Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Små flammer er det nå overalt

Skogsinteriør med rev og andre dikt preges av nøkterne og innsiktsfulle gjengivelser av naturens væren og kretsløp. Her finner vi små allegoriske skildringer og presise, haikulignende strofer. I Mona Høvrings avklarte, elegiske poesi er språket nedtonet og stillferdig, men på samme tid fylt av eventyrligheter og trøst.

Skogsinteriør med rev og andre dikt

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

En kvinne som har oppnådd gigantisk suksess gjennom sosiale medier reiser verden rundt for å møte fansene sine. Hun er overveldet av det nye språket og den ukjente sosiale etiketten i det hun kaller “portalen”, og hun sliter med en overbevisning om at et stort antall stemmer bestemmer over tankene hennes. Nye eksistensielle trusler melder seg: klimaendringer, økonomisk krise, en ensomhetsepidemi og en navnløs diktator. Plutselig kommer to meldinger fra moren hennes og bryter gjennom kaoset. Hun skriver “Noe har gått galt” og “Hvor fort kan du komme deg hit?”, og virkeligheten kolliderer med de mer og mer absurde tilstandene i portalen. Omtalen er utarbeidet av BS.

No one is talking about this

Å strekke seg etter kunnskap, nesten nå noe, men også innse at nesten er ... livet. Og at det ikoniske Eplet kan se ut på mange måter, og gjøres til ens eget. Dette er et debutarbeid som er kjennetegnet av stor integritet, skarpe bilder, sterkt intellekt, lekent, overraskende.

Eplet, nesten

I denne essaysamlingen utforsker Yoko Tawada det grenseløse og det begrensende i språket. Som tysktalende japaner bosatt i Berlin, får hun en unik mulighet til å observere to virkeligheter, både den japanske og den tyske, som en utenforstående. Tawada ser med tvisyn på europeisk kultur og sitt japanske opphav. Resultatet blir både underfundig og humoristisk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Uten aksent

Boken er en samling meditasjoner over sorg, smerte og savn, med utgangspunkt i blå – den mest melankolske fargen. Forfatteren skrev bokens 240 prosastykker over en treårsperiode, der hun forsøkte å komme over et avsluttet forhold, mens hun pleiet en venn som led av arm- og benlammelser. Prosastykkene er poetiske, utprøvende og formidler forsøk på å gjøre sorgen til en prosess. Omtalen er utarbeidet av BS.

I blått

Blikket i Helene Torvunds første diktsamling er kroppslig, sansenært og tett på bevisstheten, samtidig som det fremhever en sterk forbindelse til det materielle og ikke-menneskelige; fugler, dyr, trær, planter; steder og objekter; steiner, fjell og vann. Gjennom sterkt mettede poetiske bilder, men også lett og uanstrengt, trekkes vi inn i et landskap som til tider er gåtefullt og vakkert, andre steder skremmende mørkt og fylt av varslende toner.

Gust

Julen er en tid for mirakler og hygge, sju slag og glitrende lys. Men det er også en tid for agg og krangler, fødsler og tårer, glede og skuffelser. I denne lyrikksamlingen møter vi familier rundt julemiddagen, Maria som skal føde og ikke skjønner hvordan hun ble gravid, det høystemte og det hverdagslige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Gave

Lignende bøker: