Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. No forteljast historia om den unge Asles liv, om røyking og drikking, band og slåstkampar, om liv på hybel og gymnas. Han blei fyrst oppdaga då han stilte ut på Ungdomshuset i heimbygda, og i gymnastida møttes Asle og Asle for fyrste gong. Omtalen er utarbeidd av BS.

Septologien. III-V. Eg er ein annan

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Dette er en rørende historie om en families jakt på sin mor, og om lengslene og hemmelighetene moren har gått og båret på. Familien er på besøk i Seoul når moren blir borte. Barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender tilbake til landsbyen for å vente. Imens forteller hvert av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren, og leseren får etter hvert ta del i et større mysterium: Hva vil det egentlig si å være mor? Var hun lykkelig? Romanen er dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene. Den solgte over en million eksemplarer i Korea da den kom i fjor.

Ta vare på mamma

Ein ung gutt veks opp saman med to sysken og ein far som er overtydd pinsevenn og kjent i bygda som velgjerar. Faren blanserer på den skjøre grensa mellom godhjarta galskap og botnlaust mørke, og driver inn i ein alvorleg sinnsliding med eit tragisk utfall. Den unge guten er ein talenfull bridgespelar, og han vernar seg mot den ulykkelege situasjonen med mørk humor og kortspel. Erlend Skjetne blei nominert til Tarjei Vesaas debutantpris 2020 for diktsamlinga Skard. Kleda er gjennomvåte er forfattaren sin debutroman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kleda er gjennomvåte

Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det. I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert. "Den dagen Nils Vik døde" er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Den dagen Nils Vik døde

Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir fødd. Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr. Mellom dei to ytterpunkta i eit menneskeliv, fødsel og død, spenner denne konsentrert komponerte romanen seg ut i stort format. Johannes' liv er formidla ved dei to punkta, i eit språk som skriv seg inn mot inngangen og utgangen av livet. Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes' veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.

Morgon og kveld

April 1911. Gustav Mahler er den største dirigenten og musikeren i verden, og har feiret store suksesser i New York. Nå er den dødssyke komponisten på vei hjem til Europa med dampskipet «Amerika». Mahler har smerter, han har alltid hatt smerter, men han har trosset en kropp som prøver å fortære seg selv. Nå sitter han på soldekket mens dekksgutten pusler rundt ham, og mimrer tilbake til de siste årene, til somrene i fjellet, til datteren Marias død. Og han tenker på datteren Anna, som sitter under dekk og spiser frokost. Og på Alma, hans livs kjærlighet, som gjør ham gal - og som han for lengst har mistet. Det er Mahlers siste reise. Siste sats er en gripende roman om kunstneren som en gammel mann som ser tilbake på livet sitt i krystallklare øyeblikk av skjønnhet, melankoli og anger.

Siste sats

Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. Det er adventstid, og som vanleg blir forteljaren invitert med på feiring hos søstera til grannen Åsleik. Han har alltid takka nei, men dette året takkar han ja. Historiene til dei to Aslane blir fortalt både i notid og fortid, og me får høyre om fjorden, om Asle og søstera, og om ein nabogut som forsvann på sjøen. Dette er første bind av romanverket «Septologien». Omtalen er utarbeidd av BS.

Septologien. I-II. Det andre namnet

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

Chiquitita

Tante Magni skal begraves på øya hun kommer fra. Det er oppdraget hun har gitt seg selv. Med urna i bagasjen reiser hun tilbake til huset hvor hun tilbrakte barndommens somre. I et forsøk på å gjenopprette gammel urett blir hun konfrontert med slekters gang og ugagn, hvor familien i generasjoner har ført en ujevn kamp mot vilkårene de er gitt. Å bryte med dem skal vise seg å være noe av det vanskeligste som finnes. Jenter i trær er en vilter, fandenivoldsk og sanselig fortelling om barn som vokser opp, barn som gjemmes og barn som aldri finnes. Det er en roman om tap og ensomhet, men også om øyeblikkene av oppbrudd og frihet som åpner for et annet liv. Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) debuterte som forfatter i 2021 med den kritikerroste romanen Områder av særlig betydning. Jenter i trær er hennes andre bok.

Neste
Bok

Jenter i trær

Lignende bøker: