M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvenske dikt

Hjerteskog

I "Haugtussa" utfaldar Arne Garborg seg lyrisk i dikt som byggjer på danserytmar, salmar og stev. I sentrum står Veslemøy, eller Haugtussa, som folk kallar henne. Ho er ei jente som har kontakt med ei anna verd, som ser "det dei andre ikkje kan sjå". Men Veslemøy er og ei lys levande ungjente som vi møter i kvardagssyslar, i heimen eller på fjellbeite med dyra. Sentralt står soga med guten som svik henne. Med stor språkkunst fangar Garborg poesien som ligg i brytninga mellom den trauste røynda og trolldansen i huldreheimen.

Haugtussa

Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Norske skoger

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt.

Dikt

Var det grønt

Se på henda dine: Så forberedt på det som skal komme uten å vite det sjøl. Så fulle av minner om ting de kan røre, at det skal bli den minste sak å flytte henda fra jorda til nakken, fra gresset til halsen, fra mosen til kinnet, til munnen, så mjuke, så klare for å gripe noe annet enn steinen under vannet, bytte grønske mot hud. Ei ung jente opplever sin første forelskelse, en trang til å ta vare på og en trang til å ta i munnen. Jenta blir observert av slekta si, ei slekt som også bebor mora hennes, og mora hennes igjen: ei uendelig rekke av mødre som mumler, roper og raser opp igjennom kroppen, og som ikke vil gi hverandre fred. I Ting du kan røre leker Sara Li Stensrud med horrorsjangeren. Hun rører ved urgamle forestillinger om slekters gang og slekters tvang, om utstøtthet, opprør og ensomhet. Om ei kjærlighetshungrig slekt av mødre som tvinner sitt blodstenkte bånd gjennom generasjonene. Det er klaustrofobisk og vilt. Sorgtungt og sanselig. Ei splintra familiefortelling full av lengsel og skrekk. Ting du kan røre er en roman som suger krafta si fra poesien og mytene, for å nærme seg den sannheten om oss som bare dikt og forbannet løgn kan sette oss på sporet av.

Ting du kan røre

På jorda er vi glimtvis vakre er eit brev frå ein son til ei mor som ikkje kan lese. I brevet skriv han fram ei familiesoge som strekk seg frå Vietnam til Connecticut, og som avdekkjer sider ved livet hans som mora aldri har hatt kjennskap til tidlegare. Romanen er ei utforsking av den skjøre, men svært sterke kjærleiken mellom mor og son. Samstundes granskar han rase, klasse, vald og historieforteljingas heilande eigenskapar.  Ocean Vuong er fødd i Saigon, Vitenam, men er no busett i USA. Han debuterte med den kritikarroste diktsamlinga Natthimmel med kulehòl. Omtalen er utarbeidd av BS

På jorda er vi glimtvis vakre

Personene i romanen er i tjueårene, og de har alle sine hemmeligheter, lengsler og et ønske om tilhørighet. De er forelsket, og de er fortvilet. Vi befinner oss i Oslo på 2010-tallet. I sentrum av fortellingen står Theodor. Han er en ung student som forsøker å finne seg til rette i voksenlivet. Akkurat nå består livet av kollokvier, det å lære seg å drikke whisky og å møte medstudenter over en IPA. Det ingen vet er at Theodor er homofil. Ingen må få vite om det, og han selv fortrenger det så godt han kan. Men da han møter Ulrik, er det noe i ham som endrer seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg tror du hadde likt Ulrik

Elliot Page's selvbiografi er en gripende fortelling om den lange veien han har gått for å finne seg selv. Elliot Page ble verdenskjent med hovedroller i «Juno» og «Inception». Som 33-åring, i desember 2020, kom han ut som trans på Instagram. I sin første bok forteller Elliot Page historien om hva som reddet ham gjennom denne overgangen. Om å vokse opp i den kanadiske havnebyen Halifax, om å vokse opp i Hollywood, et miljø som er besatt av tradisjonelle kjønnsroller. Om å oppdage sin egen tabubelagte seksualitet og den dype skammen over egen kropp. Om traumatiske overgrep, og om fantastiske suksesser. Om å finne sin egen identitet og den pågående reisen til seg selv. En bok med urovekkende skjønnhet og med politisk kraft.

Min historie

Pageboy

Se for deg at du/ flyter mellom to sannheter, skriver M. Seppola Simonsen i sin nye diktsamling, og at denne vektløse, utsatte posisjonen gjør deg usann. Tenk deg så en kroppsløs kropp, et ordslått språk. Og prøv å forklare hva og hvem du er, til en verden som ikke ønsker deg forklart. Diktsamlingen Den tredje utfordrer sitt eget språk til å finne - og omfavne - en tredje posisjon, mellom han og hun, mellom rett og rett, mellom makt og natur. En tredje posisjon truet av vold og utestengelse og hat og navnløshet. Vi ser og har sett det, gang på gang. Poeten prøver å gjøre noe med det. Ved å finne fryd, og skjønnet, og styrke i samhold. å glede seg over sin egen kropp er som å trekke pusten gjennom alle porene i huden.

Neste
Bok

Den tredje

Lignende bøker: