfattarar, druedyrkarar, basketballspelarar, sosietetsfolk og filmstjerner. Omtalen er utarbeidd av BS.

Late dagar, ville netter

I "Haugtussa" utfaldar Arne Garborg seg lyrisk i dikt som byggjer på danserytmar, salmar og stev. I sentrum står Veslemøy, eller Haugtussa, som folk kallar henne. Ho er ei jente som har kontakt med ei anna verd, som ser "det dei andre ikkje kan sjå". Men Veslemøy er og ei lys levande ungjente som vi møter i kvardagssyslar, i heimen eller på fjellbeite med dyra. Sentralt står soga med guten som svik henne. Med stor språkkunst fangar Garborg poesien som ligg i brytninga mellom den trauste røynda og trolldansen i huldreheimen.

Haugtussa

Marie-Laure bor i Paris sammen med sin far, som er låsemester ved det naturhistoriske museet. Når den lille jenta blir blind som seksåring bygger faren en naturtro miniatyr av nabolaget for at datteren kan memorere det med hendene og finne veien hjem på egenhånd. Noen år senere okkuperer nazistene Paris. Marie-Laure og faren flykter til kystbyen Saint-Malo, og med seg har de en svært verdifull juvel. Men er det den ekte edelstenen, eller bare en kopi? Uansett er hensynsløse nazister på jakt etter den. I en tysk gruveby vokser Werner opp på barnehjem. Han har en utpreget teknisk begavelse som gir ham innpass i Hitlers brutale ungdomsorganisasjon. Hans oppdrag blir å knuse motstandsfolk i Europa. I Saint-Malo skal Marie-Laures og Werners skjebner komme til å flettes inn i hverandre.

En roman

Alt lyset vi ikke ser

Jamaica, våren 2002: I løpet av en formiddag får vi følge et ungt par og deres historie, fra de første prøvende møtene til den uunngåelige avskjeden da hun må forlate ham og reise hjem til Europa. Den første boka er en kjærlighetsroman der øyas brutale fortid og spørsmålet om makt og underkastelse former de elskendes skjebne mer enn de vil innrømme. Men først og fremst handler den om de avgjørende øyeblikkene i livet og valgene man må ta. Og om minnene, som i likhet med tidevannet bølger fram og tilbake gjennom årene.

Den første boka

Stinkende fakta følger opp morsomme og lettleste Blodige fakta, Hårete fakta og Falske fakta. Disse bøkene er et funn for ferske, nysgjerrige lesere som liker litt sprø fakta. Denne gangen handler det altså om stank og godlukt. Hvorfor tåler vi for eksempel vår egen svette, tåfis og promp bedre enn andres? Og stemmer det at vi husker bedre med nesa enn med øynene? I denne boka kan du også lese om mat som stinker, men som mange elsker, om blomster som dufter for å tiltrekke seg insekter, og om dyr som skiller ut vond lukt for å skremme bort fiender. Og ikke minst får du en anelse av hvordan det luktet på slottet i Versailles i sin tid (Hint: Det stinket!). Boka er fargesprakende illustrert av Jenny Jordahl. «Stank altså! Denne vesle faktaboken vil garantert smake den yngre garde». Mette Bleken, Hardanger Folkeblad

Stinkende fakta

Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart. Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold. å glede seg over sin egen kropp er som å trekke pusten gjennom alle porene i huden.

Den tredje

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Neste
Bok

Sanselig

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Sanselig