Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Hjemme igjen på gården i Lake District kunne ikke Rebanks slutte å tenke på kvinnen ute i havgapet. Hun var røff, nesten utenomjordisk – men virket likevel merkelig kjent. Etter noen år skriver han til henne og spør om han kan komme tilbake. Ta med arbeidsklær og gode støvler, og kom raskt for helsen min er i ferd med å svikte, svarer hun. Rebanks reiser så nordover for å være med på hennes siste sankesesong. Dette er historien om den sesongen. Det er historien om et unikt og eldgammelt landskap, og om kvinnen som holder det i live. Den følger arbeidet hennes fra å bygge små trehytter som skal beskytte ærfuglene når våren kommer, til gleden over det endeløse sommerlyset, når fuglene legger igjen sitt dyrebare dun. Langsomt begynner Rebanks å forstå at denne kvinnen og hennes verden slett ikke er slik han tidligere hadde trodd. Etter hvert som ukene går, blir det som begynte som en flukt forvandlet til en ekstraordinær leksjon i selverkjennelse og tilgivelse.

Fuglevokteren fra Vega

"Årstidene" gir et bilde av menneskers forhold til årstidene, vær, tid, natur og omgivelser. Gjennom dette skildres en verden som er permanent og forutsigbar, men også i kontinuerlig utvikling og bevegelse. Boka er en opplevelsesbok som gjennom originale sammenstillinger av ord og bilder inspirerer til filosofering. Illustrasjonene er stiliserte og fargesterke, ofte med en nostalgisk og humoristisk tilnærming. Øverst på hver side står et ord som beskriver illustrasjonen. Billedbok for førskolebarn/ungdomstrinnet.

Årstidene

Dette er den første store boka om den tradisjonsrike selbuvotten. Den er framleis like populær og blir strikka av stadig nye generasjonar. Denne boka inneheld kunnskap om kva som trengs for å komme i gang med å strikke vottar i ulike mønster og fargar. Forfatteren presenterer både kulturhistorisk stoff og gir enkel innføring i strikketeknikken. Her er over 30 oppskrifter som gir lesaren framgangsmåten trinn for trinn. Boka har mønsterskjema.

Vakre mønster frå ein norsk strikketradisjon

Selbuvotten

Anslaget antyder utfallet da den yngste av de fem tenåringssøstrene Lisbon kutter pulsårene. Kort tid etter lykkes hun i sine selvmordsplaner. Det er tidlig på 1970-tallet, stedet er en søvnig og konservativ forstad i Michigan. Faren i familien er en spak mann som lever mye i sin egen verden, mens moren er dominerende og kontrollerende. De gjenlevende fire søstrene har allerede liten frihet, og verre blir det etter at eldstejenta Lux er ute hele natten etter skolens avslutningsball. Foreldrene tar dem ut av skolen, og forbyr dem å forlate huset. De blir fullstendig isolert, forbindelsene til omverdenen kuttes, og de nektes impulsene fra en ny og frigjørende tid. (Omtalen er basert på filmatiseringen av romanen.)

Jomfrudød

Eller havet er en roman om å lengte hjem, om hvordan lengselen former blikket, og om valget mellom å bryte eller bli.Legen sier: Du må bare akseptere det.  Du har ingen alternativer. Du må bli boende, være en slags hjemløs i byen du bor i. En hjemløs – i en leilighet – i byen du bor i. Du må kurere nostalgien. Du må vende hjem – et annet sted enn hjemme.Men hvordan, hva er et hjem? Er det leiligheten, er det en benk i en park, er det klærne? Mette Paust-Andersen er født i 1989 i Stavanger. Hun er utdannet ved Skrivekunstakademiet  i Bergen. Eller havet er hennes første bok.

Eller havet

Roskilde er alltid et sted å dra. Særlig for kidsa, men ikke utelukkende. Det er et sted å bli musikalsk oppdatert, festivalt innlosjert og sosialt engasjert. Debutant Linn Strømsborg (f. 1986) er selverklært roskildetjei, hun har vært der fem år på rappen og skrevet ei bok om og fra disse dagene og åra. Vi følger ei jente med tre venner i to telt, fra konsert til konsert, scene til scene, dag til natt og ølbrett til ølbrett. Det er ikke bare fest, så klart, men det er festival, og Strømsborg klarer å fange det både smått nostalgiske og desidert tidløse rommet som hvert år oppstår på ei svær mark i Danmark. Ei lykkebok!

Roskilde

Tenk for en jubel er en lysende fortelling om ungdomsliv, kameratskap og kjærlighet. Petter er 45 år, skilt og bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter. Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.

Tenk for en jubel

"KOFTEBOKEN 2 - den store koftejakten fortsetter" er oppfølgeren til "KOFTEBOKEN - den store koftejakten".

Bøkene har samme størrelse og utførelse, og inneholder store og frodige bilder. Lene Holme Samsøe og Liv Sandvik Jakobsen har igjen plukket frem vakre og gamle mønstre fra den norske og tradisjonelle arven. Denne gangen er det oppskrifter til hele 54 kofter, og de vil passe for både den nybegynnende og den erfarne strikker. Mellom masker og diagrammer, dukker det opp små hyggelige historier om de ukjente designerne bak de gamle mønstrene. Samt inneholder boken tips og gode teknikk-råd.  KOFTEBOKEN 2 er en bok som skal være både til nytte og glede.

Den store koftejakten fortsetter

Kofteboken 2

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Neste
Bok

Nostalgisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Nostalgisk