Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi! Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.

Skråpånatta

Kransen skildrer Kristins oppvekst. Hun ble som barn trolovet med sønnen på nabogården, men trasser seg til ekteskap med Erlend som hun venter barn med. Dette fører til konflikt med både familie, slekt og kirke. I Husfrue er Kristin blitt mor og husfrue, men livet med Erlend blir ikke slik hun hadde ventet. Vi følger henne gjennom det vanskelige samlivet og på den tunge botsgangen til Nidaros. Korset handler om Kristin som gammel og sliten blir tatt opp som leksøster i et kloster. Endelig får hun fred med seg selv og med Gud.

Kristin Lavransdatter

Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden.

I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.

«Søsterklokkene» er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.

Søsterklokkene

«Mødre i Motvind» er historia om fire generasjoner leilendinger og deres strabasiøse kamp for å holde sulten fra døren, i ei lita grend i Sigdal i Buskerud på 1700-tallet. Sentralt i fortellinga står de sterke kvinnene Birgit i Ålia, datterdattera Kari og hennes datter Helga. Omtalen er utarbeidet av BS.

En fortelling om sterke kvinner på 1700-tallet : roman

Mødre i motvind

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

I den hardfrosne myra utenfor Pajala avdekker en gravemaskin noe som viser seg å være restene av et menneske. Levningene synes å ha ligget der lenge, og sporene leder generasjoner tilbake: til en forgangen og hardere tid da veien gjennom Pajalas enorme skoger skulle bygges. Menneskene i området levde i stor elendighet, i et sterkt klassedelt samfunn. Blant disse er husmannen Eino, kona Saara og de tre barna deres. Da Veiforeningen søker arbeidskraft, øyner de håp om et lysere liv. Samfunnets sterke menn - med Einos egen bror i spissen - gjør imidlertid hva de kan for å holde fattigfolket nede og rive familier i stykker. Samtidig er Sverige i ferd med å forandres for alltid, for i kjølvannet av sult, nød og undertrykkelse følger opprør. Flere tiår senere får en kvinne i Uppsala et av sine tilbakevendende syner. Noe drar henne nordover, til farens oppveksttrakter. Kan det være forfedrenes røster som roper? "Stein i silke" er en rik og forunderlig vev som spenner over nesten hundre år. Med varme og innsikt skildres menneskene, naturen og folketroen i Tornedalen - og de som gikk foran og kjempet for sin plass på jorden.

Stein i silke

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Folk som hater lokalhistorie

Dette er fjerde del av første bok i Kingsbridge-serien. Vi er i England på 1100-tallet. Folk stimer gjennom gater og streder - små og store er på bena for å overvære en henrettelse. Den dømtes gravide hustru sender en grusom forbannelse mot bødlene og løper vekk. Det hviskes at hun heter Ellen, og at hun hører til blant de fredløse. Vi er i middelalderens England med borgerkrig og uro, og møter fredløse og adelige, rikdom og fattigdom, vakre kvinner og sterke lidenskaper. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stormenes tid

«Der det finst fuglar» er eit intenst familiedrama frå ein forblåsen plass på Trøndelagskysten. Johan har forsaka kjærleiken til Hannah for eit ekteskap med prestedottera Marie og ein stilling som fyrvaktar på eit rev to sjømil i havet utanfor bygda Uthaug, der dottera Darling og sonen Valdemar blir tjora fast til fyret for ikkje å blåse på sjøen. Livet er hardt og einsamt. Johan sit i toppen av fyret og grublar, Marie vil helst holde seg i Uthaug. Sonen Valdemar er ikkje riktig i hovudet, og dottera Darling sin hug etter menn driver Johan til å gjere unevnelege ting. I eit nøkternt språk med strimer av humor, maler Maren Uthaug fram ein mørk og urovekkande slektsfortelling. I «Der det finst fuglar» har Maren Uthaug henta inspirasjon frå historier om sin eiga slekt. Omtalen er utarbeidd av BS.

Der det finst fuglar

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Neste
Bok

Og bakom synger skogene

Lignende bøker: