William Waters vokste opp i et hus som var tynget av tragedie, med foreldre som så vidt tålte å se på ham og som aldri viste ham kjærlighet. Så da han møter den livlige og ambisiøse Julia Padavano første år på college, er det som om verdenen hans lyses opp. Med Julia kommer familien hennes. Hun og de tre søstrene hennes er helt uadskillelige: Sylvie, familiens drømmer, er lykkeligst når hun har nesen begravet i en bok; Cecelia er en frisinnet kunstner; og Emeline tar tålmodig vare på dem alle. Med familien Padavano finner William en ny tilfredshet, og hvert øyeblikk i huset deres er fullt av kaos og kjærlighet. Men så innhenter mørket fra Williams fortid ham, og setter både Julias planer for fremtiden deres og søstrenes urokkelige hengivenhet til hverandre i fare. Resultatet er at det oppstår en rift i familien som endrer livene deres i flere generasjoner. Vil lojaliteten som pleide å knytte dem sammen være sterk nok til å bringe dem sammen igjen når de trenger det mest? «Hello Beautiful» er en hyllest til Louisa May Alcotts klassiske «Little Women».

Hello beautiful

mor snakker til meg slik jeg snakker til meg selv og til min egen datter jeg ligner mer og mer på moren min alle sier det nesten som søstre tenker jeg tenker nei vil ikke være søster med mor For hvert år som går, blir aldersforskjellen mellom mor og datter visket ut. Til slutt er begge gamle, sammen. Hva skjer da med mor-barn-relasjonen? I "Ringer mor" møter vi en kvinne og hennes gamle mor. Diktsyklusen sirkler rundt jegets forhold til moren og forholdet mellom mødrene bakover i den danske, høyborgerlige morsslekten. Det ville barnet jeget bar i seg som liten, dukker frem igjen i et forsinket opprør mot en mor hun både lengter etter og vil være fristilt fra - og som det er umulig å forestille seg at en dag skal være borte.

Dikt

Ringer mor

Dikta i denne samlinga utforskar kor hardt barndommens grep kan vere på eit vakse menneske. Ein fars sinne, med djupe røter frå generasjonar tilbake, har på mange måtar forma diktar-eget. Ho er òg sint, og redd for å føre vidare den vonde arven til sine eigne barn. Det handlar om å prøve å gi omsorg til – og gi slepp på – det indre barnet ho framleis har i seg.

Vi ville tru

Mange år etter morens død åpner han dagboken hennes. Hun ga den til ham som aldrende kvinne, og sa at han kunne gjøre som han ville med den - lese den, eller la være. Dagboken ble skrevet da han var barn. Han ville egentlig ikke ha den, men tok imot likevel. Hun var for lengst stengt ute fra hans verden. «Mor om natten» er både et kvinneportrett og et selvportrett, en historie om to mennesker som lever et liv sammen uten egentlig å kjenne hverandre. De lengter begge etter tilhørighet, og kjemper begge mot mørke krefter. Det handler om arv, ensomhet, barndom, kjærlighet og avhengighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mor om natten

Tante Magni skal begraves på øya hun kommer fra. Det er oppdraget hun har gitt seg selv. Med urna i bagasjen reiser hun tilbake til huset hvor hun tilbrakte barndommens somre. I et forsøk på å gjenopprette gammel urett blir hun konfrontert med slekters gang og ugagn, hvor familien i generasjoner har ført en ujevn kamp mot vilkårene de er gitt. Å bryte med dem skal vise seg å være noe av det vanskeligste som finnes. Jenter i trær er en vilter, fandenivoldsk og sanselig fortelling om barn som vokser opp, barn som gjemmes og barn som aldri finnes. Det er en roman om tap og ensomhet, men også om øyeblikkene av oppbrudd og frihet som åpner for et annet liv. Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) debuterte som forfatter i 2021 med den kritikerroste romanen Områder av særlig betydning. Jenter i trær er hennes andre bok.

Jenter i trær

Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. No forteljast historia om den unge Asles liv, om røyking og drikking, band og slåstkampar, om liv på hybel og gymnas. Han blei fyrst oppdaga då han stilte ut på Ungdomshuset i heimbygda, og i gymnastida møttes Asle og Asle for fyrste gong. Omtalen er utarbeidd av BS.

Septologien. III-V. Eg er ein annan

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

Chiquitita

Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet de første menneskene på månen. Da Guro Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen. Månelandinga er en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen. Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen. Det som skjer på landejorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.

Månelandinga

Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. Det er adventstid, og som vanleg blir forteljaren invitert med på feiring hos søstera til grannen Åsleik. Han har alltid takka nei, men dette året takkar han ja. Historiene til dei to Aslane blir fortalt både i notid og fortid, og me får høyre om fjorden, om Asle og søstera, og om ein nabogut som forsvann på sjøen. Dette er første bind av romanverket «Septologien». Omtalen er utarbeidd av BS.

Septologien. I-II. Det andre namnet

Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker. Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.

Neste
Bok

Farvel til Panic Beach

Lignende bøker: